Untitled - Institutt for samfunnsforskning

ISF Sammendrag 2009: 2 

Institutt for samfunnsforskning 

Oslo 2009

ISF sammendrag 2009: 2 

© ISF 2009 

Institutt for samfunnsforskning 

Munthes gate 31 

Postboks 3233 Elisenberg 

0208 Oslo 

www.samfunnsforskning.no 

ISSN: 0801-6496 

Spørsmål om Sammendragsserien rettes til isf-info@samfunnsforskning.no, 

23 08 61 00 eller 23 08 61 67 

Kontaktinformasjon 

Institutt for samfunnsforskning, Postboks 3233 Elisenberg, 0208 Oslo, 

Besøksadresse: Munthes gate 31 Telefon: 23 08 61 00 Fax: 23 08 61 01 

isf@samfunnsforskning.no 

www.samfunnsforskning.no. 

2

Innhold 

Nye bøker 

Bernard Enjolras og Karl Henrik Sivesind (red) 

Civil Society in Comparative Perspective 5 

Peter Dolton, Rita Asplund og Erling Barth (red) 

Education and Inequality Across Europe 6 

Nye rapporter 

Trygve Gulbrandsen og Ragnhild Steen Jensen 

Velferdstiltak i private bedrifter 7 

Jan-Paul Brekke og Monica Five Aarset: 

Why Norway 8 

Signe Bock Segaard 

Politisk og administrativ rolle- og arbeidsdeling i Norges idrettsforbund 

og olympiske og paralympiske komité (NIF) 9 

Aagoth Elise Storvik 

Kvinners karrieremuligheter i forskningsinstituttsektoren 10 

Nye doktorgrader 

Rune Karlsen 

Election Campaigns and New Media Technology 11 

Guro Ødegård 

Motløs ungdom? 12 


Veje til lokalt e-demokrati – organisering, mål, virkemidler og resultater 13 

Dag Wollebæk 

Change in Local Voluntary Associations 14 

Nye artikler 15 

Utvalgte nye forskningsprosjekter ved ISF 31 

Nye kronikker og avisartikler 37 

3


4 

Søkelys på arbeidslivet 

3⁄09 

Søkelys 

p å a r b e i d s l i vet 

Effekt av nedgangstider på vekst i produktivitet 

Ut av familiens eie? Eierskifte i familiebedrifter 

Individuell inntektsfordeling 1993–2006 

Kan vikarbyråarbeid være et springbrett til 

arbeidsmarkedet for ikke-vestlige innvandrere? 

Innvandrere og uførepensjon 

Hvorfor blir det flere unge uføre? 

Søkelys på arbeidslivet er et tidsskrift som henvender seg til den interesserte 

allmennhet, forskere, utredere, saksbehandlere og beslutningstakere 

innenfor næringsliv, forvaltning og partene i arbeidslivet. 

Tidsskriftet formidler forskning om arbeidslivet i Norge og Norden. 

Eksempler på artikler: 

▪ Effekten av nedgangstider på vekst i produktivitet 

▪ De perfekte gjestearbeidere? Arbeidsinnvandrere i økonomiske 

nedgangstider 

▪ Hva betyr frafall i videregående opplæring for inntekt blant ulike grupper 

yrkesaktiv ungdom? 

Søkelys på arbeidslivet utgis av Institutt for samfunnsforskning og utkommer 

tre ganger i året. Tegn abonnement [kr 300 per år] eller les tidskriftet 

kostandsfritt på internett: 

www.samfunnsforskning.no/sokelys

Nye bøker 

Bernard enjolras og Karl HenriK sivesind (red) 

Civil Society in Comparative Perspective 

Boken består av en samling sammenlignende 

studier av sivilsamfunnet. To viktige temaer belyses: 

sivilsamfunnsregimers forhold til ulike statsborgerskapskonstruksjoner 

og velferdsstater, og 

sivilsamfunnets rolle i styring og aktiv deltakelse 

fra borgerne. 

