27.07.2013 Views

Et annerledes utseende - Frambu

Et annerledes utseende - Frambu

Et annerledes utseende - Frambu

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Svært isolerte mennesker<br />

kan bli så knyttet til og avhengig<br />

av sine profesjonelle hjelpere at<br />

disse etter hvert blir opplevd<br />

som vennene.<br />

diskriminert. Selv om intensjonene er det<br />

aller beste, kan slike bufferfunksjoner likevel<br />

iblant oppleves som en overbeskyttelse.<br />

Nettverk<br />

Den enkeltes anvendelse av sine kontakter,<br />

gir tre ulike nivå av nettverk (Erikson 1984):<br />

n Det effektive personlige nettverksnivå<br />

n Det tilgjengelige personlige nettverksnivå<br />

n Det utvidede personlige nettverksnivå<br />

Mens det utvidede nettverksnivået er stort<br />

og består av både aktive og aktuelle<br />

kontakter og tidligere, «sovende» kontakter,<br />

utgjør de to andre nivåene personer man har<br />

regelmessig kontakt med. Men hvilket er<br />

mest effektivt for å oppnå en større trygghet<br />

og selvstendighet i kontaktflaten utad i det<br />

kulturelle mangfoldet? Det kan for eksempel<br />

være ubenyttede kontaktressurser i det<br />

utvidede nettverket som er i stand til å<br />

overta funksjoner fra noen i de andre<br />

nivåene.<br />

Svært isolerte mennesker kan bli så<br />

knyttet til og avhengig av sine profesjonelle<br />

hjelpere at disse etter hvert blir opplevd<br />

som vennene. I slike tilfeller er det viktig<br />

å arbeide aktivt med relasjonsbygging og<br />

utvikling av sosiale ferdigheter.<br />

Nøkkelpersoner<br />

I nettverksteorien står begrepet nøkkelperson<br />

sentralt (Attneave 1977). Alle mennesker<br />

er i sentrum i sitt eget nettverk. Nøkkelpersoner<br />

er personer som har mange<br />

kontakter i nettverket, og som står sentralt<br />

både i informasjonsutveksling og handling.<br />

Disse kan både være til hjelp og de kan<br />

forhindre endring. Det er viktig for hoved-<br />

personen å gjøre seg opp en mening om<br />

i hvilken grad han liker eller misliker<br />

nøkkelpersonene i nettverket sitt. Flere<br />

studier viser at negativ interaksjon med<br />

disse fører til økt opplevelse av ensomhet og<br />

depresjon. Av og til kan det derfor være<br />

behov for å endre nettverket sitt på en slik<br />

måte at det plasserer andre nøkkelpersoner<br />

i sentrale roller. Det er lettere å be om<br />

erstatning av en lønnet, profesjonell person<br />

hvis man oppdager at man hindres av en<br />

som har en sentral hjelpefunksjon enn å<br />

endre familie og venners plass.<br />

Familie<br />

Familien er den som gir den mest langvarige<br />

og utholdende innsatsen i hjelpe- og<br />

omsorgsarbeidet (Fyrand 2005). Av og til<br />

forrykkes den naturlige innsatslengden ved<br />

at man trenger mer støtte enn sine<br />

jevnaldrende venner, eller ved at en naturlig<br />

løsrivelse kan utebli. Nøkkelpersoner fra<br />

familien overskygger det profesjonelle<br />

behovet for oppfølging. Jo mer den det<br />

gjelder blir umyndiggjort på egne arenaer,<br />

desto mindre vil han føle at han håndterer<br />

det å presentere seg utad.<br />

Familie og partnere er i tillegg til sine<br />

viktige støttefunksjoner også de som mest<br />

opprettholder en <strong>utseende</strong>relatert opplevd<br />

mistrivsel, for eksempel ved sitt kroppsbilde<br />

eller ansikt (Kerney-Cooke 2002). Anbefalingen<br />

i litteratur som omhandler medfødte<br />

utsendeforandringer er derfor at foreldre og<br />

barn danner en sterk relasjon som tar seg<br />

av utformingen av effektive forklaringsmåter<br />

overfor omverdenen. De bør også finne<br />

måter å forhindre overbeskyttelse, ta seg av<br />

eventuelle plager knyttet til behandling,<br />

forberedelse for nye arenaer, skaffe seg<br />

venner, møte det å bli ertet osv. (Pope<br />

1999). Husk at det fysiske <strong>utseende</strong>t faktisk<br />

bare bidrar med en liten bit av alt det som<br />

skaper en persons selvbilde.<br />

Når det gjelder foreldrenes innflytelse<br />

på forholdet mellom <strong>utseende</strong> og selvbildet<br />

i oppveksten, viser en studie at når foreldre<br />

unngår å omtale <strong>utseende</strong>t vil barnet føle<br />

seg alene med problemet (Bradbury 1997).<br />

I Liossis studie av ungdoms opptatthet av<br />

kroppen sin (2003), skiller en gruppe seg<br />

ut med høy grad av tilfredshet med sitt<br />

<strong>utseende</strong>. Disse forteller om foreldre som<br />

innpoder en verdi knyttet til hvem de er som<br />

mennesker, ikke hvordan de ser ut som.<br />

«My parents taught me it`s the inside of<br />

a person that counts...»<br />

I hvilken grad påvirkes nære omgivelser<br />

av den som er synlig <strong>annerledes</strong> på en<br />

negativ måte? Dette har ikke vært gjenstand<br />

for studier, men med referanse til det<br />

ovennevnte ser vi at nærpersoner som går<br />

inn for å bygge sosial kompetanse og<br />

selvstendige strategier til bruk i vanskelige<br />

møter har mange oppgaver å ta seg av<br />

sammen med den det gjelder. Det handler<br />

om å utvikle strategier og skape motstandskraft.<br />

Å gå inn for dette, innebærer nesten<br />

automatisk et positivt syn på <strong>annerledes</strong>het<br />

og evne til stå opp for seg selv, selv om man<br />

bryter med en <strong>utseende</strong>norm. En så nær<br />

involvering med utfordringene i den andres<br />

liv øker sympati og innlevelse. Det blir<br />

unaturlig å oppfatte noe skamfullt med et<br />

brudd på <strong>utseende</strong>normen.<br />

Når det gjelder søsken, ser vi i studier<br />

fra andre tilstander at søsken ofte tar en<br />

forklarerrolle overfor uvitende andre og<br />

2 3

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!