Direkte nedlasting av pdf

BETINGET SKATTEFRITAK VED AVHENDELSE AV
BOLIGEIENDOM
I forbindelse med omleggingen av gevinstbeskatningen
av fast eiendom i avsnitt 8.2.4 er adgangen til betinget
skattefritak av slike gevinster i det vesentlige foreslått
opphevet. Ligningsmyndighetene er på denne
måten fritatt for kontroll med at gevinsten helt eller delvis
er gjenstand for betinget skattefritak, at reinvestering
skjer innen fristens utlep, at eiendommen det reinvesteres
i fyller lovens krav, at hele den betinget fritatte
gevinst er reinvestert samt besvarelse av mange rettssporsmål
som oppstår i forbindelse med betinget skattefritak.
SÆRFRADRAG
Etter Skattekommisjonens forslag til nytt skattesystem
bortfaller behovet for de fleste saerfradragsordningene.
Det vil fore for langt å komme nærmere inn på dette her.
Forslagene vil utvilsomt fore til store forenklinger for
ligningsmyndighetene.
FRADRAG I SKATT
LIVSFORSIKRING/SPARING MED SKATTEFRADRAG/
INNSKUDD I AKSJEFOND
Kommisjonen foreslår at skattefradrag for premie til
livsforsikring, innskudd på SMS-kontrakt og innskudd i
aksjefond avvikles som et ledd i omleggingen av beskatningen
av finanssparing, jfr. avsnitt 7.3.2. Dette medfører
bortfall av en rekke kontrollrutiner for skattemyndighetene,
uten at jeg vil komme nærmere inn på dette her.
3. Skattedirektoratets egne utspill
Skattekommisjonens innstilling er godt i samsvar med
de forenklingstiltak som Skattedirektoratet har fremhevet
overfor kommisjonen. Litt kaldt vann i blodet har vi jo
tidligere fått når det gjelder den videre behandling av
forenklingsforslag. Bilbeskatningsforslaget er et eksempel.
Et nærmest identisk forslag som det kommisjonen
legger frem var oppe for vel ett år siden, uten at det da
forte til noe. Det kreves politisk vilje for at forslag om
forenkling skal kunne gjennomføres. Viljen til å skjære
gjennom må være til stede. Man må akseptere at resultatet
for den enkelte skattyter kan bli både pluss og minus.
4. Forenklet lernnstagerbeskatning
De forenklinger som jeg har nevnt foran vil gi grunnlag
for vesentlige rasjonaliseringstiltak i skattemyndighetenes
arbeide. Helt konkret tenker jeg på en forenklet
lennstagerligning. Den store tyngden av selvangivelsesbehandlinger
på ligningskontorene gjelder som kjent
lønnsmottagere. I Danmark har man allerede gjennomfort
en slik forenklet lennstagerligning, og i Sverige foreligger
det planer med håp om gjennomforing fra og med
1986. Opplegget går i korthet ut på at man skal kunne
ligne ca. 70% av lønnsmottagerne uten at det foreligger
noen selvangivelse i den form vi nå har hos oss. De
viktigste oppgaver for å ligne lønnsmottagere kommer
som kjent fra arbeidsgivere, og de fleste øvrige opplysninger
er det mulig å innhente fra f. eks. banker, forsikringsselskaper,
bilregistre, eiendomsregistre mv. Disse
opplysninger kan i et slikt system innhentes direkte og
presenteres for vedkommende skattyter i en enkel oversikt
over hvilke opplysninger man sitter inne med. Ved å
be om eventuell korreksjon av disse opplysninger og
noen få tilleggsspørsmål, vil man sitte inne med det
tallmaterialet som er nødvendig for å gjennomføre ligningen
og som kan skje automatisk. Som det forstås er det
nødvendig for å gjennomføre systemet at en får adgang
til de opplysninger som finnes av økonomisk art om den
enkelte skattyter. Datatilsynet må nok være med på å
vurdere dette, men her håper vi på forståelse og positiv
holdning. Jeg går uten videre ut fra at det som aksepteres
i våre naboland på dette område - forutsatt tilsvarende
lovgivning - også burde kunne godtas hos oss. Jeg tror at
vi i denne forbindelse skal minnes folgende uttalelse fra
professor Andenæs:
«Jeg har liten sans for folk som roper på personvern
når de mener et vern for skattesnyteri eller lyssky
forretningstransaksjoner.
Det er nokså vesentlig i denne forbindelse å folge den
policy som man i Danmark har fulgt ved gjennomforingen.
Det er klart uttalt at en forutsetning må være at
ligningsfunksjonærene ikke blir fristet til å kontrollere de
opplysninger som kommer på denne måten.
III. Kontroll
I Danmark er man allerede kommet til det stadium der
man skal finne beskjeftigelse for de funksjonærer som
tidligere har hatt som sin hovedoppgave å kontrollere
selvangivelsene til lønnsmottagerne. Noen fare for arbeidsløshet
er det ikke fordi det er nok av kontrolloppgaver
i forbindelse med de mere vanskelige lønnsmottagere
og med de næringsdrivende. Omskolering og opplegg
av kontrollpolitikk må være en stor og viktig arbeidsoppgave.
Det er klart at skattemyndighetene hos oss har et
enormt kontrollansvar. Kort sagt kan vi si at det er vår
oppgave å overvåke at vårt skatte- og avgiftssystem
virker etter hensikten slik at skatter og avgifter i storrelsesorden
160 milliarder kroner blir deklarert, utlignet og
betalt.
Det som ingen vet er hvor store bebop som blir unndratt.
Hadde vi visst det, hadde vår oppgave vært lettere
- vi kunne gått rett på sak så og si. Det er antydet at det
hvert år unndras fra beskatningen beløp i storrelsesorden
10-20 milliarder. Etter min mening er det liten
hensikt å spekulere over disse størrelsene. Det er nok å
konstatere at unndragelsene er formidable og at kontrollapparatet
har en kjempeoppgave.
Det bor vel heller ikke være noen tvil om at denne
oppgaven må loses - det skal drives kontroll - fordi:
- Skattemyndighetene skal påse at beskatningen er i
samsvar med de regler Stortinget har vedtatt. Det er
det tverrpolitisk enighet om.
- Skatte- og avgiftssystemene forutsetter lojale skattytere.
De lojale har intet å frykte ved kontrollen fordi
undersøkelsene bare kan bekrefte at deres oppgaver
er riktige.
- Lojale skattytere bor ha krav på at myndighetene
gjennomfører en kontroll som medvirker til at alle
betaler sin del av byrdene. Vi beg ikke komme dit at
de lojale oppfatter seg som et enfoldig mindretall.
28 Sosialøkonomen nr. 11 1984