Direkte nedlasting av pdf

tagere på jakt etter skattekreditt. Dette vil igjen medføre
at den bedriftsøkonomiske vurdering av prosjektet blir
mer fremtredende. På den annen side er ikke uten
videre sagt at det er galt at næringsdrivende driver
skatteplanlegging og at nettopp muligheten for å oppnå
skattekreditter kan være hensiktsmessige virkemidler.
For store industri- og shippingprosjekter vil nettopp
avskrivningsadgangen være en forutsetning for å få finansiert
prosjektene.
Jeg støtter forsåvidt mindretallets argumentasjon på.
dette punkt selv om jeg ikke heller deler deres oppfatning
fullt ut.
Deling av personlige næringsdrivendes inntekt
Det må være en viktig tanke å foreta en slik deling som
foreslått uten at jeg for min del har hatt anledning til å
vurdere konsekvensene av dette for bedriftene.
Ikke minst tror jeg at det for mange foles urimelig at
store skattekreditter gir enkelte næringsdrivende grunnlag
for et meget start personlig privatforbruk uten samtidig
å betale skatt. Spesielt gjelder dette for virksomheter
der risikoen ser ut til å være meget liten og skattekreditten
ser ut til å få et evighetspreg og nærmer seg sterkt
skattefrihet. Dette kombinert med et stort innslag av
svarte penger og .motregningsekonomi» tilsier at noe må
gjøres. Her er jeg for min del enig i at en rent politisk
argumentasjon har betydelig vekt.
Ved å innføre proporsjonal beskatning av foretaksinntekten
er det grunn til å tro at finanssparing blir mer
interessant enn skattemessig begrunnede realinvesteringer.
På kort sikt kan nok delingen bety mindre økonomisk
handlefrihet. For disse typer næringsdrivende vil vel
derfor forslaget bli fremstilt som en hemsko. Jeg er
imidlertid ikke i tvil om at en rekke næringsdrivende i
dag ville stått meget bedre økonomisk hvis de ikke var
blitt fristet til uvettige investeringer for å unngå skatt.
«Staten betaler» er en begrunnelse som for mange har
vist seg ikke å holde stikk.
En deling som foreslått kombinert med betydelig reduserte
skattesatser vil fremme sunnere investeringer og
også animere til egenkapitalopplegg etter skatt. Forslaget
kan altså være med på å ta livet av myten om at det er
tåpelig å betale skatt.
Jeg er enig i mindretallet Brunsvig og Lochens påpekning
(side 322) at man i en viss grad må åpne for
underskuddsfradag også i lønnsinntekten for reelle tap.
En begrunnelse for dette er også at en næringsdrivende
jo er fullt ansvarlig med hele sin formue - også personformuen
- vis-à-vis sine kreditorer.
Innflytelse på aksjemarkedet
Vi har de siste to år opplevet at forståelsen av behovet
for risikovillig kapital har vært sterkt økende. Samtidig
har vi fått en ny giv i aksjemarkedet. Det regnes med at
ca. 4 milliarder i risikovillig kapital tilføres næringslivet
over aksjemarkedet i 1984. En vesentlig del av dette
tilkommer selvsagt de børsnoterte selskaper, men de
personlige næringsdrivende har også interesse av at
egenkapitaldannelsen oker.
Spørsmålet er derfor om noen av de forslag kornmisjo-
nen har lagt frem vil få betydning for aksjemarkedet som
finansieringskilde.
Jeg er enig i at grunnlaget for en rekke av de særordfinger
vi har for å fremme sparing - både skattefri
banksparing og sparing i aksjefond - er et resultat av de
høye progresjonsskatter. Hvis denne vesentlig reduseres,
er det derfor logisk å fjerne reglene. Det store
spørsmål er selvsagt om markedet trekker de samme
slutninger.
Men heller ikke her må man glemme hensikten med
reglene - eks. det å stimulere til sparing i aksjer. jeg er
overbevist om at aksjefondene vil få betydelig redusert
oppslutning hvis skattefordelen bortfaller. jeg er like
sikker på at Regjeringens planer om å innføre aksjesparing
med individuelt skattefradrag vil stimulere denne
sparing.
I forbindelse med vurderingen av inflasjonsjustert beskatning
drøftes spørsmålet om omlegging av aksjonærbeskatning.
Flertallet foreslår at
nominelle tap ved aksjesalg skal være fradragsberettiget,
skattefrihet for salgsgevinster for aksjer man har
eiet i mer enn to år oppheves.
Det understrekes at disse forslag må sees i sammenheng
med inflasjonsjusteringen av beskatning av aksj
eutbytte.
Jeg tror det er vanskelig å begrunne hvilke regler som
er riktigst for å oppnå en optimal allokering av risikovillig
kapital via aksjemarkedet. Det er tilsynelatende god
logikk bak kommisjonens forslag. jeg har imidlertid en
følelse av at aksjemarkedet ikke reagerer som en logisk
datamaskin, men i betydelig grad også er influert av
psykologiske faktorer. Det ligger også i sakens natur at
en som er villig til 'A satse risikokapital, også er på jakt
etter den store gevinsten, uten at det er noe galt i det.
Nettopp muligheten for en betydelig skattefri gevinst
appellerer derfor til denne type investor, mer enn matematiske
og logisk riktige regler.
Etter min oppfatning vil derfor opphevelsen av skattefrihet
på gevinster ha en negativ konsekvens. Det er her
også viktig å ta i betraktning at flere og flere selskaper nå
ikke betaler utbytte, men i stedet ployer overskuddet
tilbake i bedriftene for derved å øke verdien bak hver
aksje. Investor vil altså få sin gevinst utbetalt via kursstigning
og ikke via utbytte.
Jeg har på den annen side forståelse for den argumentasjon
at beskatning av gevinst kombinert med fradrag
for tap over tid medfører den «riktigste» beskatning. I
dag er vi opptatt av de store gevinster på Oslo Børs - vi
må ikke glemme at i tiåret fra 1970 til 1980 var kurstap
like relevant som kursgevinst.
Jeg reiser spørsmålet om ikke forslagene ville sett
annerledes ut hvis kommisjonens innstilling var lagt frem
for 8 år siden.
Kommisjonen er naturlig nok opptatt av hvilken effekt
skattereglene har på fremme av kapitalforbruk på den
ene side og for bruk av arbeidskraft på den annen side.
Hvis dette skal vurderes ut fra spørsmålet om stimulans
eller hemsko for bedriftene, finnes det selvsagt intet enkelt
svar.
Vi vet at dagens regler med høy marginalskatt har
oppfordret bedriftene til investeringer hvis hovedsiktemål
har vært å skaffe avskrivninger og skattekreditter.
Samtidig har bruk av arbeidskraft vært beskattet sterk-
22 Sosialøkonomen nr. 11 1984