Bokens første del sammenligner sivilsamfunnets 

institusjonelle rammer og regimer. Bidragene tar 

for seg ulike måter en kan sammenligne institusjoner 

på mellom flere land, og diskuterer i hvilken 

grad en kan identifisere felles trender eller avvikende 

tendenser mellom ulike lands sivilsamfunn. 

Den andre delen fokuserer på rollen sivilsamfunnet 

spiller for borgernes deltakelse og som en demokratisk 

kanal. Sammen med formelle rettigheter 

og plikter betraktes ofte demokratisk statsborgerskap 

som en forutsetning for en offentlig sfære der 

innbyggerne aktivt kan delta, både i og utenfor 

staten. 

Gjennom flernasjonale sammenligninger diskuterer 

artiklene i hvilken grad og på hvilke måter 

sivilsamfunnet er avgjørende for et fungerende 

demokrati og for muligheten for utøvelse av statsborgerskap. 

Boken inneholder også bidrag fra: 

• Edith Archambault 

• Francesca Petrella 

• Freda Donoghue 

• Miroslav Pospíšil 

• Joanna Howard 

• Antoaneta Mateeva 

• Rumen Petrov 

• Gabriela De Brelàz 

• Mário Aquino Alves 

• Ulrike Schneider 

• Luis Serra 

• Chris Miller 

• Ivan Maly 

• Marilyn Taylor 

• Michael Meyer 

• Per Selle 

• Rafael Vázquez-García 

• Thomas P. Boje 

• Thomas Janoski 

Comparitive Social Research 

Volume 26 

Civil Society in 

Comparative 

Perspective 

Bernard Enjolras 

Karl Henrik Sivesind 

Editors 

Bernard Enjolras og 

Karl Henrik Sivesind (red.) 

Civil Society in Comparative Perspective 

Bingley: 

Emerald Group Publishing Limited 

ISBN: 978-18-4950-607-6 

Antall sider: 285 

Pris: £64.95 

Kjøp boken på 


5


Peter dolton, rita asPlund og erling BartH (red) 

Education and Inequality Across Europe 

Forholdet mellom utdanning og inntektsulikhet er 

av stor betydning. Ved hjelp av nyere data fra europeiske 

land setter internasjonalt anerkjente bidragsytere 

i denne boken fokus på sammenhengen 

mellom ulikhet og utdanning. 

Bidragene tar for seg temaer som spenner vidt: 

6 

• lønns- og utdanningsforskjeller, 

• forskjeller i inntekter knyttet til kjønn, 

• rollen til arbeidsmarkedsinstitusjoner, 

• demografiske og befolkningsmessige effekter 

på ulikhet 

• utdanning og inntektsmobilitet mellom 

generasjoner, 

• omfanget av ”overutdannelse” og 

• ulikheter i tilfredshet med livet og jobben 

Det store omfanget av ny empiri presentert i denne 

boken gjør den til en verdifull ressurs for økonomer 

som jobber med arbeidsliv og utdanning, for 

pedagoger, politikere og akademikere interesserte 

i inntektsfordeling, og for studier av ulikhet 

og utdanning innen feltene sosiologi og offentlig 

politikk. 

I denne boken finner du også bidrag fra: 

• Andreas Ammermüller 

• Arnaud Chevalier 

• Oscar Marcenaro-Gutierrez 

• Oussama Ben Abdelkarim 

• Claudio Lucifora 

• Ioannis Cholezas 

• Panos Tsakloglou 

• Santiago Budría 

• All Skalli 

• Kevin Denny 

• Jo Blanden 

• Charlotte Lauer 

• Pedro Telhado Pereira 

• Dorren McMahon 

• Christopher Crowe 

• Joseph Lanfranchi 

Peter Dolton, Rita Asplund og 

Erling Barth (red) 

Eeduation and Inequality 

across Europe 

Cheltenham, UK: 

Edward Elgar Publishing 

ISBN: 978-1-84720-588-9 


Pris: 1.125 

Kjøp boken på 

www.samfunnsforskning.no

Nye rapporter 

trygve gulBrandsen og ragnHild steen jensen 

Velferdstiltak i private bedrifter 

En litteraturgjennomgang 

I hvilken grad gir private bedrifter velferdsgoder 

til sine ansatte? Hva er bedriftenes motiver for å 

gi slike goder? I denne rapporten viser vi hvordan 

disse spørsmålene er besvart i tidligere forskning. 

