27.07.2013 Views

Direkte nedlasting av pdf

Direkte nedlasting av pdf

Direkte nedlasting av pdf

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

De største svakhetene med kapitalbeskatningen i<br />

praksis er uten tvil at kapitalinntekter og -<strong>av</strong>kastning<br />

beskattes forskjellig <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> hvilken kilde de kommer<br />

fra. På noen områder beskattes <strong>av</strong>kastningen fullt ut<br />

og endog på nominelt grunnlag. I praksis betyr dette at<br />

en kan bli inntektsbeskattet selv i de tilfeller hvor det<br />

reelt sett foreligger et tap. Dette gjelder de fleste former<br />

for finanssparing med <strong>av</strong>kastning utover dagens fribelop,<br />

bortsett fra de såkalte sparestimulerende ordninger. På<br />

andre områder blir en bare delvis beskattet, eller ikke<br />

beskattet i det hele tat Dette gjelder først og fremst<br />

<strong>av</strong>kastning på investeringer i forbrukskapital. Her kommer<br />

<strong>av</strong>kastningen som en tjenestestrøm og i tillegg som<br />

eventuell gevinst med salg. En slik inkonsekvent kapitalbeskatning<br />

vil vri sparingen mot lettere beskattede former<br />

og får dermed betydning for måten som det spares<br />

IDA. Full beskatning på finans<strong>av</strong>kastning har sitt motstykke i<br />

at finansielle utgifter er fradragsberettigede. Dette gjelder<br />

først og fremst gjeldsrenter. I prinsippet skulle derfor<br />

skattesystemet virke symmetrisk på dette punkt og således<br />

virke nøytralt overfor måten husholdningene finansierer<br />

sine investeringer på. Men en kan også låne med<br />

fullt gjeldsrentefradrag for å investere på områder hvor<br />

<strong>av</strong>kastningen er lettere beskattet, eller endog skattefri.<br />

Dette skaper åpenbare vridninger ved at investeringer<br />

som betraktes som ulønnsomme for skatt, blir lønnsomme<br />

etter at skatten trekkes inn ettersom skatteeffekten <strong>av</strong><br />

gjeldsrentefradraget blir stone enn skatten på <strong>av</strong>kastningssiden.<br />

Lånefinansierte investeringer i forbrukskapital,<br />

og da spesielt boliger, er vel det som de fleste tenker<br />

på i denne forbindelse. Men også på finanssiden er det<br />

mulig 'A utnytte slike skattemessige asymmetrier ved 'å<br />

lånefinansiere finansinvesteringer med skattefri <strong>av</strong>kastning.<br />

Livsforsikringer med engangspremie har vært en<br />

del fremme i offentlighetens søkelys her. De såkalte<br />

sparestimulerende tiltak kan også lånefinansieres.<br />

Det kan her være grunn til å peke på at de vridninger<br />

gjeldsrentefradraget skaper, er en folge <strong>av</strong> det generelle<br />

problem at forskjellige typer kapitalinntekt beskattes<br />

forskjellig. De grunnleggende vridningsproblemer dette<br />

skaper for den personlige sparingen, blir derfor heller<br />

ikke lost ved en <strong>av</strong>skaffelse <strong>av</strong> rentefradraget. Hvis ikke<br />

kapitalbeskatningen for øvrig harmoniseres, vil en <strong>av</strong>skaffelse<br />

<strong>av</strong> rentefradraget innføre nye asymmetrier og<br />

dessuten være kontrollteknisk problematisk om næringsdrivende<br />

skulle unntas.<br />

Den økonomisk-politiske debatt om gjeldsrentefradraget<br />

har her til lands stort sett dreiet seg om eventuelle<br />

vridninger mellom husholdningenes investeringer i forbrukskapital<br />

og bedriftenes investeringer i produksjonskapital.<br />

En nærmere analyse <strong>av</strong> dette problemet ville<br />

kreve en utførlig drøfting <strong>av</strong> bedriftsbeskatningen, noe<br />

som jeg anser for å ligge utenfor rammen <strong>av</strong> dette<br />

foredraget. La meg bare si at med dagens muligheter for<br />

reserveoppbygging og skattekreditter i næringsvirksomhet<br />

er retningen på denne vridningen ikke så åpenbar.<br />

Kapitalbeskatningens betydning for sammensetningen<br />

<strong>av</strong> den personlige sparingen er imidlertid udiskutabel,<br />

og det er vel dette forhold som er <strong>av</strong> størst interesse for<br />

