Kultur - Statistisk sentralbyrå

Medietilbud og mediebruk Kultur- og medievaner
1980-tallet, var nettopp at den vanlige
mann og kvinne i stone grad skulle kunne
være med å forme medieinnholdet.
Svarene i 1994-undersøkelsen viser at et
mindretall av befolkningen på en eller
annen måte har kommet til orde i massemediene
i løpet av en toårsperiode. Det
er også en nokså liten gruppe som har
vært aktivt med på å lage nærradio- eller
nær-TV-program. Derimot er det en av ti
som har blitt intervjuet eller deltatt aktivt
i et nærradioprogram. I tillegg har 16
prosent blitt intervjuet i lokalavisen og 6
prosent i en annen avis. Hver 20. person
har skrevet leserbrev til en avis. Selv om
disse andelene stort sett er ganske lave,
gir de likevel uttrykk for at en relativt
stor gruppe mennesker i samfunnet vårt
har vært medspillere i medieinnholdet.
De mest aktive er menn og de med
høy utdanning
Tallene viser likevel at dette engasjementet
ikke er jevnt fordelt i befolkningen.
Hvis vi ser bort fra de eldste, er fordelingen
aldersmessig ganske jevn. Kjønns- og
utdanningsmessig er derimot fordelingen
nokså ulik. Menn er mer aktive på de
fleste felter og de med høy utdanning
kommer oftere til orde i mediene enn
andre.
Slår vi sammen alle de forskjellige aktivitetene
som det ble spurt om i undersøkelsene,
viser det seg at omtrent en tredjedel
av befolkningen på en eller annen måte
har deltatt i mediene i løpet av de to siste
åra. Også når vi ser på disse totaltallene
er det menn som peker seg ut som de
mest aktive. Blant dem har 36 prosent
deltatt i mediene, mens andelen blant
kvinner er på 26 prosent.
Aldersmessig er de unge oftest aktive. I
aldersgruppen 13-15 år er det hele 45
prosent som sier at de på en aller annen
96
måte har vært med på å forme medicinnholdet.
I gruppen 67-79 år er andelen
18 prosent. Utdannings- og inntektsmessig
er det også klare skiller. Over dobbelt
så mange både blant dem med høy inntekt
og høy utdanning har vært aktive i
forhold til dem som har lav utdanning og
lav inntekt. Blant arbeidere er andelen 24
prosent, mens den er på 39 prosent blant
høyere funksjonærer og blant selvstendig
næringsdrivende. Det er derimot liten
forskjell å finne mellom befolkningen i
ulike landsdeler og mellom de som bor i
de store byene og de som bor i spredtbygde
strøk.
Trekker vi derimot ut den aktiviteten som
kanskje er mest krevende i denne sammenhengen,
det å skrive brev eller artikler
med ønske om å få det på trykk, er
forskjellene mer markante. 11 prosent
har gjort dette i løpet av de to siste åra.
Blant dem med utdanning på ungdomsskolenivå
er det 5 prosent som har skrevet
noe til mediene, andelen er 24 prosent
blant dem med høyere universitetseller
høgskoleutdanning. På dette punktet
finner vi også en forskjell når det gjelder
bosted. 16 prosent i storbyene og 9 prosent
i spredtbygde strøk har skrevet
leserinnlegg eller artikler til mediene i
løpet av de to siste ara.