Et annerledes utseende - Frambu
Et annerledes utseende - Frambu
Et annerledes utseende - Frambu
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Svært isolerte mennesker<br />
kan bli så knyttet til og avhengig<br />
av sine profesjonelle hjelpere at<br />
disse etter hvert blir opplevd<br />
som vennene.<br />
diskriminert. Selv om intensjonene er det<br />
aller beste, kan slike bufferfunksjoner likevel<br />
iblant oppleves som en overbeskyttelse.<br />
Nettverk<br />
Den enkeltes anvendelse av sine kontakter,<br />
gir tre ulike nivå av nettverk (Erikson 1984):<br />
n Det effektive personlige nettverksnivå<br />
n Det tilgjengelige personlige nettverksnivå<br />
n Det utvidede personlige nettverksnivå<br />
Mens det utvidede nettverksnivået er stort<br />
og består av både aktive og aktuelle<br />
kontakter og tidligere, «sovende» kontakter,<br />
utgjør de to andre nivåene personer man har<br />
regelmessig kontakt med. Men hvilket er<br />
mest effektivt for å oppnå en større trygghet<br />
og selvstendighet i kontaktflaten utad i det<br />
kulturelle mangfoldet? Det kan for eksempel<br />
være ubenyttede kontaktressurser i det<br />
utvidede nettverket som er i stand til å<br />
overta funksjoner fra noen i de andre<br />
nivåene.<br />
Svært isolerte mennesker kan bli så<br />
knyttet til og avhengig av sine profesjonelle<br />
hjelpere at disse etter hvert blir opplevd<br />
som vennene. I slike tilfeller er det viktig<br />
å arbeide aktivt med relasjonsbygging og<br />
utvikling av sosiale ferdigheter.<br />
Nøkkelpersoner<br />
I nettverksteorien står begrepet nøkkelperson<br />
sentralt (Attneave 1977). Alle mennesker<br />
er i sentrum i sitt eget nettverk. Nøkkelpersoner<br />
er personer som har mange<br />
kontakter i nettverket, og som står sentralt<br />
både i informasjonsutveksling og handling.<br />
Disse kan både være til hjelp og de kan<br />
forhindre endring. Det er viktig for hoved-<br />
personen å gjøre seg opp en mening om<br />
i hvilken grad han liker eller misliker<br />
nøkkelpersonene i nettverket sitt. Flere<br />
studier viser at negativ interaksjon med<br />
disse fører til økt opplevelse av ensomhet og<br />
depresjon. Av og til kan det derfor være<br />
behov for å endre nettverket sitt på en slik<br />
måte at det plasserer andre nøkkelpersoner<br />
i sentrale roller. Det er lettere å be om<br />
erstatning av en lønnet, profesjonell person<br />
hvis man oppdager at man hindres av en<br />
som har en sentral hjelpefunksjon enn å<br />
endre familie og venners plass.<br />
Familie<br />
Familien er den som gir den mest langvarige<br />
og utholdende innsatsen i hjelpe- og<br />
omsorgsarbeidet (Fyrand 2005). Av og til<br />
forrykkes den naturlige innsatslengden ved<br />
at man trenger mer støtte enn sine<br />
jevnaldrende venner, eller ved at en naturlig<br />
løsrivelse kan utebli. Nøkkelpersoner fra<br />
familien overskygger det profesjonelle<br />
behovet for oppfølging. Jo mer den det<br />
gjelder blir umyndiggjort på egne arenaer,<br />
desto mindre vil han føle at han håndterer<br />
det å presentere seg utad.<br />
Familie og partnere er i tillegg til sine<br />
viktige støttefunksjoner også de som mest<br />
opprettholder en <strong>utseende</strong>relatert opplevd<br />
mistrivsel, for eksempel ved sitt kroppsbilde<br />
eller ansikt (Kerney-Cooke 2002). Anbefalingen<br />
i litteratur som omhandler medfødte<br />
utsendeforandringer er derfor at foreldre og<br />
barn danner en sterk relasjon som tar seg<br />
av utformingen av effektive forklaringsmåter<br />
overfor omverdenen. De bør også finne<br />
måter å forhindre overbeskyttelse, ta seg av<br />
eventuelle plager knyttet til behandling,<br />
forberedelse for nye arenaer, skaffe seg<br />
venner, møte det å bli ertet osv. (Pope<br />
1999). Husk at det fysiske <strong>utseende</strong>t faktisk<br />
bare bidrar med en liten bit av alt det som<br />
skaper en persons selvbilde.<br />
Når det gjelder foreldrenes innflytelse<br />
på forholdet mellom <strong>utseende</strong> og selvbildet<br />
i oppveksten, viser en studie at når foreldre<br />
unngår å omtale <strong>utseende</strong>t vil barnet føle<br />
seg alene med problemet (Bradbury 1997).<br />
I Liossis studie av ungdoms opptatthet av<br />
kroppen sin (2003), skiller en gruppe seg<br />
ut med høy grad av tilfredshet med sitt<br />
<strong>utseende</strong>. Disse forteller om foreldre som<br />
innpoder en verdi knyttet til hvem de er som<br />
mennesker, ikke hvordan de ser ut som.<br />
«My parents taught me it`s the inside of<br />
a person that counts...»<br />
I hvilken grad påvirkes nære omgivelser<br />
av den som er synlig <strong>annerledes</strong> på en<br />
negativ måte? Dette har ikke vært gjenstand<br />
for studier, men med referanse til det<br />
ovennevnte ser vi at nærpersoner som går<br />
inn for å bygge sosial kompetanse og<br />
selvstendige strategier til bruk i vanskelige<br />
møter har mange oppgaver å ta seg av<br />
sammen med den det gjelder. Det handler<br />
om å utvikle strategier og skape motstandskraft.<br />
Å gå inn for dette, innebærer nesten<br />
automatisk et positivt syn på <strong>annerledes</strong>het<br />
og evne til stå opp for seg selv, selv om man<br />
bryter med en <strong>utseende</strong>norm. En så nær<br />
involvering med utfordringene i den andres<br />
liv øker sympati og innlevelse. Det blir<br />
unaturlig å oppfatte noe skamfullt med et<br />
brudd på <strong>utseende</strong>normen.<br />
Når det gjelder søsken, ser vi i studier<br />
fra andre tilstander at søsken ofte tar en<br />
forklarerrolle overfor uvitende andre og<br />
2 3