Kultur - Statistisk sentralbyrå
Kultur - Statistisk sentralbyrå
Kultur - Statistisk sentralbyrå
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Kultur</strong>- og medievaner <strong>Kultur</strong>- og mediebruk samlet<br />
INEMMINI11111•1111, iNNI.11.165110602111119,<br />
Slike tilsynelatende motstridende sammenhenger,<br />
kan bl.a. ha noe med interesse<br />
å gjøre. Det er blant de tilbudene<br />
som er best besøkt og som er best tilgjengelige,<br />
som det også er størst interesse<br />
for, f.eks. idrettsarrangement, bibliotek og<br />
kino. Og blant tilbud som er minst tilgjengelige<br />
og minst besøkt, finner vi også<br />
minst interesse. Dette gjelder bl.a. klassisk<br />
konsert og opera.<br />
<strong>Kultur</strong>interessen er ikke en konstant<br />
faktor, uavhengig av ytre påvirkning.<br />
Sosiale indikatorer som yrkesstatus og<br />
utdanning henger sammen med interesse<br />
for ulike kulturtilbud. De henger også<br />
uten tvil sammen med bruken av kulturen.<br />
Særlig betyr utdanningen mye for<br />
den "seriøse" kulturbruken, opera, ballett,<br />
kunstutstillinger, teater og klassiske konserter.<br />
Statistikken viser at det blant dem<br />
med lavest utdanning er mer enn 50<br />
prosent som ikke har vært på slike kulturtilbud<br />
i løpet av et hr. Blant dem med høy<br />
utdanning er det under 10 prosent. Lignende<br />
tall finner vi i forholdet mellom<br />
arbeidere og høyere funksjonærer. Tar vi<br />
med alle kulturtilbud, også kino og<br />
idrettsarrangement, er skjevheten fremdeles<br />
til stede, om ikke i like stor grad.<br />
Undersøkelsene slår helt tydelig fast at<br />
det er klare sosiale skiller i Norge når det<br />
gjelder kulturbruken.<br />
I tillegg til at det er en tydelig sammenheng<br />
mellom antall kulturbesøk og sosial<br />
status, viser statistikken at det er en<br />
lignende forskjell når det gjelder bruk av<br />
profesjonelle kulturtilbud, dvs. tilbud som<br />
koster mye og som i stor grad blir subsidiert<br />
av det offentlige. Det er uten tvil<br />
personer med høy utdanning og godt<br />
betalte jobber som har mest glede av de<br />
profesjonelle kulturtilbudene. En av tre<br />
arbeidere, men bare en av ti høyere<br />
funksjonærer har aldri vært på verken<br />
opera, ballett eller klassisk konsert.<br />
I tillegg til de rene sosiale forskjellene<br />
kulturbruken viser statistikken at det<br />
også er andre markante demografiske<br />
forskjeller. Det er klare ulikheter i kulturbruken<br />
mellom menn og kvinner. Kvinner<br />
er i større grad kulturbrukere enn menn.<br />
Kvinnene er de som har holdt "tempelet<br />
oppe" ved sin kulturbruk (Lund 1989),<br />
mens mennene i større grad har vært<br />
kulturprodusentene.<br />
Vi finner også forskjeller i kulturbruken<br />
avhengig av aldersgruppe og bosted. Her<br />
kan forskjellene skyldes interesse, men<br />
sosiale faktorer kan også ligge bak.<br />
Når det gjelder kulturbruk og folks økonomiske<br />
situasjon, kan vi slå fast at folks<br />
husholdningsinntekt har sammenheng<br />
med omfanget av deres kulturbruk. Men<br />
har billettprisene i seg selv noen betydning?<br />
Det er kun et lite mindretall som<br />
mener dette, men andelen er større blant<br />
de med lav husholdningsinntekt enn<br />
blant de med høy inntekt. Så dette er et<br />
moment i tillegg.<br />
Til tross for disse skjevhetene i kulturbruken<br />
mellom ulike grupper, kan vi på<br />
grunnlag av undersøkelsene si at det kulturtilbud<br />
vi har i Norge når ut til befolkningen<br />
som helhet? Ser vi på alt som er<br />
definert som kulturtilbud i undersøkelsen,<br />
iberegnet amatørtilbud, idrettsarrangement<br />
og kinoforestillinger, har hver<br />
nordmann i gjennomsnitt vært på over 22<br />
kulturtilbud pr. år. 15 prosent har vært på<br />
under tre tilbud. Ser vi derimot bare på<br />
teater, opera, ballett, klassisk konsert og<br />
kunstutstilling, er gjennomsnittsbesøket<br />
3,8 ganger i løpet av året. En av tre har<br />
ikke vært på et slikt tilbud i det hele tatt<br />
siste år.<br />
Så over til mediebruken. I <strong>Kultur</strong>departementets<br />
mediemelding som kom i 1993,<br />
er disse målsettingene definert:<br />
127