Stavangeren 3-2011 (web).pdf - Byhistorisk forening
Stavangeren 3-2011 (web).pdf - Byhistorisk forening
Stavangeren 3-2011 (web).pdf - Byhistorisk forening
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Denne eldre<br />
herremannen<br />
er Ove Malling<br />
Wettergreen som<br />
var politimester<br />
i Stavanger fra<br />
1859 til 1867.<br />
Bildet henger på<br />
politikammeret i<br />
Stavanger.<br />
at sangkoret startet en ny konsert<br />
etter at de var bedt inn til madam<br />
Jespersen. Det var en spaserende<br />
konsert som startet utenfor hotellet<br />
i Prostebakken, langs Holmegaden<br />
– som kirkegata da het. Videre langs<br />
Østre Bredevandsgade, før prosesjonen<br />
bøyde av og fortsatte utover<br />
den lange Ladegårdsveien, eller<br />
Lagårdsveien som den nå så fortærende<br />
blir kalt. Ingen av vekterne<br />
var med på hele turen, men alle så<br />
og hørte noe fra patruljestedene<br />
sine. Derfor samrådde de seg etter<br />
at alt var over. Egentlig var det<br />
unødvendig. Men politibetjent Lars<br />
S. Lønseth var så bydende at han<br />
nesten påla dem å skrive rapport om det vågale opptrinnet. Han mente det<br />
var deres fordømte plikt overfor politimesteren fordi sangen var et eklatant<br />
brudd på politiforskriftene. Den forlangte absolutt nattero etter klokken ti<br />
om kvelden. Lønseth fant det både merkelig og mistenkelig at koret skulle<br />
finne på å spasere syngende ut over Ladegårdsveien etter at de hadde hyllet<br />
Ole Bull. Ikke mindre suspekt var valget av dag. Ingen normale mennesker<br />
sang seg inn i natten en bitende kald høstdag midt i uka. Men åpenbart var<br />
det nettopp det mannskoret så absolutt ville gjøre – og gjorde.<br />
Da siste tone døde i Prostebakken, ble koret invitert inn til et aldri så<br />
lite traktement hos madam Jespersen. Der fikk de møte Ole Bull eksklusivt<br />
og personlig. Kan hende var denne visitten slett ikke tilfeldig. Skal vi våge<br />
å tro at det der inne falt noen ord om den planen koret hadde etterpå?<br />
Alle i koret var nemlig vel vitende om at den nye politimesteren hadde lagt<br />
ned forbud – nettopp mot nattlig sang. Umulig er det heller ikke at også<br />
Ole Bull ble orientert og at han oppmuntret koret til det vi nå kaller sivil<br />
ulydighet. Opprømt og oppmuntret takket koret hjertelig for gjestfrihet<br />
og behagelig traktement, før de forlot madamens lune gemakker bukkende<br />
og vinkende – nokså presis klokken tjueto. Da hastet det plutselig med å<br />
komme ut. På gaten startet sangen umiddelbart. Syngende gikk de mot<br />
Domkirken – og derfra ut Ladegårdsveien, slik vekterne fortalte. Ganske<br />
mange fulgte dem på turen selv om klokken var passert ti om kvelden. Hese<br />
vekterstemmer varslet samtidig kveldstrøtte innvånere om at natten la seg<br />
søvntung over byen. Det lille intermezzo i Prostebakken førte til at koret<br />
holdt to konserter den kvelden, en stående og en gående, men den første<br />
ble behendig utelatt i rapporten til politimesteren. Det ble også visitten i<br />
Prostebakken. Derimot ble en håndfull sangere identifisert og navngitt.<br />
19
Change language