Vi konsentrerer oss om to typer velferdstiltak – familievennlige 

ordninger og tiltak for å integrere 

arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Vi identifiserer 

temaer og områder hvor det er behov for 

mer forskning. 

I rapporten beskriver vi hva familievennlige tiltak 

i arbeidslivet er og hvordan disse ser ut i ulike 

velferdsstater. Omsorgsforpliktelser for eldre har 

fått relativt liten oppmerksomhet. Dette vil bli mer 

aktuelt i en tid med økt etterspørsel etter arbeidskraft 

og økt fokus på å holde på eldre arbeidstakere. 

Mange av disse arbeidstakerne vil være 

både yrkesaktive og gi praktisk hjelp eller pleie til 

gamle foreldre. Vi har liten kunnskap om hvordan 

arbeidslivet imøtekommer denne omsorgssituasjonen 

og hvordan det tilrettelegges for en slik 

”eldreomsorgsklemme”. 

Internasjonal forskning viser at ledelsens holdninger 

betyr mye for innsatsen for utsatte arbeidstakere. 

Toppledere og personalledere opptatt av å 

ta et sosialt ansvar for denne gruppen bidrar til at 

bedriftene iverksetter tiltak for dem. Også fagforeninger 

som vektlegger sosialt engasjement har 

betydning for bedriftenes innsats. Andre studier 

viser at holdningene blant arbeidslederne og de 

ansatte kan være avgjørende for om man får til en 

vellykket integrasjon av funksjonshemmede. 

Trygve Gulbrandsen og 

Ragnhild Steen Jensen 

Velferdstiltak i private bedrifter 

En litteraturgjennomgang 

ISF-rapport 2009: 13 

ISBN: 978-82-7763-308-4 


Pris: 110 

Kjøp eller last ned på 


Økonomiske hensyn er viktige i arbeidsgivernes vurderinger av innsatsen de skal gjøre 

for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. I dårlige tider er de mindre villige til å 

bruke ressurser og mange ledere kvier seg for de ekstra utgiftene forbundet med å ta inn 

funksjonshemmede. I alle fall mener de at myndighetene bør bidra for at de skal ta på 

seg oppgaven med å integrere dem. 

7


jan-Paul BreKKe og Monica Five aarset: 

Why Norway 

Understanding Asylum Destinations 

I 2008 opplevde Norge sammen med noen andre 

Europeiske land en sterk økning i antall asylsøkere. 

Dette fikk norske politikere og byråkrater til å stille 

spørsmålet ”Hvorfor Norge”? I denne rapporten 

undersøkes hva som forårsaket økningen. 

På bakgrunn av intervjuer med asylsøkere og 

nøkkelinformanter blant offentlig ansatte beskrives 

ankomstmønstrene til Norge og andre 

Europeiske land. En handlingsmodell der tid spiller 

en sentral rolle utvikles. Forhold i hjemlandet, 

transitt og ankomstland settes i sammenheng 

med tilgangen til ressurser, informasjon, nettverk 

og hindringer på veien. Et hovedpoeng er at det 

vil være stor variasjon i målrettethet. Målet kan 

også skifte underveis på reisen. Ved å sammenligne 

asylreisen for personer fra Eritrea, Irak og 

Tsjetsjenia, kommer variasjonen i handlingene 

frem. Materialet viser at hendelser underveis og i 

transitt kan være avgjørende for hvor en person 

ender opp med å presentere sin asylsøknad. 

Jan-Paul Brekke og Monica Five Aarset: 

En nøkkelsetning dukket opp under intervju- 

Why Norway 

Understanding Asylum Destinations 

ene: «Jeg hørte at Norge er et godt land .... nå». 


