Kultur - Statistisk sentralbyrå

More documents

Recommendations

Info

Kultur- og medievaner Kulturtilbud og kulturbruk videre se hvordan kulturinteresse også kan knyttes til andre sosiale og atferdsmessige faktorer. Men først et generelt overblikk over hvordan interessen for de ulike kulturtilbudene fordeler seg i befolkningen. Av tallene går det tydelig fram at enkelte kulturtilbud fanger større interesse i befolkningen enn andre. Nærmere halvparten av befolkningen er meget eller en del interessert i å ga på idrettsarrangementer og populærkonserter, og i tillegg er omtrent 40 prosent meget eller en del interessert i å gå ph folkebibliotek, kino og museum. Under en fjerdedel er ikke interessert i å benytte slike kulturtilbud. Det er derfor vanskelig å se slike kulturtilbud som er forbeholdt en elite eller en snever kulturell undergruppe i samfunnet. Kunstutstillinger, teaterforestillinger, klassiske konserter og spesielt opera- og ballettforestillinger ser derimot ut til å være av mindre interesse. Nesten tre av fire sier de ikke er interessert i opera- og ballettforestillinger. Utdanning betyr mye for kulturinteressen Denne forskjellen i interesse for de forskjellige kulturtilbudene fordeler seg ikke tilfeldig i befolkningen. Tabell 13 viser sammenhengen mellom en del bakgrunnsvariable og interesse for ulike kulturtilbud. Som nevnt foran er gammakorrelasjonen en størrelse mellom +1 og -1. Jo større positiv sammenheng det er mellom variablene jo nærmere er tallet +1 og jo mer negativ sammenheng jo nærmere er tallet -1. Er tallet nær 0, indikerer det at det er ingen sammenheng mellom variablene. De velutdannede er mer interessert i kultur enn andre. Det gjelder de fleste kulturtilbudene, mest når det gjelder klassiske konserter. Idrettsarrangementene er et helt klart unntak. Interessen for slike arrangement har tydeligvis ingen sammenheng med utdanning. Folks husholdningsinntekt har mindre betydning for kulturinteressen enn utdanning. For alle kulturtilbudene er sammenhengen positiv med inntekten, men likevel så svak at inntekten i seg selv ikke skaper noe avgjørende skille i befolkningen når det gjelder kulturinteresse. Det er stort sett en svak sammenheng også når det gjelder aldersvariabelen, men med noen unntak. Det er en nokså Tabell 13. Gammakorrelasjon mellom interesse for ulike kulturtilbud og ulike bakgrunnsvariable, 1994 Utdanning Alder Husholdningsinntekt Bostedsstrøk Kjønn Klassisk konsert 0,44 0,10 0,14 0,22 -0,19 Kunstutstilling 0,37 0,16 0,14 0,19 -0,36 Ballettforestilling 0,36 -0,06 0,10 0,22 -0,47 Opera 0,36 0,20 0,11 0,22 -0,31 Teater 0,36 0,02 0,15 0,24 -0,41 Bibliotek 0,36 -0,12 0,09 0,04 -0,27 Kino 0,26 -0,49 0,09 0,18 -0,12 Populærkonsert 0,25 -0,28 0,13 0,06 -0,09 Museum 0,25 0,08 0,09 0,07 -0,03 ldrettsarrangement 0,02 -0,27 0,10 -0,09 0,31 49
Kulturtilbud og kulturbruk Kultur- og medievaner tydelig negativ sammenheng mellom alder og interesse for å gå på kino. En viss negativ sammenheng er det også når det gjelder interesse for populærkonserter og idrettsarrangement. Disse kulturtilbudene er i større grad innenfor de unges interessesfære enn de eldres. Heller ikke når det gjelder bostedsstrøk finner vi helt klare utslag. Det er ikke noe kulturtilbud som i særlig grad fanger interessen blant de som bor i storbyen eller på landsbygda. Kvinner har storre interesse for kultur enn menn Når det gjelder kjønn, er menn gitt verdien 1 og kvinner -1. Hvis det bare var kvinner som var interessert i et kulturtilbud, ville altså gammakorrelasjonen bli -1. Tallene sett under ett viser at kvinner stort sett har større interesse for de fleste kulturtilbud enn det mennene har. Spesielt gjelder dette ballett- og teaterforestillinger og kunstutstillinger. Det eneste tilbudet som har en positiv sammenheng, altså hvor menn er mer interessert, gjelder idrettsarrangement. Blir kjønn og utdanning koblet sammen, finner vi spesielt stor forskjell mellom menn og kvinner