Kultur - Statistisk sentralbyrå

Fokus på de enkelte kulturtilbud Kultur- og medievaner
Voksne oftere på kino i byer enn i
bygdene
Barn og unge går omtrent like mye
kino enten de bor i storby eller på landsbygda.
Dette gjelder derimot ikke for de
voksne og de eldre. Sammenslåtte tall for
1991, 1992 og 1994 viser at i aldersgruppen
25-44 år har hele 80 prosent av
storbyboerne vært på kino de siste 12
måneder. Blant dem som bor i spredtbygde
områder er andelen kinobesøkere
samme aldersgruppe nede i 46 prosent.
Denne tendensen er også helt tydelig for
de høyere aldersgruppene. Hvor tettbygd
omrade du bor i har klar sammenheng
med om du går på kino eller ikke. 22
prosent av de i alderen 67-79 ar som bor
i storbyene har vært på kino de siste 12
måneder, men dette gjelder bare 5 prosent
av dem som bor i spredtbygde områder.
Fylkesfordelingen viser også at det er
klare forskjeller i kinobesøket i disse
aldersgruppene. 49 prosent av dem som
er i alderen 45-66 år og som bor i Oslo
har vært på kino siste 12 måneder. I
Akershus, som også er et typisk tett befolket
omrade er andelen 45 prosent kinogjengere
i denne aldersgruppen. I Trøndelag
er derimot andelen nede på 26
prosent og i Troms/Finnmark nede på 24
prosent. Lignende tendenser finner vi i
aldersgruppen 67-79 år. Her er andelen
kinogjengere i Oslo 21 prosent, mens den
er på 7 prosent i Troms/Finnmark og 5
prosent i Hedmark/Oppland, i Buskerud/
Telemark og i More og Romsdal.
Som vi har sett tidligere, er tilgangen til
kino god i alle deler av landet. Derfor er
det neppe avstanden til nærmeste kino
som kan gi noen god forklaring. Det er
mer nærliggende å tro at forskjellene har
noe med hvordan kino oppfattes som
kulturtilbud a gjøre. I de stone byene står
kinoen sterkere som et kulturtilbud også
60
for voksne personer. Der er det også
større muligheter for å vise filmer som
ikke bare appellerer til storkonsumentene,
dvs. ungdommen. Selv om avstanden
til nærmeste kino ikke behøver a
være så lang, kan det for mange voksne
på mindre steder likevel være lengre
avstand til interessante tilbud.
De yngste ser mest norsk film
Alt i alt er det 7 prosent av dem som var
med i undersøkelsen i 1994 som hadde
vært på en norsk film sist de var på kino.
Hele 66 prosent hadde vært på en film fra
USA. Barn i alderen 9-12 år er de som
ser mest norsk film nar de går på kino; 16
prosent i denne aldersgruppen så en
norsk film sist de var på kino. De eldre
går også forholdsvis mer på norske filmer
enn andre. Derimot er det ungdom i
alderen 16-19 ar som ser mest film fra
USA. I denne gruppen er det hele 79
prosent som så en amerikansk film. Det
er likevel en forskjell mellom kjønnene.
Hele 81 prosent av guttene i alderen 16--
24 år var på amerikansk film, men andelen
var 72 prosent blant jentene i samme
aldersgruppe.
Kinoene i storbyene har generelt sett et
stone repertoar når det gjelder filmoppsetninger
enn kinoer på mindre steder.
Forskjellen i filmbesøket når det gjelder
filmenes produsentland er likevel ikke så
forskjellig. Sammensatte tall for 1991,
1992 og 1994 viser at 6 prosent av dem
som hadde vært på kino i storbyene
hadde sett en norsk film. Andelen som
hadde sett norske filmer var høyere i de
mindre tettbygde strøkene og spesielt høy
i spredtbygde strøk, der den var på 15
prosent. Derimot er det en noe storre
andel som har sett annen europeisk film i
storbyene. Andelen her er 12 prosent
mens den i spredtbygde strøk er på 9
prosent, altså ikke sa stor forskjell. Andelen
som har sett film fra USA er temmelig