Hva innebærer denne i noen tilfeller handlings- 

ISBN:978-82-7763-306-0 

utløsende setningen? Vi skiller mellom grunner 


til at Norge er et godt land for asylsøkere, og det 

Pris: 198 

at det var det i 2008. Forskjellen komprimeres 

ned til hierarki av trekkfaktorer. For asylsøkernes 



var «trygghet/sikkerhet» helt grunnleggende. 

Deretter fulgte muligheten for en «fremtid», «nettverk», 

«asylpolitikk» og til sist «bildet» de hadde av 

Norge. 

Den statistiske analysen pekte også på andre faktorer som påvirket ankomstene til 

Norge i 2008: Svingninger i ankomster til Europa, spesielt i grupper som tradisjonelt kom 

til Norge og sekundære bevegelser fra Hellas og Italia av irakere, eritreere, og somaliere. 

Forvaltningen og betydningen av et destinasjonslands omdømme/rykte/image blir 

nevnt som ett av flere tema for videre forskning. 

De restriktive tiltakene formidlet i september 2008 analyseres. Foreliggende kunnskap 

tyder på at for at nasjonal politikk skal påvirke ankomsttall, må tiltak være målrettet, 

vel kommunisert eller svært omfattende. Tiltakene fra 2008 fremsto som fragmenterte. 

Motsetninger i regjeringen bidro til å svekke kommunikasjonen utad. Den uttalte målsettingen 

var å stabilisere ankomsttallene. Samtidig var det et ønske om at tallene skulle 

gå ned og belastningen på mottakssystemet reduseres. Dette ønsket ble ikke oppfylt. 

8

Nye rapporter 

signe BocK segaard 

Politisk og administrativ rolle- og arbeidsdeling i Norges 

idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) 

En faktabasert analyse 

Rapporten bygger på en spørreundersøkelse rettet 

mot alle politiske og administrative ledere i 

særforbund og idrettskretser, samt politiske ledere 

i særkretsene. Rolle- og arbeidsdelingen mellom 

disse tre organisasjonsleddene er blitt evaluert ved 

å sette søkelys på idrettsledernes bruk av kommunikasjons- 

og koordineringsarenaer og -verktøy, 

oppgaveprioritering, ledernes syn på rolle- og 

arbeidsdelingen og samarbeidsrelasjonene innen 

spesifikke arbeidsområder. I tillegg er det gjennomført 

en analyse av idrettsledernes holdninger 

til ulike normative og faktaorienterte utsagn vedrørende 

NIF. 

Utfordringene i norsk idrett er i stor grad knyttet 

til holdninger og syn – og i mindre grad avspeiles 

på det praktiske planet. Dette viser seg ved at det 

institusjonelle skillet mellom NIF-linjen og særforbundslinjen 

kommer mye tydeligere frem i idrettsledernes 

holdninger til normative så vel som mer 

faktaorienterte utsagn, enn i deres oppfattelser av 


rolle- og arbeidsdelingen og samarbeidsrelasjoner Politisk og administrativ rolle- og arbeidsdeling 

i Norges idrettsforbund og olym- 

innen konkrete arbeidsområder. Generelt kan det 

piske og paralympiske komité (NIF) 

konstateres at tilfredsheten med både rolle- og ar- 

En faktabasert analyse 

beidsdeling og samarbeidsrelasjonene innen kon- 


krete arbeidsområder er ganske utbredt. Samtidig 

ISBN: 978-82-7763-258-2 

synes tilfredsheten med hvordan samarbeidsre- 


lasjoner i praksis fungerer å være større enn med 

hvordan rolle- og arbeidsdelingen er. Dette gjelder 

Last ned på 

både for idrettskrets-, særkrets- og særforbunds- 


representanter. I de tilfellene hvor et flertall mener 

rolle- og arbeidsdelingen eller samarbeidsrelasjonene 

innen spesifikke arbeidsområder ikke er/fungerer tilfredsstillende, kan det i stor 

grad ses i lys av det institusjonelle skillet. Når det gjelder rolle- og arbeidsdelingen spesielt, 

fremheves det at de involverte aktørers ulike politiske, idrettslige og økonomiske 

interesser især er årsaken til at rolle- og arbeidsdelingen ikke er tilfredsstillende. 

