Stavangeren 3-2011 (web).pdf - Byhistorisk forening

med jernkjetting om nettene. Hensikten var edel nok. Mang en bonde ble
funnet druknet i sjøen etter en fuktig nattevandring i den beksvarte byen.
Men de fleste mente at folk fikk passe seg selv slik de alltid hadde gjort. De
trengte ingen fremmed embetsmann til å passe på seg.
Andre påbud forarget bare dem det direkte gikk ut over. For eksempel
noe så uhørt og unødig som at Hotelværter og Andre af Byens Indvaanere, der
give sig ad med at herberge Reisende skulle varsle politiet om hvem de hadde
som gjester. Påbudet skaffet også madam Jespersen ekstra arbeid og trassig
motvilje. Wettergreen forarget seg over at så vel halvvoksne som barn paa
offentlig Gade gjør sig skyldige til Straf ved Skrigen, Skraalen og anden Allarm.
Slik uorden og pøbelstreker ville han ha slutt på. Uønskede elementer som
paa Gaderne, eller af Vanartighed kaste Snee, Vand, Steen eller Ureenlighed paa
de Forbigaaende skulle straffes med mulkt. For å unngå at lømler foretok
slike rampestreker, ba han foreldre, håndverksmestre og andre som hadde
folk i tjeneste om å påse at folk i deres husstand ikke brøt påbudet. Wettergreen
ville ha renere gater og ga huseiere påbud om soping. Han var
også misfornøyd med dotømmingen. Derfor vakte han til live en gammel
forskrift om hvordan det skulle gjøres. Hundeskatt skulle på ny betales.
Han innskjerpet også hvordan man skulle ri og kjøre i den trange byen, på
tross av at kjøring med hest og kjerre var nesten umulig i de trange gatene.
Brudd på de nye påbudene skulle uopphørlig straffes med mulkt. Ganske
uventet og overraskende fant han fram en glemt advarsel om røyking. I
avisen fra 1. november 1858 sto følgende: Tobaksrygen paa Byens Gader og
i Gaarde under aaben Himmel er forbudt under Mulkt af 32 Skilling, med
mindre Piber eller Cigarer er forsynet med Hytte. Hvordan denne «hytten» så
ut på en sigar er det vel få som nå kan beskrive.
Wettergreen forstod at folk flest irriterte seg over formyndervesenet
hans. Kanskje var det derfor han følte behov for å styrke sin autoritet ved
å få større innflytelse i styre og stell. Det mest effektive var å skaffe seg rett
til å være til stede under møtene i formannskap og bystyre. Slik skapte
han en kraftfull allianse med de folkevalgte. Nattestengingen av de farlige
havneområdene var et resultat av slikt samarbeid. Byens nye politimester
hadde bestemt seg for at røgte sit vanskelige Kald, slik lokalavisen uttrykte
det. Mindre sikkert er det om det var til: vor Byes Tilfredshed. En slags
allianse gjorde han også med byens politikorps. Om det var Wettergreens
fortjeneste at politibetjentene fikk en vesentlig økning i lønnen – er langt
fra sikkert. Men han var en sterk pådriver til et vedtak om å lønne politibetjentene
direkte fra kommunekassen. Det ga sikrere og bedre inntekter
enn tidligere. Da var lønnen avhengig av hvor flittige de var til å rapportere
lovbrudd. Betjentene fikk nemlig halvparten av de bøtene som rapportene
innbrakte. Resten fikk enten politikassen eller byens fattigvesen.
27