Stavangeren 3-2011 (web).pdf - Byhistorisk forening

skap, dertil Ridder med stjerne av Sankt Olavs Orden for samfunnsnyttig
arbeid. Etter den økonomiske krisen i 1880-årene var det meste av «den
gamle by» gått til grunne. Det måtte bygges opp et næringsliv på et nytt
grunnlag. Tiden kalte på nye mennesker med nye ideer og nye krefter.
Det gamle måtte vekk for at det nye skulle kunne gro frem. Industrien
forutsatte nye organisasjoner og nye arbeidsmåter. Den nye tenkemåten
kunne vanskelig gå i arv fra de gamle handelshus hvor lederne tenkte
tradisjonelt. Mange så bare elendigheten i alle fallittene, men noen så også
mulighetene. Unge Cornelius Middelthon var en av dem.
Skulle det bygges nytt, krevdes det kapital. Store verdier var smuldret
bort under krisen, men noen hadde greid seg. Firmaet E. Berentsen var ett
av dem. Dampskipsekspedisjonen til C. Middelthon var et annet.
Allerede før krisen satte inn, bar starten av de første hermetikkfabrikkene
bud om en ny tid. I tillegg til noen hermetikkfabrikker kom det i
løpet av 1890-årene flere nyetableringer: Ute i Sandviken ble Stavanger
Mekaniske Verksted grunnlagt. Det ble etter få år overtatt av Rosenberg
Mekaniske Verksted. Stavanger Traadstiftfabrik, Stavanger Beslagfabrik og
en potetmelfabrikk ble også etablert der ute.
Også i østre bydel grodde det opp flere nye fabrikker: Stavanger Linvarefabrikk,
tre sagbruk og kassefabrikker, Mauritzens Sønner lys- og sæbefabrikk
og en takskifer og sementfabrikk. Cornelius Middelthon engasjerte
seg som investor i flere av disse nye bedriftene.
Hans svigerfar, Charles Racine, var en sentral person når det gjaldt
kapitalinvestering i den nye industrien. Han hadde vært med å grunnlegge
Stavanger Preserving, byens første hermetikkfabrikk.
Herrnhuteren fra Sveits hadde giftet seg inn i Berentsenfamilien. Han
hadde sammen med svogeren, Lars Berentsen, styrt firmaet i tre tiår. Så
kom det en knute på tråden og Racine trakk seg ut (1891) og tok med seg
halvparten av verdiene i firmaet.
I løpet av to år, 1895-1897, døde Cornelius Middelthon senior, Charles
Racine og Lars Berentsen, alle tre rike forretningsmenn fra den gamle
garden. De etterlot seg store verdier.
Barna til Charles Racine arvet 300 000 kroner hver. Disse verdiene, som
var trukket ut av firmaet Berentsen, kom i hendene på unge, dynamiske
menn, brødrene Fredrik og Erik Racine, Sigval Bergesen og Cornelius Middelthon.
De to sistnevnte var gift med hver sin Racinedatter. Fruene fikk usedvanlig
god hjelp av ektemennene til å forvalte arven. Erik Berentsen som
ble den nye sjefen for firmaet Berentsen, var fetter til søsknene Racine, så
her var det slekt på kryss og tvers og langs.
Erik Berentsen og Cornelius Middelton hadde fått sin del av fedrearven.
Dette tilsa at disse unge menn hadde ledig kapital klar for investering.
Brødrene Racine døde tidlig og fikk relativt liten glede av arven. De tre
4