Utfordringene handler derfor vel så mye om politikk, makt og innflytelse, og en løsning 

på utfordringen i norsk idrett vil forutsette en rekke mer grunnleggende politiske 

grep som går ut over dagens rolle-, arbeids- og ansvarsdeling. Organisatorisk omstrukturering 

vil neppe kunne løse hovedutfordringene. 

Likevel – og til tross for denne konklusjonen – peker rapporten på noen tiltak som 

kan bidra til å løse noen av utfordringene NIF støter på i det daglige arbeidet med norsk 

idrett. Hovedmålet er å bedre forankringen og kommunikasjonen på tvers i NIF. 

9


aagotH elise storviK 

Kvinners karrieremuligheter i forskningsinstituttsektoren 

Rapporten tar for seg menns og kvinners karrieremuligheter 

i forskningsinstituttsektoren. Andelen 

kvinner synker noe jo høyere opp i hierarkiet en 

beveger seg. Studien viser også at det er klart færre 

kvinner enn menn som befinner seg på øverste 

kompetansenivå i instituttsektoren. 

Nesten alle instituttlederne mener det er viktig at 

begge kjønn er godt representert blant forskerne i 

virksomheten. Det er flere grunner til dette, men et 

ønske om å ansette de beste talentene blir særlig 

fremhevet. Med andre ord oppfattes en viss grad 

av kjønnsbalanse som svært viktig for instituttets 

forskningsproduksjon. 

Omtrent en tredjedel av alle instituttene har en 

nedskrevet handlingsplan med beskrivelse av tiltak 

som skal gjennomføres for å fremme likestilling 

ved instituttet. De tiltakene som flest instituttledere 

oppgir at de har benyttet for å rekruttere flere 

kvinner er å oppfordre kvinner personlig til å søke 

Aagoth Elise Storvik 

stillinger ved instituttet. 

Kvinners karrieremuligheter i 

Kompetansen som vektlegges ved rekruttering 

forskningsinstituttsektoren 

blir også kartlagt. Spesielt blir det undersøkt om 

krav til personlige egenskaper eller sosiale ferdig- 


heter kan virke som en barriere for kvinner som 

ISBN: 978-82-7763-303-9 

ønsker en karriere i forskning. Dette syntes ikke 


Pris: 198 

å være tilfellet. Ledelsesidealet i forskningsinstituttsektoren 

fremstår som nokså kjønnsbalansert. 


Et siste moment som undersøkes er om institutt- 


lederne har erfart forskjeller mellom kjønnene når 

det gjelder vektlegging av arbeidsoppgaver og 

arbeidsbetingelser. Majoriteten av instituttlederne 

har opplevd svært liten forskjell. Når det gjelder mulighetene til å arbeide i redusert stilling 

er imidlertid synspunktene delte. Her mener halvparten av instituttlederne at kvinner 

vektlegger dette i høyere grad enn menn, mens litt under halvparten mener at det 

ikke er en slik forskjell. 

10


rune Karlsen 

Election Campaigns and New Media Technology 

A Closer Look at Campaigning in Norway 

Rune Karlsen har sett på hvordan ny informasjons- 

og kommunikasjonsteknologi (IKT) har påvirket 

norsk valgkamp. Gjennom fire delstudier undersøkes 

norske partiers bruk av eksterne konsulenter i 

IKT-arbeidet, hvilket syn partiene har på internett i 

valgkampen, hvordan velgerne bruker internett til 

å orientere seg om politikk, og hvorvidt valgkampbudskapet 

varierer blant mediene som brukes. 

