Februar - Politi forum

More documents

Recommendations

Info

Den nye studiereformen (kvalitetsreformen): Gir mange muligheter – også for politiet TEKST OG FOTO: UNNI T. GRØNDAL Kvalitetsreformen eller studiereformen som vi bruker gir bl a en mye bedre mulighet til å bekjentgjøre seg med emner som er av mindre format. D v s at folk som er i jobb kan studere på si – heltid eller deltid, sier professor og bestyrer for Institutt for kriminologi, Liv Finstad. Det blir mye enklere å være i jobb og ta emner innenfor universitetssystemet. ekttall blir nå borte, fortsetter hun, -Vog vil hete studiepoeng i stedet. Fulltidsstudenten fremover skal ta 60 studiepoeng i året som tilsvarer 20 vekttall. De aller fleste emnene på universitetet og ved instituttet skal være på 5 studiepoeng. Deltidsstudenter kan ta ett kurs i året hvis de ønsker det. Tidligere måtte man ta et helt grunnfag. 10 studiepoeng er 3,3 vekttall og vil være overkommelig, mener professoren. – Det skjer mye spennende med studieopplegget som kan passe for noen og enhver. – I undervisningsreformen ligger det også at det skal være mindre undervisningsrom, ikke bare store auditorier. Det blir tettere kontakt mellom lærer og stu- Studiereformen gir flere muligheter enn tidligere, sier professor Liv Finstad 16 POLITIFORUM 2 • 2003 denter, føyer Nina Fjeldberg til, kriminolog og prosjektleder. Begge er enige i at flere av emnene som kommer til høsten bør være av interesse for politifolk å studere. Bachelor og master – Hovedfag blir borte, og det vil hete Bachelor og Master i stedet. Til høsten setter vi i gang et treårig Bachelorprogram i kriminologi med to studieretninger. Den ene er en teoretisk anlagt linje – kriminologiens temaer og tenkemåter. Den andre heter kriminologiens møte med praksis. – Men det som er verdt å merke seg i tillegg er at det innenfor disse to linjene er emner eller delkurs som er åpne for de som ikke har tenkt å ta den treårige utdanningen. – Studietiden blir kortere enn den har vært, kommenterer Nina Fjeldberg entusiastisk. Du får en mastergrad hvis du tar to år på toppen av Bachelor-graden. – Tanken er at det skal bli lettere å komme seg gjennom studiene. En del som jobber i politiet som har grunnfag i kriminologi, og de kan ved et enkelt grep nå bli Bachelor. I en Bachelorgrad skal du ha 180 studiepoeng. Med Politihøgskolen mangler de bare mellomfag. De er nesten "Bachelorere". – Hvilke emner kan være aktuelt for de som jobber i politiet? Nina Fjeldberg er prosjektleder i arbeidet med studiereformen – Allerede til høsten er det f eks et kurs som gir ti studiepoeng: Politi, nulltoleranse og menneskerettigheter. Det vil være veldig aktuelt for mange, mener Liv Finstad. Et annet kurs som er en del av de obligatoriske kursene på Bachelorutdanningen og som er mulig å ta på videreutdanningen er kriminalpolitikk. Her kan man fordype seg i og reflektere over de viktige kriminalpolitiske spørsmålene. Studieopplegget blir slik at studentene får en viktig rolle når det gjelder å forberede temaer og innlegg, og diskutere med foreleser hvem skal inviteres til å belyse temaer. Det vil også være et emne som heter: Marginalisering og livsstrategier. Det handler om klientverdenens erfaringer og livssituasjoner. Dette bør være aktuelt for bl a politiet. Å studere dette gjennom et universitetstilbud kan komme godt med, mener professor Liv Finstad. Emnet bygger på forskningsbasert undervisning, med oppdatering på nyere forskning og ikke minst refleksjoner og diskusjoner om hva dette kan bety for det yrket man skal utøve. Et annet emne som kan være nyttig er: Ikke-jurister som rettsanvendere. Kanskje spesielt for de som jobber i forvaltningen. Kriminologi er et viktig fag for folk innenfor kontroll- og hjelpeapparatet, sier professoren. Vi ønsker å utvikle kriminologiens relevans for forskjellige profesjoner, deriblant politiet. Vi har nylig utdannet den første polititjenestemann (kvinnelig sådan) (i moderne tid) som Cand. polit. Forbindelsen mellom universitetet og det praktiske yrkeslivet er spennende, synes Liv Finstad. Politiet blir stilt overfor store samfunnsmessige forventninger, og vi håper flere fra politiet vil benytte seg av mulighetene studiereformen gir, avslutter hun. Aktuelle linker: Institutt for kriminologi og rettssosiologi: www.jus.no/ikrs Om kvalitetsreformen: www.kvalitetsreformen.dep.no Om studiefinansiering: www.lanekassen.no
