Stavangeren 3-2011 (web).pdf - Byhistorisk forening

opparbeidet en betydelig gjeld til sin svoger og velynder Gabriel Schanche
Kielland i Stavanger som han håpet å nedbetale.
På nyåret 1811 installerte den nye prestefamilien på 5 seg i den store
presteboligen i Kviteseid. Det tok ikke lang tid for Jens Zetlitz å bli en
aktet og godt likt prest i hans nye kall. Prestegården var åpen for alle. Både
i samtid og senere fortelles det om hans omgjengelighet og gode humør.
Han gjorde ingen forskjell på fattig og rik. Var hjelpsom og vennlig i sin
væremåte, og gjorde ingen forskjell på husmenn og storbønder når han talte
med dem i embetssammenheng eller i dagligtale ute i bygda. En «elskelig»
person ble sagt om ham. To av hans beste venner var lærer, klokker og
stortingsmann Ole Bjørnsen, og Ole Blom som var prestens medhjelper,
forlikskommisær og også han stortingsmann. Begge hadde diktertalenter
som ble dyrket i fellesesskap med presten. Han tilegnet i 1812 Ole Bjørnsen
2.-utgaven av «Sange for den norske Bondestand», «fordi han var den
agtværdigste Bonde han kjendte».
En ting som innbyggerne i Kviteseid nok snart la merke til var Jens
Zetlitz sin måte å forkynne på. Mens forgjengerne på prekestolen stort sett
hadde vært svovelpredikanter som oppfordret til «moralisme» og og truet
med «helvetes pine», mente han det var viktigere med en glad kristendom.
Dette kom til uttryk i prekenene hans der han kunne bruke humor for å
holde på menighetens oppmerksomhet.
48
Den gamle prestegården
i Kviteseid
slik den ser ut i
dag. Foto: Olav
Mosdøl