Avhandlingen argumenterer for at nye teknologiske 

løsninger ikke fører til ensretting av valgkamper, 

men at historiske, kulturelle og institusjonelle 

forhold vil gjøre at teknologien virker forskjellig i 

ulike land. 

Avhandlingen bygger på fire delstudier og hovedkonklusjonen 

viser hvordan ny medieteknologi tas i 

bruk og påvirker i forlengelsen av den eksisterende 

måten å drive valgkamp på. 

Innledningsvis fremheves to alternative perspektiver på IKTs rolle – ”moderniseringsperspektivet” 

og ”hybridiseringsperspektivet”. Det første, som antyder en nesten lineær 

utviklingsprosess med universelle, konvergerende tendenser, har ligget til grunn for de 

fleste studier av valgkampendring. Karlsen argumenterer derimot for et hybridiseringsperspektiv 

som beskriver en utviklingsprosess der historiske, kulturelle og institusjonelle 

forhold virker som motkrefter på teknologiens effekter. IKTs betydning for valgkamp vil 

derfor variere fra land til land basert på kjennetegn ved valgkampkonteksten. 

Internasjonale forskjeller. Karlsen trekker fram flere kontekstuelle forhold som kan ha 

betydning for hvordan ny teknologi blir utnyttet. Dette illustreres ved en sammenligning 

av situasjonen i flere vesteuropeiske land – heriblant Norge – og USA. Mens internasjonal 

litteratur peker på at IKT øker behovet for eksterne politiske konsulenter, forholder 

norske partier seg til IKT-ekspertise basert på eksisterende praksis: ekspertise inkluderes 

internt i organisasjonen samtidig som det innhentes ekstern hjelp av teknisk art. 

Fortsetter nederst -på neste side 

11


guro Ødegård 

Motløs ungdom? 

Nytt engasjement i gammelt demokrati 

Avhandlingen tar for seg norske tenåringers politiske 

deltagelse og innflytelse. Foruten å avlive 

myten om en motløs og politisk uengasjert generasjon, 

viser Ødegård at lav tillit til voksne autoriteter 

bidrar til opposisjonelle holdninger. 

I følge Ødegård er denne typen opposisjon viktig 

fordi den gir grobunn for politisk mobilisering. Hun 

påpeker dermed noen paradokser når politiske 

myndigheter iverksetter tiltak for å integrere ungdom 

i politikken. Forskningen viser blant annet at 

politiske ungdomsarenaer initiert av voksne, som 

eksempelvis kommunale ungdomsråd, i liten grad 

evner å inkludere de deltagelsesformer og temaer 

som ligger utenfor de tradisjonelle partipolitiske 

rammer. 

En konsekvens er at politiske myndigheter lytter 

til ungdom som tilpasser seg systemet, ikke de 

som utfordrer det. Dermed står man i fare for å sette 

grupper av samfunnsengasjerte unge på sidelinjen av norsk politikk. Ødegård mener en 

slik utvikling vil bidra til at viktige samfunnskritiske stemmer går tapt. 

Avhandlingen vil foreligge i bokform i 2010. 

Fortsettelse fra s. 13 

Internett i valgkamp. Partiene ser i 2005 på Internett som en naturlig del av valgkampopplegget, 

men de er fortsatt er usikre på effektene av internettsatsningen. Og mens 

IKT i stor grad brukes til å skreddersy budskap til ulike velgergrupper i den amerikanske 

valgkampen, er ikke dette en strategi de norske partiene benytter seg av. Avhandlingen 

viser videre at en liten, men likevel viktig del av velgerskaren benytter internett som 

informasjonskilde i valgkamp. Partienes hjemmesider har en dobbel funksjon, de skal 

både overbevise egne velgere, og vinne velgere som ikke før har støttet partiet. Det er 

særlig unge velgere, med behov for mer grunnleggende informasjon om partiene, som 

besøker nettsidene. Velgere som besøker partienes nettsider er ikke overbeviste velgere, 

men er i stor grad tilgjengelige på ”velgermarkedet”. Til slutt viser avhandlingen at IKT i 

liten grad har bidratt til fragmentert valgkampkommunikasjon - en oppsplitting og spesialisering 

av mediets budskap og av velgernes interesser. Velgernes vurdering av hvilken 

sak som er viktig er uavhengig av hvor de har skaffet seg informasjon. Det er heller 

ingen tendens til at velgernes dagsorden har blitt mer fragmentert over tid. 


