Kultur - Statistisk sentralbyrå

More documents

Recommendations

Info

<strong>Kultur</strong>- og medievaner Fokus på de enkelte kulturtilbud dominerende, men varierer ikke etter noe klart mønster i tettbygde og spredtbygde strøk. Helst komedie og kriminal Selv om det ikke fins helt klare og enkle grenser mellom ulike sjangere av spillefilmer, har vi likevel i kultur- og mediebruksundersøkelsene valgt å operere med et slikt sett av filmsjangere. De som hadde sett filmene fikk selv bestemme sjanger. Dette krever at det må brukes en grov kategorisering, men dataene gir likevel et utgangspunkt for å bedømme hvilke sjangere som ses mye og lite. Ifølge svarene vi får i undersøkelsene er det komedie og en gruppe vi har kalt kriminal/action/thriller, nordmenn helst ser når de går på kino. Dernest ser de barne-/familiefilmer og sosialdrama, dvs. dramatiseringer av realistiske sosiale situasjoner. Selv om forskjellen ikke er dramatisk, er det tydelig at kvinner foretrekker andre filmsjangere enn menn. Menn foretrekker i større grad kriminal- og actionfilmer, mens kvinner i større grad foretrekker barne-/familiefilmer, historiske filmer, kjærlighet/romantikk og sosialdrama. Menn El Kvinner AMI Det er særlig de unge som foretrekker kriminal/action og komedier. Barne" familiefilmene når i stor grad barna; hele 56 prosent av de i alderen 9-12 år så en slik film. Men vi finner også en topp i aldersgruppen 35-44 år, altså i foreldregenerasjonen. Omtrent hver tredje kinobesøkende i denne aldersgruppen hadde sett en barne-/familiefilm sist de var på kino. Interessen for sosialdramatiske filmer øker med alderen. Hele 21 prosent av personer i alderen 27-79 år så en slik film sist de var på kino. Utdanning har også betydning for valg av filmsjangere. Dette gjelder særlig sosialdrama og kriminal/action: Interessen for den første sjangeren øker med høyere utdanning, mens interessen for kriminal/ action synker med høyere utdanning. 2.2. Teater/musikal/revy Stabilt teaterbesøk Teaterbesøket har holdt seg temmelig stabilt fra 1991 til 1994. 45 prosent av den norske befolkningen hadde i 1994 vært på en forestilling med teater, musikal eller revy I gjennomsnitt hadde de vært på 1,1 slike forestillinger. Andelen menn og kvinner på slike forestillinger Figur 23. Andel kinogjengere fordelt på hva slags type film de sa sist de var pa kino, etter kjønn. 1994. Prosent Prosent 100 80 60 40 20 0 \.0\ 2,\\43,-CW\ \\2,.0\\ . \600(6000°' \s,,,s6k* \\q\,) P occ\\\\w6.0er S°s\?' \‘\\s" P'0\ 0\\e 61
Fokus på de enkelte kulturtilbud <strong>Kultur</strong>- og inedievaner var helt identisk i 1991 og 1994; 38 prosent menn og 51 prosent kvinner. Også aldersprofilen var temmelig lik, med nokså jevn andel besøk i alle aldersgrupper, hvis vi ser bort fra pensjonistene. Det er langt færre blant de eldre enn blant andre aldersgrupper som kommer seg til en teaterforestilling. Mest revy og komedier For å finne ut hva slags teaterforestillinger folk går og ser, ble de som hadde vært på teaterforestilling siste 12 måneder stilt spørsmål om hva slags teaterstykke de så sist. Omtrent en tredjedel hadde i 1994 vært på revy omtrent hver femte hadde vært på en komedie, 16 prosent på drama, 14 prosent på en barneforestilling, og 11 prosent på en musikal. Det er små endringer fra 1991 til 1994, men andelen drama har økt noe, mens andelen musikaler har gått noe ned. Det var en større andel menn enn kvinner som hadde vært på revy mens kvinnene i større grad hadde sett et drama. De hadde også i større grad enn mennene vært på en barneteaterforestilling. Det er naturlig at det er de yngste barna som helst har vært på barneteaterforestillinger. Det er også nokså tydelig at de i langt større grad går sammen med sine mødre på slike forestillinger enn med sine fedre. I hvert fall er det slik at 25 prosent av kvinnene og 12 