Direkte nedlasting av pdf

Utjamning, marginalskatter
og markedskrefter
I skattedebatten pastas det ofte at vår høye marginalskatt
fører til at hoyinntektstakere bruker mye tid på
«egenarbeid», at de tar ut mye inntekt i form av «fringe
benefits», har mye skatteunndragelse, og bruker mye tid
på legal skattetilpasning. Det hevdes at disse forhold
forer til at utjamningseffekten av progresjonen reduseres
sterkt. Den spredte empiriske informasjon som finnes om
AV
TORE THONSTAD
1. Virker de liege marginalskatter etter sin hensikt?
Utjamning er ikke noe entydig begrep. Eksempelvis
kan en ta sikte på utjamning av årsinntekten mellom
personer, eller utjamning mellom familier (f. eks, ved
utjamning av inntekt pr forbruksenhet), og disse former
for utjamning er langt fra sammenfallende. Et annet alternativ
er utjamning av livsinntekt, jfr, at folk med lang
utdanning har kort yrkesaktiv periode og derfor må ha
høyere inntekt pr. år for å oppveie dette, For øvrig
behøver utjamning av inntekt ikke å bety utjamning av
levestandard, bl.a. fordi det kan være store forskjeller i
arbeidsinnsats, og å gi lik inntekt til folk med høyst ulik
arbeidsinnsats kan øke skjevhetene i fordelingen av
levestandard. jeg skal ikke gå nærmere inn på dette na,
men det er viktig å ha disse forhold i mente når utjamningspolitikken
drones .
Gjennom et utall artikler i pressen har ingen av oss
kunnet unngå å lese om en rekke bivirkninger av høy
marginalskatt. De påståtte bivirkninger går dels på at
skatten virker uheldig på ressursallokeringen, dels på at
den tilsiktede utjamning neppe oppnås. Når det gjelder
det siste, som er temaet for mitt innlegg, hevdes det
gjerne at dagens sterke skatteprogresjon leder tn.
(a) Heyinntektstakere utfører mye skattefritt egenarbeid,
f.eks, på egen bolig, istedenfor å arbeide mer
skattlagt virksomhet og så bruke den beskattede
inntekt til å betale leid hjelp.
(b) Høyinntektstakere tar ut en relativt stor del av sin
inntekt i form av «fringe benefits», som helt eller
delvis er skattefri.
(c) Hoyinntektstakere har relativt mye skatteunndragelse,
ved uoppgitte inntekter og ukorrekte fradragsposter.
(d) Høyinntektstakere bruker mye av sin tid på skattetilpasning,
og vrir seg derved unna progresjonen.
Alle disse pastander blir hyppig brukt som argumenter
mot vår sterke skatteprogresjon. Styrkegraden pa
disse sporsmil drøftes i dette innlegget. Dessuten spekuleres
det litt over utjamningseffekter og tilpasningsmuligheter
ved det nye skattesystem, og det påpekes at en
kanskje har overvurdert mulighetene for A. påvirke inntektsfordelingen
både ved det nåværende og ved det
foreslåtte skattesystem.
utslagene er imidlertid avgjørende for argumentenes
vekt i skattedebatten. jeg skal derfor i dette innlegget
reise spørsmålet om hva en vet empirisk om disse fire
mulige typer av virkninger. Vi skal se at kunnskapene er
nokså fragmentariske, idet vi savner omfattende empiriske
undersøkelser som viser hvordan forskjellige typer
av inntektstakere samtidig velger «hvitt» og «svart» arbeid,
egenarbeid, «fringe benefits», skattetilpasning og
skatteunndragelse, jeg skal så forsøke å antyde hvordan
det nye skattesystem, som har lavere progresjon, og som
langt på vei er et bruttoinntektsskattesystem, vil kunne
virke på disse forhold. Avslutningsvis skal jeg si litt om
noen mer indirekte virkninger av skatteprogresjonen på
inntektsfordelingen.
2. Fra spesialisering til sjølberging i hjemmet?
Adam Smith's «Wealth of Nations» er en høysang til de
produktivitetsvinster som oppnås ved spesialisering. Han
sier at «The greatest improvement in the productive
powers of labour . seem to have been the effects of the
division of labour». Spørsmålet er nå om den sterke
skatteprogresjon har fort oss et godt stykke bort fra
spesialiseringens vei og gjort leger og prester til
elektrikere, snekkere og rørleggere. Alle kjenner vi
avisspaltenes eksempler på at en hoylonnet må tjene
kanskje 1 000 kroner eller mer for skatt for å sikre at en
håndverker får 100 kroner etter skatt for oppdraget. Selv
om legen eller presten er mye mindre skikket enn
håndverkeren til jobben, vil progresjonen medføre at det
privatøkonomtsk kan bonne seg svært godt med egenarbeid
framfor leid arbeid i det -åpne marked.
Argumentasjonen innebærer at en står overfor en potensiell
feilallokering av ressurser av store dimensjoner.
Men hvor mye betyr fenomenet i praksis? Om det vet vi
lite. Bortsett fra vanlig husarbeid omfatter egenarbeidet
forskjellige former for «matauk», byggearbeid, reparasjoner
og vedlikehold. Jeg skal her nøye meg med å gi
noen tall for vedlikehold.
Statistisk Sentralbyrås tidsnyttingsundersøkelse, som
bygger pa dagbokføring, gir tall for egenutfort vedlikeholdsarbeid,
som omfatter byggearbeid, maling, oppussing,
vedlikehold og reparasjon av bolig, av utstyr
boligen og annet utstyr. For menn var gjennomsnittlig tid
40 Sosialøkonomen nr, 11 1984