Untitled - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

Nye artikler trygve gulBrandsen Private Business Lobbying in a Corporatist Societry - the Case of Norway Publisert i: Sattler, F. og C. Boyer (red.), 2009. European Economic Elites. Between a New Spirit of Capitalism and the Erosion of State Socialism. Berlin: Duncker & Humblot. S: 375-403 Det private næringslivets lobbyvirksomhet i Norge er omfattende. Til tross for at næringslivslederne er motstandere av statlige inngrep, lobbierer de aktivt for offentlige subsidier eller reguleringer som kan gi dem selv gunstige markedsvilkår eller beskyttelse mot for sterk konkurranse. Næringslivsledere ser ut til å være kjennetegnet av en ”både-og” holdning. De vil ha det beste ut av staten, samtidig som de argumenterer varmt for mer markedsliberalisme. I denne artikkelen skilles det mellom spesifikk lobbyvirksomhet som er rettet mot bestemte beslutninger i det politiske systemet, og dyrking av nettverk hvor bedriftslederene holder regelmessig kontakt med viktige beslutningstakere. Når næringslivsledere engasjerer seg i lobbying, er det vanligvis i form av spesifikke lobbyaktiviteter. De forsøker å påvirke utfallet av beslutninger som har betydning for deres eget firma. Det er mindre vanlig å bruke tid og ressurser på politisk nettverksbygging. Dyrking av nettverk som lobbystrategi benyttes først og fremst av ledere som i kraft av sine posisjoner i næringslivet tilhører en indre krets innenfor næringslivseliten. Lobbystrategien påvirkes også av om topplederne i bedriftene samtidig er store eiere eller ikke. Store eiere retter oftere enn ansatte Nye artikler toppledere sin påvirkning direkte mot toppsjiktene i det politiske system. De går for eksempel direkte til statsråder og parlamentariske ledere når det er noe de ønsker å oppnå. Analysene som rapporteres i denne artikkelen viser også at bedriftsledere som tidligere har arbeidet innenfor politikken eller i offentlig administrasjon oppviser en mer mangesidig lobbystrategi enn ledere uten slik erfaring. Det samme mønsteret framkommer blant næringslivsledere som har vært medlemmer i en av de mange styrer og råd som er så karakteristiske for det norske korporatistiske beslutningssystemet. Kristine von siMson Kan vikarbyråarbeid være et springbrett til arbeidsmarkedet for ikke-vestlige innvandrere? Publisert i: Søkelys på arbeidslivet, 26 (3): 341-352 Midlertidig arbeid blir ofte sett på som en inngangsport til arbeidsmarkedet. Har en arbeidsledig person større sannsynlighet for å finne seg en fast jobb hvis han/hun først takker ja til en midlertidig jobb? Denne artikkelen forsøker å besvare dette spørsmålet ved å analysere effekten av en spesiell type midlertidig arbeid – arbeid som formidles gjennom et vikarbyrå – for en spesielt utsatt gruppe i arbeidsmarkedet – ikke-vestlige innvandrere. Resultatene viser at arbeidsledige ikkevestlige innvandrere kan tjene på å ta seg jobb i et vikarbyrå, ved at det øker sannsynligheten for å få seg en annen type jobb sammenliknet med det å gå ledig i samme periode. 15
ISF sammendrag 2009: 2 trygve gulBrandsen Ut av familiens eie? Eierskifte i familiebedrifter Publisert i: Søkelys på arbeidslivet, 26 (3): 299-316 I løpet av et år skifter mange private bedrifter eiere. Eierskifter er således viktige for fornyelse og omstilling i næringslivet. Men hvilke forhold har betydning for om eiere velger å selge sin bedrift, eller fortsatt beholde eierkontrollen? I denne artikkelen konsentreres oppmerksomheten om eierskifter i familiebedrifter. Analysene viser at selv innenfor et så kort tidsrom som seks år blir en forholdsvis stor andel av norske familiebedrifter solgt ut til eksterne eiere. Familiebedrifter hvor eierne selv har hånd om den daglige ledelsen, har lavere sannsynlighet for å skifte eiere. I disse virksomhetene har det å beholde bedriften i familiens eie en selvstendig verdi. Sannsynligheten for skifte av eierstatus er også høyere desto større bedriftene er. Dette kan tyde på at økende størrelse representerer en styringsutfordring som etter hvert vokser eierfamiliene over hodet. Marte Kari Huse Effekt av nedgangstider på vekst i produktivitet Publisert i: Søkelys på arbeidslivet, 26 (3): 285-298 Mens vi fortsatt kan kjenne finanskrisens harde grep, kan det være nyttig også å diskutere mulige positive effekter av en nedgangstid. Denne artikkelen ser på betydningen av konjunkturene på samlet produktivitet i norsk industri i perioden 1993–2007. Resultatene viser at omstruktureringen 16 som skjer i nedgangstider, leder til produktivitetsvekst, både ved å presse de minst produktive virksomhetene ut av markedet og ved å begrense de dårligste nyetableringene. Det er samtidig viktig å legge merke til at produktivitetsveksten generelt er størst i oppgangstider, og her er det bidraget fra forbedringer i de bestående foretakene som betyr klart mest. Bernard enjolras Opportunity Structure for Citizens’ Participation in a European Network Civil Society. A Theoretical Perspective Publisert i: Bernard Enjolras og Karl Henrik Sivesind (red.). 2009, Civil Society in Comparative Perspective,Bingley: Emerald Group Publishing Limited På bakgrunn av det ”demokratiske underskuddet og mangel på legitimitet som karakteriserer EUs politiske konstruksjon”, foreslår denne artikkelen et teoretisk perspektiv for å analysere de prosessene som kjennetegner utviklingen av en europeisk offentlighet og et europeisk sivilsamfunn. Artikkelen utforsker hypotesen om fremveksten av en ny postnasjonal statsborgerskapsmodell knyttet til den europeiske konstruksjonen, og undersøker rollen til sivilsamfunnet i fremveksten av en slik modell. Sivilsamfunnsorganisasjoner og de nettverkene som knytter dem sammen muliggjør borgernes deltakelse i europeisk politikk. Sivilsamfunnet oppfattes som et politisk undersystem bestående av nettverk som knytter dem sammen på tvers av landegrenser, styringsnivåer og politiske domener. Innbyggernes deltakelse, deres muligheter og europeiseringsnivået av sivilsamfunnet synes – fra dette perspektivet
Page 2 and 3: ISF Sammendrag 2009: 2 Institutt fo
Page 4 and 5: Innhold Nye bøker Bernard Enjolras
Page 6 and 7: Nye bøker Bernard enjolras og Karl
Page 8 and 9: Nye rapporter trygve gulBrandsen og
Page 10 and 11: Nye rapporter signe BocK segaard Po
Page 12 and 13: Nye doktorgrader rune Karlsen Elect
Page 14 and 15: Avhandlingen setter fokus på hvord
Page 18 and 19: - ikke å være et resultat av utvi
Page 20 and 21: idunn BreKKe og arne MasteKaasa Arb
Page 22 and 23: edrifter. Det er også undersøkt i
Page 24 and 25: noe som kan tolkes som om lønnsøk
Page 26 and 27: som inngår i undersøkelsen ble be
Page 28 and 29: annet. Valgvindene ser ut til å bl
Page 30 and 31: Artikkelen tar sikte på å diskute
Page 32 and 33: Utvalgte nye forskningsprosjekter v
Page 34 and 35: diskriminering. Å intervjue arbeid
Page 36 and 37: Den norske studien av livsløp, ald
Page 38 and 39: Nye kronikker og avisartikler arnFi

Untitled - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?