prosent av mennene var på en barneforestilling sist de var på teater. Over 20 prosent av de i aldersgruppen 16-19 ar sa et drama sist de var på teater. Vi kan ikke se bort fra at det er skoleteaterordningen som har noe av æren for disse tallene blant ungdommen. Fordelingen mellom utdanningsgruppene viser at det er de høyt utdannede som i størst grad ser på drama når de går i 62 teater, mens de med lavere utdanning i stone grad foretrekker revy. Besøk på komedier og musikaler er nokså likt fordelt mellom utdanningsgruppene. Drama er i stone grad besøkt i storbyene enn i de mindre tettbygde strøk i landet. Dette har sannsynligvis sammenheng med at tilbudet på slike forestillinger er størst i de store byene. I de mindre tettbygde og i spredtbygde strøk er det revy flest har sett. Igjen bør dette ha sammenheng med tilbudet, det er antakelig flere revyforestillinger enn dramaforestillinger i de mindre tettstedene. Sjangerfordelingen mellom de forskjellige landsdelene viser at det spesielt er i Trøndelag at folk går på revy når de ser teaterforestillinger. Hele 45 prosent av trønderne sa en revy sist de var på en teaterforestilling. Amatørteater i bygd, profesjonelt i storbyene Det er tydelig at de som bor i de store byene i stone grad besøker profesjonelle forestillinger enn de som bor i mindre tettbygde strøk. Likevel er det tross alt et høyt tall når 46 prosent av de teaterbesøkende som bor i spredtbygde strøk så en profesjonell teaterforestilling sist de var på teater. Dette har sammenheng med at mange teaterbesøk finner sted i andre kommuner enn den de selv bor i. 40 prosent av folks siste teaterbesøk ble foretatt utenfor egen kommune og 25 prosent var utenfor eget fylke. Som nevnt er det særlig bostedsstrøk, utdanning og alder som har betydning for om man besøker amatørforestillinger eller profesjonelle forestillinger. Hvis vi ser disse variablene i sammenheng, viser det seg at de som bor i storbyer i stone grad går på profesjonelle forestillinger uansett utdanning, hvis vi sammenligner med tilsvarende utdanningsgrupper i
Page 2 and 3:
3 statistiske analyser Statistical
Page 4:
Forord "Kultur- og medievaner" gir
Page 7 and 8:
Kultur- og medievaner 5. Kultur- og
Page 9 and 10:
Kultur- og medievaner 21. Andel som
Page 11 and 12: Tabellregister Kultur- og medievane
Page 13 and 14: Kultur- og medievaner 42. Andelen m
Page 15 and 16: Sammendrag Kultur- og medievaner 25
Page 18 and 19: Kultur- og medievaner Innledning In
Page 20 and 21: Kultur- og medic -1/(111ff Innledni
Page 22 and 23: Kultur- og medievaner Prosent 100 8
Page 24 and 25: Kultur- og medievaner Kulturtilbud
Page 34 and 35: Kultur- og medievaner 1111111111111
Page 46 and 47: Kultur- og medievaner en profesjone
Page 52 and 53: Kultur- og medievaner 42 Kulturtilb
Page 60 and 61: Kultur- og medievaner Fokus på de
Page 66 and 67: Kultur- og medievaner dans/etnisk d
Page 68 and 69: Kultur- og medievaner Kvinner mest
Page 74 and 75: Kultur- og medievar Fokus på de en
Page 76 and 77: Kultur- og medievaner 80 60 40 20 A
Page 80: Kultur- og medievaner Fokus på de
Page 83 and 84: Medietilbud og mediebruk Kultur- og
Page 89 and 90: Medietilbud og mediebruk 400 300 20
Page 99 and 100: Fokus på de enkelte medier Kultur-
Page 113 and 114:
Fokus på de enkelte medier Kultur-
Page 115 and 116:
Fokus på de enkelte medier Kultur-
Page 117 and 118:
Kultur- og mediebruk samlet Kultur-
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Referanser Vaage, Odd Frank (1993):
Page 133 and 134:
Vedieggstabeller Kultur- og medieva
Page 135 and 136:
Vedieggstabeller Kultur- og medieva
Page 137 and 138:
Vedleggstabeller Kultur- og medieva
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 144 and 145:
Tidligere utgitt på emneområdet R
show all

Kultur - Statistisk sentralbyrå

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?