Direkte nedlasting av pdf

NSF's Høstkonferanse
1984
Reformer i
skattesystemet
Åpningsinniegg v/formannen i NSF,
Jnvar Strom
På vegne av Norske Sosialekonomers Forening vil jeg fa ønske velkommen til
Arets hostkonferanse om reformer i skattesystemet. Utgangspunktet er som alle
vet utredningen om personbeskatning som Skattekommisjonen avleverte til
Finansdepartementet så.- sent som 30. august i host.
Skattekommisjonen har hatt en meget bred sammensetning. Det tjener
kommisjonens medlemmer og ikke minst dens formann, direktør Leif Aune, til stor
heder at den har kunnet fremsta med så omfattende, dyptgående og i stor
utstrekning omforente forslag som faktisk er tilfelle. Det samme kan neppe sies om
den debatt som har p&g&tt i løpet av hosten. Den har i stor grad nettopp vært
preget av særinteresser, ikke særlig overraskende siden vi alle som
enkeltpersoner har ulike personokonomiske, partipolitiske, næringspolitiske eller
andre typer særinteresser som påvirker vår oppfatning.
Her må man vel egentlig bare erkjenne at det i siste omgang er politikerne som vil
måtte bestemme og dermed stå ansvarlig for det skattesystem som til enhver tid
vil bli gjort gjeldende. Men det betyr samtidig at såvel totalokonomiske som
totalpolitiske forhold til dels langt utover det Skattekommisjonen har behandlet vil
måtte trekkes inn i vurderingen .
Formålet med denne konferansen som Norske Sosialøkonomers Forening har
invitert til, er følgelig bbde å få en drøftelse av en del hovedelementer
utredningen, og å trekke perspektivene noe utover dette.
Vi starter opp med en gjennomgang av mål og midler i den økonomiske politikk
og hvilken rolle skattesystemet spiller i en slik sammenheng. Noe av det
vanskeligste synes à være avveininger mellom rettferdighet og effektiv
ressursutnyttelse. Slike avveininger kan vanskelig gjøres på teoretisk grunnlag
alene. Skattekommisjonen har derfor vurdert hvilke svakheter det nåværende
skattesystem rent konkret synes å være beheftet med - sett i forhold til alminnelig
aksepterte mãl - og ut fra det foreslått endringer.
De fleste svakheter som er påpekt er det neppe særlig uenighet om. Et viktig
sporsmal er imidlertid i hvilken grad det er andre forhold enn skattesystemet som
har bidratt til at svakhetene har kunnet oppsta og forsterkes, jeg kunne ha lyst til
kommentere dette noe nærmere.
Mye av svakhetene ved dagens skattesystem fremkommer pa grunn av høyt
skattenivå, hay marginalskatt, hey inflasjon og høyt rentenivå. Et dårlig tilpasset og
lite effektivt skattesystem - i vid forstand - vil i seg selv bidra til at slike forhold
oppstar. Personlig vil jeg imidlertid også trekke inn andre påvirkende faktorer, i
forste rekke statens og det offentliges økonomiske disposisjoner forovrig.
Dersom det offentliges utgifter skal holdes pa dagens nivå vil vi måtte ha et høyt
skattenivå. Og med den grad av inntektsutjevning som det hittil har vært politisk
flertall for, må vi ha en hey marginalskatt direkte eller indirekte. Salenge det
offentliges budsjettunderskudd skal holdes sa høyt som i dag, må vi ha et høyt
renteniva for å unrig& at ogsa kredittilførselen blir for stor - for a unnga at pris- og
kostnadsnivaet blir for høyt.
Hittil har imidlertid politikerne stort sett ikke vært villige til a la renten spille den
prisdempende rolle den kan spille, og dermed bidratt til at inflasjonstakten er blitt
for høy.
Ingvar Strom