Stavangeren 3-2011 (web).pdf - Byhistorisk forening
Stavangeren 3-2011 (web).pdf - Byhistorisk forening
Stavangeren 3-2011 (web).pdf - Byhistorisk forening
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Hansons Minde<br />
Dreyer kalender 1959<br />
Av Anders Bærheim<br />
Sidevis, i sørvestlig retning, går Eiganes- og Madlaveien ut fra Stavanger.<br />
Den første er byens eldgamle innfartslinje på denne kant, slingret i løpet,<br />
hompet og med slitte spor etter kvasse karjolhjul fra Madlaskyssen over<br />
bergknattene i kjørebanen. Den slutter nå ved det tidligere Aarrestykket,<br />
jernvarehandler Aarres landsted «Utheim» og gården Sandal. Sandal har en<br />
hyggelig liten lund ved bekken. Under en svær rullestein på bakken finner<br />
du ennå en mosgrodd steinbenk hvor Arne Garborg hadde sine stille stunder,<br />
da han bodde her på gården med sitt hustrykkeri.<br />
Den andre - Madlaveien - kom til i årene 1895-96 med 1750 meter<br />
fra bygrensen ut til Madla og har siden overtatt gamleveiens trafikk fra de<br />
sterkt drevne jordbruksherredene og Stavanger Lufthavn på Sola.<br />
Der veien slanger seg ut fra bygrensen ved Mosvatnet og Tjensvoll ligger<br />
to gamle «Bystykker», by-landsteder, «Moe-stuen» til Mosvatnet ryddet og<br />
bygd av boktrykker Arnt Moe som i 1852 grunnla dagbladet «<strong>Stavangeren</strong>».<br />
Landstedet er nå restauranten «Mostun». En av sønnene, maleren Sigurd<br />
Moe, hadde de siste årene sitt atelier pa gården «Krogen» mellom Eiganes<br />
og Madlaveien. Huset er nå revet og jorden lagt til Mosvannsparken.<br />
Bak den sivkranste fiskedammen til Madlaveien finner du Stavanger<br />
Parkvesens Gartneri i tegnelærer og naturvennen Bernhard Hansons tidligere<br />
arbeids- og drømmerike som etter ham ble døpt «Hansons Minde».<br />
En av hans mange venner var skipsreder, kunstner og naturvenn<br />
M. Gabriel Monsen i Stavanger. Ingen av byens kunstnere har som han<br />
beriket fødebyens lokalhistorie i 1850-70-årene med så rikholdig og utsøkt<br />
billedstoff. I en av hans skissebøker finnes de to her gjengitte akvareller, som<br />
viser anlegget med de store pileplantninger og fiskedammene i september<br />
1865 - sett henholdsvis fra Madlaveien om lag 300 m utenfor Tjensvoll<br />
skole og bedehus, og oppe fra nåværende Hetlands sekunderstasjon på<br />
Tjensvoll.<br />
51