Untitled - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

idunn BreKKe og arne MasteKaasa Arbeidsinntekt blant innvandrere og etterkommere av innvandrere Publisert i: Gunn Elisabeth Birkelund og Arne Mastekaasa(red.), Integrert? Innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv. Oslo: Abstrakt forlag Er det forskjeller i inntekt mellom minoritetsbefolkningen og majoritetsbefolkningen når man sammenligner personer som har fullført utdanning fra Norge? Og endres disse inntektsforskjellene over yrkeskarrieren? Ved å analysere inntekt for ulike utdanningsgrupper er det mulig å belyse forskjeller mellom innvandrere og etterkommere av innvandrere og majoritetsbefolkningen i ulike deler av det norske arbeidsmarkedet. Vi analyserer inntektsutviklingen over 10 år for (1) alle som har tatt en videregående utdanning i Norge i perioden 1991-2004 og som ikke går videre til høyere utdanning og (2) alle som har fullført en høyere utdanning (bachelor- eller masternivå) ved et norsk universitet eller en norsk høyskole i den samme tidsperioden. Den sentrale konklusjonen i denne studien er at både innvandrere og etterkommere av innvandrere har noe lavere inntekter enn majoritetsbefolkningen. Men det er også noen grupper innefor minoritetsbefolkningen som har like høye inntekter som majoritetsbefolkningen. Det er særlig når vi sammenligner mannlige innvandrere og menn i majoritetsbefolkningen at vi finner betydelige forskjeller, spesielt utover i yrkesløpet. Dette skjer til tross for at vi sammenligner personer med samme utdanning og lik arbeiderfaring. Selv gitt like utdanningsprestasjoner (karakterer) har innvandrermenn en flatere inntektsstigning enn majoritetsmenn. Det er flere mulige forklaringer forskjellene i inntekt. Forskjellige minoritetsgruppers kultur og holdninger kan ha en viss betydning og kan bidra til forskjeller mellom innvandrere og etterkommere med forskjellig landbakgrunn. Arbeidsgiveres holdninger kan også ha betydning, men vi finner Nye artikler altså innvandrer- og etterkommergrupper som gjør det like godt inntektsmessig som majoritetsbefolkningen. En generell preferanse for majoritetspersoner synes altså ikke å gjøre seg gjeldende. Vel så viktig er trolig at minoritetsbefolkningen og spesielt noen grupper av innvandrerne har manglende relevante nettverk og begrenset kjennskap til den norske arbeidslivskulturen. silje Bringsrud FeKjær og idunn BreKKe I samme båt Frafall fra videregående skole og arbeidsmarkedstilknytning blant etterkommere av innvandrere og unge med majoritetsbakgrunn. Publisert i: Gunn Elisabeth Birkelund og Arne Mastekaasa(red.), Integrert? Innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv. Oslo: Abstrakt forlag I dette kapittelet er temaet forskjeller mellom etterkommere av innvandrere og unge med majoritetsbakgrunn når det gjelder frafall fra videregående skole og arbeidsmarkedstilknytning etter frafall. Vi har også undersøkt hvorvidt slike forskjeller kan forklares ut ifra forskjeller i sosial bakgrunn. Utvalget vi bruker inkluderer alle elever som startet på videregående i årene mellom 1994 og 2001. Vi har valgt ut fem av de største gruppene blant unge etterkommere av innvandrere og undersøker ungdom med pakistansk, vietnamesisk, tyrkisk, iransk og chilensk landbakgrunn, samt elever medmajoritetsbakgrunn (minst én av foreldrene født i Norge). Vår konklusjon er at det er store forskjeller når det gjelder frafall fra videregående. Blant etterkommere av innvandrere har fire av de fem undersøkte gruppene høyere sannsynlighet for å slutte på videregående uten å ha fullført enn unge med majoritetsbakgrunn. Dette gjelder gruppene med pakistansk, chilensk, tyrkisk og iransk landbakgrunn, mens frafallet blant etterkommere med vietnamesisk bakgrunn er tilnærmet likt frafallet blant 19