når det gjelder personer med høyere utdanning av 1-3 års varighet. Her har vi en gammakorrelasjon på -0,60 når det gjelder opera og -0,61 når det gjelder ballettforestillingen -0,55 når det gjelder teaterbesøk, kunstutstilling -0,51 og klassisk konsert -0,50. På den annen side er det også her vi finner den mest positive korrelasjonen når det gjelder menns idrettsinteresse: 0,48. Det er med andre ord i denne gruppen at polariseringen i interesse er størst mellom menn og kvinnen På dette utdanningsnivået finner vi kvinner med lærerutdanning, utdanning innen sosialomsorgssektoren, mens menn i større grad har en 50 teknisk utdanning. Det er med andre ord et ganske stort faglig og yrkesmessig skille, og skille i kulturell interesse mellom menn og kvinner på dette utdanningsnivået. Når vi tar et utvalg og ser ph dem som har vært på et kulturtilbud de siste 12 måneder, finner vi da noen forskjeller kulturinteresse mellom ulike grupper? Vi skulle vente at de med liten interesse ikke oppsøker tilbud og de med stor interesse gjorde det. Dersom interesse er utslagsgivende, skulle vi dessuten forvente at forskjellen mellom gripper forsvant. Dersom forskjellene ikke forsvinner, kan det were fordi bruken også påvirkes av tilgjengelighet eller fordi den er påvirket av sosiale normer som bade gjelder dem som er interessert og dem som ikke er det. Forskjellen mellom kjønn opprettholdes selv om vi bare tar med dem som har besøkt kulturtilbudene siste 12 måneder. Derfor er besøk ikke noen klar og entydig indikasjon i seg selv på at det er stor interesse for å benytte et kulturtilbud. De som har den sterkeste interessen for tilbudet de har besøkt er de som har vært på idrettsarrangement. Hele 36 prosent av dem som har vært på et slikt arrangement siste 12 måneder er svært interesserte i det. Dernest følger de som har vært på populærkonserter, operaforestillinger og bibliotek. Ser vi på dem som har vært på kulturtilbud de ikke er interessert i, er det særlig kunstutstilling, teater, opera og ikke minst klassisk konsert og ballett som peker seg ut. Nærmere en tredjedel av dem som har vært på ballettforestilling sier at de ikke er interessert i denne type kulturtilbud.
Page 2 and 3: 3 statistiske analyser Statistical
Page 4: Forord "Kultur- og medievaner" gir
Page 7 and 8: Kultur- og medievaner 5. Kultur- og
Page 9 and 10: Kultur- og medievaner 21. Andel som
Page 11 and 12: Tabellregister Kultur- og medievane
Page 13 and 14: Kultur- og medievaner 42. Andelen m
Page 15 and 16: Sammendrag Kultur- og medievaner 25
Page 18 and 19: Kultur- og medievaner Innledning In
Page 20 and 21: Kultur- og medic -1/(111ff Innledni
Page 22 and 23: Kultur- og medievaner Prosent 100 8
Page 24 and 25: Kultur- og medievaner Kulturtilbud
Page 34 and 35: Kultur- og medievaner 1111111111111
Page 46 and 47: Kultur- og medievaner en profesjone
Page 52 and 53: Kultur- og medievaner 42 Kulturtilb
Page 60 and 61: Kultur- og medievaner Fokus på de
Page 66 and 67: Kultur- og medievaner dans/etnisk d
Page 68 and 69: Kultur- og medievaner Kvinner mest
Page 74 and 75: Kultur- og medievar Fokus på de en
Page 76 and 77: Kultur- og medievaner 80 60 40 20 A
Page 80: Kultur- og medievaner Fokus på de
Page 83 and 84: Medietilbud og mediebruk Kultur- og
Page 89 and 90: Medietilbud og mediebruk 400 300 20
Page 99 and 100: Fokus på de enkelte medier Kultur-
Page 101 and 102:
Fokus på de enkelte medier Kultur-
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Kultur- og mediebruk samlet Kultur-
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Referanser Vaage, Odd Frank (1993):
Page 133 and 134:
Vedieggstabeller Kultur- og medieva
Page 135 and 136:
Vedieggstabeller Kultur- og medieva
Page 137 and 138:
Vedleggstabeller Kultur- og medieva
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 144 and 145:
Tidligere utgitt på emneområdet R
show all

Kultur - Statistisk sentralbyrå

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?