Untitled - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

annet. Valgvindene ser ut til å blåse kraftigere ved stortingsvalg enn ved lokalvalg. Valgresultatene viser dermed større bevegelser ved stortingsvalg enn lokalvalg, partiene har sterkere framgang og tilbakegang. Velgernes såkalte nettovandringer blir dermed større. Betraktes derimot velgernes bruttovandringer – de individuelle bevegelsene mellom partier, og bevegelser inn og ut av hjemmesitternes rekker – er der en påfallende og overraskende likhet mellom stortingsvalg og lokalvalg. Forklaringen er at de rikspolitiske valgvinder er sterkere ved stortingsvalg enn lokalvalg. rune Karlsen Nasjonalt fokus i lokalvalgkamp? Om velgernes lokalpolitiske mediemiks Publisert i: Jo Saglie (red), Det nære demokratiet- lokalvalg og lokal deltakelse, Oslo: Abstrakt På bakgrunn av påstander om at lokalvalgkamp i Norge har et rikspolitisk fokus, retter dette kapitlet oppmerksomheten mot velgernes informasjonskanaler til lokalpolitikken og lokalvalgkamp. Det studeres i den sammenheng også om velgernes bruk av informasjonskilder har betydning for om de mener valgkampen har et lokalt eller et nasjonalt fokus, og for om de anser lokale forhold som viktige for sin stemmegivning. I motsetning til tidligere studier av stortingsvalg, der fjernsynet dominerer, finner vi i dette kapitlet at lokalavisene er viktigst når det gjelder lokalpolitikk. Nesten 80 prosent mente at lokalaviser var en viktig informasjonskilde i lokalpolitiske spørsmål. Fjernsyn kommer riktignok nest best ut, 60 prosent mente dette var en viktig kilde. Videre har velgere flest flere informasjonskilder til lokale valg. Over halvparten av velgerne mente at fire eller flere kilder var viktige for dem. Lokalmediebruk påvirker i noen grad om velgere mener at valgkampen har lokalt fokus, og både bruk av lokale Nye artikler medier og en oppfatning av at valgkampen handler om lokalpolitikk, har betydning for om lokale forhold anses som viktig for stemmegivning. Disse sammenhengene er samtidig delvis gitt av strukturelle rammebetingelser: I små kommuner er lokale kilder ansett som viktigere enn andre kilder, lokale saker dominerer valgkampen i større grad, og lokale saker er ansett som viktigere for stemmegivningen. Selv om lokale valgkamper blir anklaget for å ha et riksfokus, finner vi ikke riksdominans hos velgerne tor BjØrKlund Lokal orientering og høyredreining: Lokalvalget 2007 Publisert i: Jo Saglie (red), Det nære demokratiet- lokalvalg og lokal deltakelse, Oslo: Abstrakt Kapitlet er en gjennomgang og en analyse av lokalvalget i 2007. «Lokal orientering og høyredreining» er stikkord som karakteriserer valget. Lokal orientering understreker valgets lokale karakter. Ved å sammenlikne med tidligere valg peker flere indikatorer på økt vektlegging av det lokale aspektet både med hensyn til hva som var avgjørende for valg av parti, og hva som preget valgkampen i egen kommune. Høyredreining referer til valgresultatet, til hvilke partier som ble vinnere og tapere. De to partiene på høyresiden – Høyre og Fremskrittspartiet – hadde begge framgang. Det normale er at når det ene av disse partiene går fram, går det andre tilbake. Det skjedde ikke i 2007, og i sum ble det dermed en høyredreining. Den samlede oppslutningen om Høyre og Fremskrittspartiet ble ved fylkestingsvalget 2007 større enn ved noe tidligere valg, riktignok med små marginer. Høyre fikk flere velgere enn Fremskrittspartiet og stod fram som en valgvinner. I tillegg gjorde Venstre et uvanlig godt valg. 27