ISF sammendrag 2009: 2 unge med majoritetsbakgrunn. Forskjellene er mindre når vi sammenlikner unge med lik sosial bakgrunn, men frafallet er uansett noe høyere blant etterkommere av innvandrere. Når andre undersøkelser tyder på at frafallet i stor grad skyldes forskjeller i prestasjoner, er dette et argument for tiltak som kan bidra til å utjevne prestasjonsforskjellene, som for eksempel støtteundervisning til elever som sliter med å henge med i grunnskolen. Det er imidlertid små forskjeller i arbeidsmarkedstilknytning. I alle grupper ser det ut til at tilknytningen til arbeidsmarkedet er relativt svak, og mange er i deltidsarbeid eller helt uten arbeid. Resultatene endres lite når vi sammenlikner grupper med lik sosial bakgrunn. Våre resultater viser at etterkommere av innvandrere og unge med majoritetsbakgrunn i denne sammenhengen er i samme båt: Arbeidsmarkedet er vanskelig for alle som har sluttet på videregående uten å ha fullført. De små forskjellene i arbeidsmarkedstilknytning tyder på at det er liten grunn til å sette inn spesielle tiltak rettet mot unge etterkommere av innvandrere som har sluttet på skolen uten formelle kvalifikasjoner. Samtidig gir det høye frafallet i videregående og den svake arbeidsmarkedstilknytningen blant dem som har sluttet, grunn til bekymring for unge som slutter på videregående før de har fullført, det være seg etterkommere av innvandrere eller unge med majoritetsbakgrunn. staFFan KuMlin Blaming Europe Publisert i: Nytt Norsk Tidsskrift, 26 (3-4): 353- 361 Europeiske surveydata tyder på at misnøyen med nasjonale offentlige tjenester har direkte negative effekter på tilliten til EU i de fleste EU15-landene, men også at det er betydelig variasjon i graden av misnøye mellom landene. 20 To tredeler av denne variasjonen kan forklares av to makrofaktorer: effekten er sterkere i større velferdsstater der elite og borgere kan oppfatte at EU forårsaker hindringer for velferdsstatens ekspansjon. Likeledes er variasjonen sterkere i politiske systemer hvor de mest euroskeptiske partene har en tendens til å støtte velferdsstaten sterkest. Under slike forhold er det mer sannsynlig at innbyggerne får politiske signaler som bidrar til å forsterke den negative effekten av misnøye på tillit til EU. tor BjØrKlund og joHannes BergH Innvandrerne i Norge - Hvor mange er de egentlig? Publisert i: Nytt Norsk Tidsskrift, 26 (3-4): 353- 361 Norge er i løpet av få år blitt et flerkulturelt samfunn. Det gjelder riktignok i første rekke Oslo, Drammen og noen andre kommuner på Østlandet. I overkant av halvparten av innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn kan lokaliseres til en håndfull kommuner, der drøyt en femtedel av den samlede norske befolkningen bor. Konsentrasjonen gjør at variasjonene fra landsdel til landsdel fra by til utkant blir store. Men selv om det er ytterst få innvandrere i de fleste grisgrendte kommuner, om det da ikke fins flyktning-og asylmottak, er det knapt en kommune i Norge i dag uten en innvandrer fra et fjerntliggende land. trygve gulBrandsen Family Businesses and Trade Unions in Norway Publisert i: Economic and Industrial Democracy, 30 (4): 592-613 I denne artikkelen presenteres resultatene av en undersøkelse av hvorvidt ansatte i familiebedrifter er medlemmer i fagforeninger i like stor grad som medarbeidere i andre
Page 2 and 3: ISF Sammendrag 2009: 2 Institutt fo
Page 4 and 5: Innhold Nye bøker Bernard Enjolras
Page 6 and 7: Nye bøker Bernard enjolras og Karl
Page 8 and 9: Nye rapporter trygve gulBrandsen og
Page 10 and 11: Nye rapporter signe BocK segaard Po
Page 12 and 13: Nye doktorgrader rune Karlsen Elect
Page 14 and 15: Avhandlingen setter fokus på hvord
Page 16 and 17: Nye artikler trygve gulBrandsen Pri
Page 18 and 19: - ikke å være et resultat av utvi
Page 22 and 23: edrifter. Det er også undersøkt i
Page 24 and 25: noe som kan tolkes som om lønnsøk
Page 26 and 27: som inngår i undersøkelsen ble be
Page 28 and 29: annet. Valgvindene ser ut til å bl
Page 30 and 31: Artikkelen tar sikte på å diskute
Page 32 and 33: Utvalgte nye forskningsprosjekter v
Page 34 and 35: diskriminering. Å intervjue arbeid
Page 36 and 37: Den norske studien av livsløp, ald
Page 38 and 39: Nye kronikker og avisartikler arnFi

Untitled - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?