personbeskatningen.<br />

Dagens kapitalbeskatning diskriminerer mot finanssparing<br />

- spesielt gjelder dette bankinnskudd. Dette<br />

Rarer til at tilbudet <strong>av</strong> lånemidler gjennom det etablerte<br />

kredittformidlingssystemet blir mindre enn det ellers<br />

Sosialøkonomen nr. 11 1984<br />

ville ha vært. Motstykket til dette er at lånefinansierte<br />

investeringer i spesielt forbrukskapital blir mere attraktive.<br />

Dette medfører en boy kredittetterspørsel fra husholdningssektoren,<br />

og det har vist seg vanskelig å skape<br />

balanse i kredittmarkedet innenfor et politisk akseptabelt<br />

rentenivå. En mer eller mindre permanent overskuddsetterspørsel<br />

etter kreditt har nødvendiggjort kre -<br />

dittrasjonering - spesielt har dette berørt husholdnings-<br />

sektoren.<br />

Kredittrasjonering skaper problemer for den kredittpolitiske<br />

styringen og har dessuten uheldige virkninger<br />

både for ressursbruken og inntektsfordelingen.<br />

På utlånssiden vil kredittrasjoneringen sette kredittinstitusjonene<br />

i en sterk strategisk stilling overfor lånesøkerne.<br />

Dette svekker konkurransesituasjonen mellom<br />

låneyterne. Når rentenivået er fast, vil banker og andre<br />

naturlig justere de øvrige kredittbetingelser for å redusere<br />

ettersporselspresset. Dette kan f.eks. gjelde <strong>av</strong>dragstider<br />

og <strong>av</strong>dragsprofiler. Typisk har en lagt seg på<br />

korte <strong>av</strong>dragstider for å eike sirkulasjonen i lånekøene.<br />

Dette betyr at det lånesekende publikum blir tilbudt<br />

lånebetingelser som er dårlig <strong>av</strong>passet den enkeltes<br />

behov. På andre områder benytter kredittinstitusjonene<br />

sin sterke stilling til koblingshandel. Det gjelder f.eks.<br />

forsikringsselskapene som kobler lån og forsikring.<br />

Kredittinstitusjonene rasjonerer vanligvis ut kreditt<br />

etter kundeforhold og den sikkerhet som lånesoker kan<br />

stille for lånet. Dette vil i alminnelighet lede til en ineffektiv<br />

kredittallokering ved at lånesokers forhold til kredittinstitusjonen<br />

blir tillagt stone vekt enn <strong>av</strong>kastningsutsiktene<br />

til de prosjekter som søkes lånefinansiert, eller<br />

lånesokers reelle kredittbehov. På fordelingssiden vil<br />

skattytere som i utgangspunktet har hew skatteevne, ha<br />

lettest for å få lån. På den måten blir det bedre-stilte som i<br />

forste rekke kan dra fordeler <strong>av</strong> den asymmetriske skattemessige<br />

behandling <strong>av</strong> gjeldsrenter og <strong>av</strong>kastning på<br />

investeringer i forbrukskapital.<br />

4. Inflasjon og beskatning<br />

I et progressivt inntektsskattesystem med faste progresjonsgrenser<br />

hvor skatten <strong>av</strong>henger <strong>av</strong> inntekten i<br />

nominelle kroner vil inflasjonen både skjerpe progresjonen<br />

og øke skattenivået. Tilsvarende virkninger har inflasjonen<br />

for kapitalbeskatningen. En del <strong>av</strong> den nominelle<br />

kapital<strong>av</strong>kastning utgjør kompensasjon for reduksjonen i<br />

kapitalens kjøpekraft som folge <strong>av</strong> inflasjon. En nominell<br />

kapitalbeskatning kan slik inntektsbeskatte et reelt tap.<br />

Og en positiv real<strong>av</strong>kastning for skatt kan lett snus til en<br />

negativ real<strong>av</strong>kastning etter skatt. I slike tilfelle er den<br />

effektive marginalskattesats på real<strong>av</strong>kastningen over<br />

100 prosent.<br />

Inflasjon vil også for kapitalbeskatningen bety en skatteskjerping<br />

ettersom inflasjonen oker gapet mellom <strong>av</strong>kastning<br />

for og etter skatt målt i fast kroneverdi. Inflasjonen<br />

kan også på en forholdsvis dramatisk mate forsterke<br />

den skattemessige forskjellsbehandling <strong>av</strong> ulike typer<br />

kapitalinntekt. Den effektive marginalskatten på <strong>av</strong>kastning<br />

på finanssparing, som f.eks. banksparing, er i mange<br />

tilfelle betydelig over 100 prosent. Motstykket her er<br />

at reelle gjeldsrenter i mange tilfeller kan trekkes fra mot<br />

en effektiv skattesats på over 100 prosent. Når det gjelder<br />

investeringer i forbrukskapital, er den ikke bare<br />

lettere beskattet, men blir i mange tilfeller ansett for å<br />

11

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!