12

Avhandlingen setter fokus på hvordan e-demokrati 

iverksettes og organiseres, og hva innføringen av 

e-demokrati førte til i utvalgte danske og norske 

kommuner. Hensikten er å belyse mekanismer som 

henholdsvis fremmer eller hindrer rotfestning av 

lokalt e-demokrati i kommunalt regi. 

Suksess er kontekstavhengig. Gjennom avhandlingen 

argumenterer Bock Segaard for at e-demokratiprosjekter 

er avhengige av riktige omgivelser 

for å lykkes. Lokale ildsjeler, tålmodighet og åpenhet 

for tilpasning er viktige elementer for et velfungerende 

e-demokrati. Det settes blant annet et 

kritisk lys på eksterne og kommersielle IT-aktørers 

rolle. Lokale ildsjeler synes å være viktigere for 

suksess enn både IT-konsulenter, store budsjetter 

og profesjonell markedsføring. I tillegg fremheves 

betydningen av et samspill mellom det lokale 

medielandskapet og det lokale e-demokratiet. 

Avhandlingen finner også at prosjekter som ikke lykkes i å mobilisere innbyggerne kan 

være viktige i et organisatorisk læringsperspektiv. På sikt kan slike erfaringer styrke 

kommunale organisasjoners demokratiske legitimitet. Samtidig understrekes det at en 

organisasjon ikke bare bør lære av sine feil og problematiske situasjoner, men også av 

suksess når denne er uventet. 

Kommunenes nyhetsformidling analyseres i et journalistisk versus et omdømmebyggende 

perspektiv. Noen kommuner har et bevisst forhold til sin nyhetsformidling på nett, 

med klare journalistiske kriterier. Samtidig kan en kommunes demokratiske hensikter 

undergraves av hensynet til et ønske om å skape og opprettholde et godt omdømme. 

Det er imidlertid ikke gitt at dette skjer, dersom kommunen tar inn over seg de demokratiske 

premissene som ligger i den korporative brandingfilosofien og formidler informasjon 

og nyheter som sikter på å skape en lokal identitet og tilhørighetsfølelse. 

Nye analysemodeller. Både klassiske teorier innen demokrati og organisasjon samt empiriske 

caseanalyser brukes i avhandlingen til å utvikle en rekke modeller, blant annet for 

prosessevaluering av e-demokratiprosjekter og for analysering av lokale e-demokratier i 

et demokratisk læringsperspektiv. I tillegg er en modell for årsaksanalyse av iverksettelse 

av e-demokratiprosjekter i kommunal regi utviklet. 



signe BocK segaard 

Veje til lokalt e-demokrati – organisering, mål, virkemidler 

og resultater 

13


dag WolleBæK 

Change in Local Voluntary Associations 

Wollebæks avhandling følger så godt som samtlige 

foreninger i Hordaland utenom Bergen i perioden 

1980-2000 – et unikt datamateriale i verdenssammenheng. 

Wollebæk måtte påbegynne 

avhandlingen to ganger: Førsteutkastet gikk tapt 

da ambassaden i Damaskus ble påtent i protest 

mot Muhammed-karikaturene. I forordet påpeker 

Wollebæk ironien i at en avhandling om sivilsamfunnet 

ble ødelagt nettopp av mangelen på det 

samme: ”I et åpent, demokratisk samfunn kunne 

innholdet i og intensjonene bak karikaturene blitt 

forklart, kritisert og diskutert. Men Syria er alt annet 

enn et liberalt demokrati.” 

