27.07.2013 Views

Direkte nedlasting av pdf

Direkte nedlasting av pdf

Direkte nedlasting av pdf

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Et bedre styringsverktøy?<br />

På det spørsmål foredragstittelen stiller vil jeg kort<br />

svare: Jeg mener Skattekommisjonens forslag kan gi<br />

utgangspunkt for et skattesystem som er et bedre styringsverktøy<br />

enn det vi har i dag. Dette gjelder særlig om<br />

en ordning med realskatt viser seg realiserbar ut fra<br />

sosiale mål og praktiske forhold.<br />

Fordelene ligger først og fremst i bedre kanalisering<br />

<strong>av</strong> sparing og investering. Men også en viss stimulans til<br />

mer arbeid innenfor markedsøkonomien og mindre<br />

utenfor, og noe stone fleksibilitet med hensyn til ettersporselsregtalering<br />

vil jeg regne som fordeler.<br />

Fordelingsvirkningene <strong>av</strong> forslagene anser jeg stort sett<br />

som heldige, men overgangseffektene - særlig fallet i<br />

boligverdier - vil nok mange se som urettferdige. Kanskje<br />

blir det nødvendig 5. gå mer moderat til verks i<br />

boligbeskatningen.<br />

AV<br />

ARNE OIEN<br />

1. Innledning<br />

Skattekommisjonen har fremmet forslag med sikte på å<br />

forbedre personbeskatningen. I dette arbeidet har Kommisjonen<br />

prøvd å oppfylle en del kr<strong>av</strong> som er ganske<br />

strenge.<br />

Kommisjonen har for det forste prøvd å fremme reformforslag<br />

som kan forsvares ut fra en helhets-vurde -<br />

ring. I skattedebatten fremmes det ofte reformforslag<br />

som vil gi forbedringer ut fra visse hensyn - med andre<br />

ord: uten å sluttføre analysen.<br />

I tråd med mandatet, har Kommisjonen holdt seg til<br />

forslag som gir samme netto-proveny som gjeldende<br />

system. Nå kan det selvsagt også ha interesse i skattedebatten<br />

å se på reformforslag som forutsetter øket eller<br />

minket netto-proveny. Men i så fall kan analysen ikke<br />

betraktes som sluttfort for konsekvensene på utgiftssiden<br />

er tilstrekkelig belyst. På dette punkt syndes det ofte -<br />

de problemer som et skatteletteforslag vil innebære<br />

m.h.t. offentlige ytelser, blir feks. tilslørt. En slik kritikk<br />

kan vi ikke rette mot Skattekommisjonen.<br />

Skattekommisjonen har tydeligvis gått inn for å lage en<br />

utredning <strong>av</strong> høý faglig standard. Mitt skjønn er at den<br />

gjennomgående også har lykkes i dette. Kombinasjonen<br />

<strong>av</strong> kr<strong>av</strong>et om å gi grunnlag for helhetsvurdering og å<br />

holde en høy faglig standard, har medfort at arbeidet har<br />

blitt meget omfattende. Kommisjonen og dens medhjelpere<br />

bor få honnør for den betydelige arbeidsinnsats<br />

som er nedlagt.<br />

I tillegg til de kr<strong>av</strong> jeg har nevnt, har Skattekommisjonen<br />

prøvd å utforme reformforslag som, betraktet som en<br />

pakke, skulle kunne aksepteres <strong>av</strong> et flertall innen Stor-<br />

34<br />

Jeg ser omfordelingen til ugunst for unge husholdninger<br />

som et problem. Det må kanskje botes på med<br />

kompenserende ordninger.<br />

Vi får etter det jeg kan anta et bedre system ut fra<br />

kontroll-hensyn. Det anser jeg også for viktig, bl.a. fordi<br />

det er nødvendig med et bredt skattegrunnlag for å<br />

unngå for høye marginalsatser.<br />

Det er neppe politisk grunnlag for å ta Skattekommisjonens<br />

forslag som en eksakt blåkopi for et framtidig<br />

skattesystem. Derimot er det grunn til å håpe på<br />

framtidige reformer vil bli sterkt inspirert <strong>av</strong> Kommisjonens<br />

forslag.<br />

Jeg vil slutte med å lykkønske Skattekommisjonen<br />

med det store og betydningsfulle arbeid den har nedlagt.<br />

Nå er det opp til Regjering og Storting å stage for at det<br />

med tiden kan bli til g<strong>av</strong>n for landet.<br />

tinget og folket. Innen Kommisjonen - som jo var tverrpolitisk<br />

sammensatt - har forslagene fått bred politisk støtte.<br />

Fordi Skattekommisjonen har lagt fram en innstilling<br />

der en har prøvd - og i betydelig grad greidd - å<br />

oppfylle de kr<strong>av</strong> jeg har nevnt, bor Kommisjonens innstilling<br />

kunne gi et grunnlag for reform i personbeskatningen<br />

i årene framover.<br />

Noe forbeholden må jeg likevel være. Noen <strong>av</strong> de<br />

faglige problemer og samfunnsmessige prioriteringer<br />

som skattleggingen stiller oss overfor, er svært innflokte.<br />

På flere områder trenger nok fagfolk og politikere å<br />

tygge en del på Kommisjonens forslag, for politikerne<br />

<strong>av</strong>gjør i hvilken grad forslagene kan svelges. En del <strong>av</strong><br />

de synspunkter jeg fremforer nedenfor, må det derfor<br />

også knyttes forbehold til.<br />

Fra visse hold har deler <strong>av</strong> Kommisjonens innstilling<br />

blitt sterkt kritisert. Kritikerne mener nok at Kommisjonens<br />

politiske og sosiale vurderinger har falt skjevt ut . Nå<br />

har ikke alle kritikerne demonstrert at deres eget syn lar<br />

seg forene med de strenge kr<strong>av</strong> jeg har stilt opp ovenfor.<br />

Kritikken kan derfor ikke alltid tas like seriøst som Kommisjonens<br />

innstilling - trolig representerer noe <strong>av</strong> den en<br />

virkelighetsflukt.<br />

2. Kr<strong>av</strong> til skattesystemet<br />

Hva må være hovedmålene med systemet for personbeskatning?<br />

For det forste må det gi tilstrekkelige midler inn i de<br />

offentlige kasser. Skattene må skaffe realøkonomisk rom<br />

for det vi ønsker <strong>av</strong> offentlig forbruk, offentlige investe -<br />

ringer, overforinger til private og offentlig utlånsvirksom-<br />

het. (Pussig nok har Skattekommisjonen ikke nevnt dette<br />

i sin opplisting <strong>av</strong> hovedmål for beskatningen. Ettersom<br />

dette hensynet gjennomsyrer hele innstillingen, kan jeg<br />

bare gå ut fra at de har regnet det som for selvsagt til å<br />

fortjene omtale.)<br />

Sosialøkonomen nr. 11 1984

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!