Stavangeren 3-2011 (web).pdf - Byhistorisk forening

andre: Sigval Bergesen, Cornelius Middelthon og Erik Berentsen var dynamiske
og fremsynte og åpne for nye ideer. De gikk i spissen som investorer i
nye industritiltak i byen samtidig som de drev frem sine egne virksomheter.
De står i en særstilling som samfunnsbyggere fordi de engasjerte seg på et
bredt felt både innenfor nye industriforetak og i flere kulturinstitusjoner.
Mens Cornelius Middelthon og Erik Berentsen fortsatte der fedrene
hadde sluppet og utbygde familiebedriftene videre, var Sigval Bergesen en
gründer som bygde opp sitt eget dampskipsrederi fra grunnen av til å bli
byens største. I så henseende var han på linje med andre store gründere i
tiden, som Christian Bjelland og sildekongen Torbjørn Waage pluss alle
de andre smågründerne. En gründer er en nyskaper hvor profittmotivet er
primært. Betegnelsen samfunnsbygger krever et bredere og mer uegenyttig
engasjement.
Når Sigval Bergesen donerte orgel til Domkirken og i 30 år arbeidet
som formann i «Domkirkens Venner», når Erik Berentsen satt som formann
i Stavanger Turistforening i nesten 25 år, og når Cornelius Middelthon
i hele sitt voksne liv engasjerte seg i skogreising, var det ut fra gleden av
å gjøre et samfunnsnyttig arbeid. Dette var menn som tok ansvar ut fra en
forpliktelse de følte.
Alle tre satt i utallige styrer. Med sin brede bedriftsøkonomiske erfaring
gjorde de en stor innsats i dem alle. At de hevet sitt aksjeutbytte var sekundært.
Penger hadde de nok av.
Vi skal ikke her gå i detalj når det gjelder deres samfunnsbyggende
arbeid, men det er grunn til å fremheve Cornelius Middelthons innsats
siden han ikke har fått noen biografi.
Familien Middelthon mener at de stammer fra England, men inntil
1840 var familienavnet Middelthun, navnet på en mellomstor gård oppe
på Sunnmøre ifølge den gamle slektsforsker, politimester Ola Kvalsund; og
politimestere skal en tro på. Nok om det.
Den første Cornelius Middelthun (1747-1807) kom fra Bergen, slo
seg ned i Stavanger (ca. 1770) og slo seg opp som kjøpmannsreder, før han
tapte det aller meste under Napoleonskrigen. Neste generasjon, Jacob Middelthun
(1780-1843), fikk det ikke riktig til.
3. generasjon Middelthun/Middelthon var representert med to livsfriske
skudd på stammen, kjøpmannsreder Jacob (1810-1884) og kjøpmann/
dampskipsekspeditør Cornelius (1815-1895).
Jacob ble smittet av spekulasjonsfeberen og kjøpte opp skipsparter. I
begynnelsen av 1880-årene delte han ut for 100 000 kroner i parter til
hvert av sine barn. «Vær så god, kos dere». Det ble ingen stor suksess. På
grunn av den økonomiske krisen smuldret verdiene bort i løpet av få år.
Det var i den forbindelse Allert Middelthon-grenen slo seg ned på Kalvøy.
Broder Cornelius var av den mer forsiktige typen som satset på det
trygge. Han ble den første dampskipsekspeditøren for Det Bergenske
5