28.07.2013 Views

Untitled - Institutt for samfunnsforskning

Untitled - Institutt for samfunnsforskning

Untitled - Institutt for samfunnsforskning

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

noe som kan tolkes som om lønnsøkningen<br />

er konjunkturdrevet og lønnsomhetsrelatert.<br />

Bernard enjolras<br />

A Governance-Structure<br />

Approach to Voluntary<br />

Organizations<br />

Publisert i: Nonprofit and Voluntary Sector<br />

Quarterly, 38 (5): 761-783<br />

Denne artikkelen utvikler en teorietisk <strong>for</strong>ståelse<br />

av governance-strukturene frivillige<br />

organisasjoner utgjør. Frivillige organisasjoner<br />

blir sett på som governance-strukturer<br />

som <strong>for</strong>sterker en (generalisert eller balanserende)<br />

gjensidighetsnorm, noe som gjør det<br />

mulig å slå sammen ressurser etter gjensidighetsprinsippet.<br />

Governance-strukturene har noen særtrekk<br />

når det gjelder <strong>for</strong>melle mål; eierskap;<br />

kontroll- og beslutningsprosedyrer; avkastningskrav;<br />

etterrettelighet; organisasjonenes<br />

funksjon som kontroll på etablert makt<br />

samt innebygde insentiver <strong>for</strong> kollektiv<br />

handling til fellesskapets beste eller til støtte<br />

<strong>for</strong> enkelte saker.<br />

Fordi disse governance-strukturerne er<br />

<strong>for</strong>enlige med ulike typer koordineringsmekanismer,<br />

kan frivillige organisasjoner<br />

fungere i komplekse omgivelser. De kan<br />

generere ressurser fra markedet, gjennom<br />

offentlige subsidier eller fra donasjoner eller<br />

frivillig arbeidsinnsats, samtidig som de jobber<br />

mot demokratiske mål.<br />

Governance-strukturene gjør det dessuten<br />

mulig å bøte på feilslått koordinering,<br />

og frivillige organisasjoner kan dermed<br />

<strong>for</strong>tsette å være relativt mer effektive enn<br />

andre organisasjons<strong>for</strong>mer. Det kan imidlertid<br />

oppstå svikt i governance-praksiser, noe<br />

som kan resultere i svekket oppfattet pålitelighet<br />

og tillit.<br />

Nye artikler<br />

erling BartH og Harald dale-olsen<br />

Monopsonistic Discrimination<br />

and the Gender Wage Gap<br />

Publisert i: Labour Economics, 16 (5): 589-597<br />

Vi argumenterer i denne artikkelen med utgangspunkt<br />

i modeller <strong>for</strong> arbeidstakermobilitet<br />

at monopsonistisk diskriminering er<br />

en vesentlig faktor <strong>for</strong> lønns<strong>for</strong>skjellene mellom<br />

kvinner og menn. Med utgangspunkt i<br />

koplete data fra Norge i perioden 1989-95<br />

om arbeidstakere og bedrifter beregner vi<br />

bedriftsspesifikke lønnspremier separat <strong>for</strong><br />

kvinner og menn, hvor vi har kontrollert<br />

bort faste individeffekter.<br />

Gjennomtrekksregresjoner identifiserer<br />

deretter at arbeidstilbudet rettet<br />

mot den enkelte bedrift er mer<br />

lønnsfølsomt <strong>for</strong> menn enn <strong>for</strong> kvinner.<br />

Arbeidsstyrkesammensetningen på bedriften<br />

er sterkt knyttet til bedriftens lønnspolitikk.<br />

Våre resultater tyder på at 70-90<br />

prosent av lønns<strong>for</strong>skjellene mellom kvinner<br />

og menn <strong>for</strong> lavt utdannede arbeidstakere<br />

skyldes friksjoner i arbeidsmarkedet, mens<br />

de tilsvarende tallene <strong>for</strong> høyt utdannede<br />

arbeidstakere er 20-70 prosent.<br />

anniKen Hagelund og Hanne Kavli<br />

If work is out of sight<br />

Activation and citizenship <strong>for</strong> new<br />

refugees<br />

Publisert i: Journal of European Social Policy,<br />

19 (3): 259-270<br />

Aktivering har blitt et betydelig paradigme i<br />

europeisk velferdspolitikk. Nye innvandrere<br />

og flyktninger er en gruppe som opplever<br />

særlige problemer med å få adgang til arbeidsmarkedet,<br />

og har følgelig blitt en primær<br />

målgruppe <strong>for</strong> aktiveringspolitikk i flere<br />

land. I denne artikkelen diskuterer vi mulige<br />

spenninger mellom mål om sysselsetting og<br />

økonomisk uavhengighet på den ene siden<br />

og, på den andre, sosial inkludering og del-<br />

23

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!