Cand. polit. Ingunn Olsen (33) Ting er ikke bare svart/hvitt Jeg mener kriminologistudiet har mye å tilføre politiet i måten å tenke på. Det har alltid vært en kløft mellom politi og kriminologer. Min tanke er at den kløften bør bli mindre og at vi kan lære av hverandre. Det er lett å bli "veldig" politi. En annen vinkling og et annet synspunkt kan gjøre en bedre egnet i jobben. Jeg mener ting ofte ikke er så svart/hvitt. Ingunn Olsen gikk ut av Politihøgskolen i 1996, og begynte å jobbe ved Sentrum politistasjon i Oslo. Samtidig begynte hun å studere grunnfag i kriminologi. Hun fikk ofte låne notater av andre fordi hun ikke fikk med seg alle forelesningene. Da hun begynte på dagtid på sedelighetsavsnittet ved Oslo politidistrikt ble det enda vanskeligere å gå på forelesninger. – Men hvis det var veldig relevant for jobben fikk jeg fri, forteller Ingunn. – Jeg tok en pause etter mellomfag og før hovedfag. Det var vanskelig å komme inn på hovedfag på det tidspunktet, sier cand.polit. Ingunn Olsen. – Da jeg kom til hovedfag og det begynte å bli tøft fikk jeg til slutt innvilget permisjon med lønn i et halvt år for å fullføre oppgaven. I tillegg fikk jeg to uker permisjon fra voldsavsnittet for å reise til Stockholm og studere hvordan de håndterer gjengkriminalitet. Jeg fikk også stipend fra POD for å gjennomføre det. – Hvorfor valgte du å skrive om politiets håndtering av gjengkriminalitet? – Jeg startet først på en annen oppgave som jeg opplevde å ikke få støtte på. Etter et halvt år fant jeg ut at det ble for tøft og valgte å skifte tema. Professor Liv Finstad ved Institutt for kriminologi som har vært veilederen min anbefalte meg å skrive om gjengkriminalitet – noe jeg ikke hadde lyst til. Men tanken var sådd, og så snakket jeg bl a med Finn Abrahamsen, avdelingssjefen, og flere andre som syntes det var et veldig bra tema. – Gikk på noen forelesninger om gjengkriminalitet, og så kom interessen. Politidistriktet var også interessert, og dermed var jeg i gang. Viktig å ha avstand – Av forskningsetiske hensyn fikk jeg ikke intervjue kriminelle, men det var nok å skrive om. Å gå ut av politirollen og inn som forsker har vært vanskelig. Det er viktig å ha avstand for å skrive om det du jobber med. Leseren skal forstå og det er lett å uteglemme ting du tar for gitt fordi du er i systemet. Da jeg ble litt for mye politi sa Liv Finstad fra. Uten henne hadde jeg ikke kommet i mål. Mc-kriminelle, høyre-ekstreme og A- og B-gjengen – Jeg har lagt vekt på Oslo som har hatt gjengkriminalitet lengst og kanskje har de største problemene med det. Antagelig har Oslo den største kompetansen på det. Jeg har tatt utgangspunkt i og legger hovedvekt på MC-kriminelle, høyre-ekstreme og A- og Bgjengen. Jeg berører og diskuterer mange temaer i oppgaven. Bl a hvordan politiet bruker begreper. F eks MC-miljøet hvor vi glemmer Holy Riders og andre som ikke er kriminelle. Vi skiller ikke ut, men bruker et fellesbegrep. – Når det gjelder nulltoleranse konkluderer jeg med at det ikke er veien å gå. Mange har reist til New York for å lære om modellen. Men mye forskning sier at New York modellen ikke fikk så bra resultater som det ble hevdet, og det er mange innvendinger mot modellen. – Jeg er også inne på spesialisering kontra generalist. Sammenlikner Sverige og Norge. Å jobbe i team med sammensetning av flere grupper som er spesialiserte tror jeg kan være løsningen. Ingunn Olsen – cand.polit. med Politihøgskole – Hva blir gjort med hovedoppgaven din? – Jeg håper selvfølgelig at oppgaven brukes og at den vil "gjøre nytte for seg". Politidistriktet har fått den, og jeg skal sende den til POD og PHS. At jeg får en jobb hvor jeg kan få bruk for det jeg har studert er viktig for meg, sier Ingun som har 26 års skolegang og studier bak seg. – Jeg vil også takke for den hjelp og støtte jeg har fått, bl a fra Finn Abrahamsen som er leder ved seksjonen. – Jeg vil anbefale kolleger å ta emner ved Institutt for kriminologi – man står fritt til å velge tema, og lærer å se ting fra andre vinkler, avslutter Ingunn før hun fyker av gårde for å ta neste avhør i sin jobb ved vold-, ran- og sedelighetsseksjonen. Det blir spennende å se hva Ingunn jobber med om et halvt år – Politiforum ønsker lykke til og håper den første polititjenestekvinne i moderne tid som er utdannet cand.polit. får brukt sin kompetanse. POLITIFORUM 2• 2003 17
Page 1: NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMA
Page 4 and 5: Kvalitet og ledelse TEKST OG FOTO:
Page 6 and 7: Harddisken feller de kriminelle Sti
Page 8 and 9: For første gang i Norge - Brannhun
Page 10 and 11: New public Management Skal politiet
Page 12 and 13: Politireform 2000 Politifolk er ske
Page 14 and 15: Fyringsolje som drivstoff - Nå til
Page 18 and 19: Syklet 6400 kilometer TEKST: OLE MA
Page 20 and 21: Follo politidistrikt består av 13
Page 22 and 23: Kripos har ledig engasjement som op
Page 24 and 25: Fellesoperativ enhet valgte vi bort
Page 26 and 27: Tilsyn i arrest = tortur? AV PER M.
Page 28 and 29: SISTE DEL: «ELEKTRONISK SPOR» AV
Page 30 and 31: FAGARTIKKELEN Gevinst ved prosjekto
Page 32 and 33: Krimjournalisten AV:OLE MARTIN MORT
Page 34 and 35: Politets skjeve verden AV: TRYGVE M
Page 36: Adresseendring sendes på g-mail ti

Februar - Politi forum

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?