ISF sammendrag 2009: 2 En analyse av de individuelle velgerbevegelsene bekrefter karakteren av høyredreining. Velgerlekkasjene gikk til høyre i de fleste partier. Tilsiget av nye velgere kom dermed fra venstrekanten. Typisk i så måte, valgets mest entydige taper var SV – en halvering i forhold til det forrige kommunevalget – og uten at RV greide å erobre nye velgerandeler av betydning. Fenomenene – lokal orientering og høyredreining – kan til dels tolkes ut fra et viktig valgkamptema, eiendomsskatt. En lovendring som trådte i kraft fra 2007 gjorde det mulig å innkassere eiendomsskatt på hele kommunens bygningsmasse, dvs. også hus utenfor tettbygd strøk inkludert fritidsboliger. Rundt en fjerdedel av landets kommuner hadde eiendomsskatt på boliger ved valget i 2007. Dermed berørte saken ulike kommuner i ulik grad. Det understreker valgets lokale orientering. Men eiendomsskatt kan også belyse høyredreiningen. Det var høyresiden som vant velgere på denne saken. Eiendomsskatt ble et stridspørsmål ikke minst i noen utkantkommuner i Nord-Norge og er en forklaring på Fremskrittspartiets beste enkeltresultat. Det finner vi i Nordreisa i Troms. joHannes BergH og tor BjØrKlund Få deltok, mange ble valgt: Innvandrerne og valget 2007 Publisert i: Jo Saglie (red) Det nære demokratiet- lokalvalg og lokal deltakelse, Oslo: Abstrakt Personer med minoritetsbakgrunn og ikkevestlig opphav utgjør en voksende del av den norske velgermassen. De er mer tallrike ved lokalvalg enn stortingsvalg som følge av regelen om at også de uten norsk statsborgerskap – og med tre års lovlig opphold – har stemmerett ved lokalvalg. Ved valget i 2007 utgjorde de 3,7 prosent av hele elektoratet, men variasjonen er stor mellom kommuner. I Oslo var det flest stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn: 12,8 prosent. 28 Valgdeltagelsen blant innvandrerne er lav, og til dels synkende over tid. I 2007 deltok 35,6 prosent av de stemmeberettigede ikkevestlige innvandrerne. Deltagelsen er særlig lav blant personer med kort botid i Norge. Etter hvert som botiden øker, øker også deltagelsen. Tre av fire innvandrere stemmer på venstresidens partier, og over 50 prosent foretrekker Arbeiderpartiet. Det er en form for ensartet stemmegivning – en samstemt gruppeopptreden – som i dag sjelden forekommer. Men det er mange historiske eksempler på gruppestemmegivning, jfr. den gangen arbeiderklassen marsjerte i takt på valgdagen. Innvandrere er godt representert i norske kommunestyrer. I kommuner med en stor innvandrerbefolkning er denne gruppen i flere tilfeller overrepresentert i kommunestyret. Det skyldes ikke at partiene har gitt kandidater med minoritetsbakgrunn sikre plasser på listene, men at velgerne har løftet kandidatene fram ved hjelp av personstemmegivning jon rogstad Betydningen av mangfoldig ledelse i kultursektoren Publisert i: Anbefalinger og rapport fra Mangfoldsåret 2008 Det er et mål at mangfold av identiteter og formmessige uttrykk skal reflekteres i og av sentrale kulturinstitusjoner. Denne ambisjonen representerer en utfordring for framtidens kulturliv. I diskusjonen er det nødvendig å skille mellom oppgavebasert eller systemisk mangfold på den ene siden og aktørbasert mangfold på den andre. Mens det førstenevnte dreier seg om måten oppgaver løses på, er det sistnevnte knyttet til sammensetningen av hvem som utfører dem. I mye av dagens debatt blandes disse formene sammen, noe som har resultert i at mangfold er et mye brukt, men lite forstått honnørbegrep.
Page 2 and 3: ISF Sammendrag 2009: 2 Institutt fo
Page 4 and 5: Innhold Nye bøker Bernard Enjolras
Page 6 and 7: Nye bøker Bernard enjolras og Karl
Page 8 and 9: Nye rapporter trygve gulBrandsen og
Page 10 and 11: Nye rapporter signe BocK segaard Po
Page 12 and 13: Nye doktorgrader rune Karlsen Elect
Page 14 and 15: Avhandlingen setter fokus på hvord
Page 16 and 17: Nye artikler trygve gulBrandsen Pri
Page 18 and 19: - ikke å være et resultat av utvi
Page 20 and 21: idunn BreKKe og arne MasteKaasa Arb
Page 22 and 23: edrifter. Det er også undersøkt i
Page 24 and 25: noe som kan tolkes som om lønnsøk
Page 26 and 27: som inngår i undersøkelsen ble be
Page 30 and 31: Artikkelen tar sikte på å diskute
Page 32 and 33: Utvalgte nye forskningsprosjekter v
Page 34 and 35: diskriminering. Å intervjue arbeid
Page 36 and 37: Den norske studien av livsløp, ald
Page 38 and 39: Nye kronikker og avisartikler arnFi

Untitled - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?