Stavangeren 3-2011 (web).pdf - Byhistorisk forening
Stavangeren 3-2011 (web).pdf - Byhistorisk forening
Stavangeren 3-2011 (web).pdf - Byhistorisk forening
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Tegning av den<br />
gamle festsalen i<br />
«Klubben» av en<br />
ukjent kunstner.<br />
Det var i denne<br />
salen Ole Bull<br />
begeistret sitt<br />
publikum. Fra<br />
boken «Det StavangerskeKlubselskap<br />
og Stavanger<br />
by i 150 år».<br />
den var aldeles gratis. De som var der ble stående, og de som hørte lyden på<br />
avstand, kom til. Henrykket lot folk seg bære på sangens vinger. Tre vektere<br />
stoppet i rundene og åpnet sinnene. Det samme gjorde to politikonstabler<br />
og en voksende menneskemengde.<br />
Som fjetret lot de seg rive med av velklingende mannssang. De færreste<br />
fikk med seg hvorfor stivpyntede besteborgere sang vakre sanger i en bratt<br />
bakke en sen og frostklar oktoberkveld. Forklaringen sørget Ole Bull selv<br />
for. Selv de som aldri ville spandere penger på å høre ham spille, fikk likevel<br />
se ham. Lys levende i et vindu – vinkende bak glasset. De gispet – var det<br />
virkelig ham? Spørsmålet besvarte seg selv. Det var uomtvistelig han som<br />
stakk armen ut av vinduet og vinket. Så ble han borte. Det skjedde da koret<br />
istemte Welhavens serenade Sang til Ole Bull. Stemmene blandet seg i bølgende<br />
harmonier. Plutselig stod han midt blant dem. Selve den store Ole<br />
Bull – i sin høvdingeskikkelse, lys levende – midt i Prostebakken. Sangerne<br />
ville rope et Leve! for ham, men det avslo han høflig med ord og armer. Han<br />
ville heller utbringe et Leve! for fedrelandet. Alle ville være med på det, og<br />
hurra´ene skrallet i den skarpe luften. Koret stemte i For Norge, Kjemper´s<br />
Fødeland. Mens de sang fjernet Ole Bull seg smilende og vinkende. Ekstasen<br />
hadde festet seg i mengden – hverdagen ble høytid. De ville ha mer og<br />
ropte navnet hans taktfast. Da viste Ole Bull seg på ny i vinduet. Nå ville<br />
han si noe. Han ville så gjerne på ny få utbringe et Leve! Denne gang for det<br />
gjæstfrie Stavanger. Ingen nektet ham det. Det runget som det aldri hadde<br />
gjort mellom husene. Så var det slutt. Ole Bull var borte bak blendede<br />
gardiner. Men for koret var ingen ting slutt. De var stemt til fest og ønsket<br />
å dele sin glede med alle som ville følge dem. Men de hadde også en annen<br />
agenda. De ville så inderlig teste hvordan den nye politimesteren reagerte<br />
på det de aktet å gjøre.<br />
***<br />
17
Change language