Nytt syn på sosial kapital. Wollebæk viser at 

sterke og synlige frivillige organisasjoner bevarer 

og styrker den sosiale kapitalen: De viser oss at det 

lønner seg å samarbeide og å stole på andre. Det 

er troen på at organisasjoner er nyttige og viktige 

som skiller mest mellom mennesker med høy og 

lav sosial kapital, ikke hvor aktive man selv er i foreningslivet. Dette bryter med tidligere 

antakelser innen forskningen på sosial kapital. Norske organisasjoner er uvanlig sterke 

i internasjonal sammenlikning. Deres tydelige tilstedeværelse i samfunnslivet forklarer 

langt på vei hvorfor den sosiale kapitalen er høyere her enn i nesten alle andre land. 

Men avhandlingen peker også på endringer i det lokale foreningslivet. Foreningene utfordrer 

i mindre grad enn før etablerte verdier i samfunnet. De arbeider oftere for medlemmenes 

interesser og sjeldnere for allmenne samfunnsformål. De er sjeldnere enn før 

del av nasjonale organisasjoner eller bevegelser. Det tradisjonelle organisasjonsmedlemskapet 

utfordres av nye og løsere tilknytningsformer. 

Dette påvirker organisasjonenes samfunnsrolle. Analysene viser at medlemsrettede foreninger 

uten ambisjoner om samfunnsendring har mindre nytte av samarbeid med andre 

foreninger. Foreninger som ikke er del av nasjonale organisasjoner er mer sårbare, og 

dette bidrar til kortere levetid og økende utskiftning innen foreningslivet. Hvis foreningene 

vender seg innover og blir mindre synlige samfunnsaktører, kan dette også svekke 

deres evne til å vedlikeholde den sosiale kapitalen. 

Dag Wollebæk er ansatt ved UNI Rokkansenterert og er gjesteforsker ved ISF. Wollebæk 

er tilknyttet ISFs og Rokkansentererts samarbeidsprosjekt ”Senter for forskning på sivilsamfunn 

og frivillig sektor”. 

14

Nye artikler 

trygve gulBrandsen 

Private Business Lobbying in a 

Corporatist Societry 

- the Case of Norway 

Publisert i: Sattler, F. og C. Boyer (red.), 2009. 

European Economic Elites. Between a New 

Spirit of Capitalism and the Erosion of State 

Socialism. Berlin: Duncker & Humblot. S: 

375-403 

Det private næringslivets lobbyvirksomhet 

i Norge er omfattende. Til tross for at næringslivslederne 

er motstandere av statlige 

inngrep, lobbierer de aktivt for offentlige 

subsidier eller reguleringer som kan gi 

dem selv gunstige markedsvilkår eller 

beskyttelse mot for sterk konkurranse. 

Næringslivsledere ser ut til å være kjennetegnet 

av en ”både-og” holdning. De vil 

ha det beste ut av staten, samtidig som de 

argumenterer varmt for mer markedsliberalisme. 

I denne artikkelen skilles det mellom 

spesifikk lobbyvirksomhet som er rettet 

mot bestemte beslutninger i det politiske 

systemet, og dyrking av nettverk hvor bedriftslederene 

holder regelmessig kontakt 

med viktige beslutningstakere. Når næringslivsledere 

engasjerer seg i lobbying, 

er det vanligvis i form av spesifikke lobbyaktiviteter. 

De forsøker å påvirke utfallet av 

beslutninger som har betydning for deres 

eget firma. 

Det er mindre vanlig å bruke tid og 

ressurser på politisk nettverksbygging. 

Dyrking av nettverk som lobbystrategi benyttes 

først og fremst av ledere som i kraft 

av sine posisjoner i næringslivet tilhører 

en indre krets innenfor næringslivseliten. 

Lobbystrategien påvirkes også av om 

topplederne i bedriftene samtidig er store 

eiere eller ikke. 

Store eiere retter oftere enn ansatte 

Nye artikler 

toppledere sin påvirkning direkte mot 

toppsjiktene i det politiske system. De 

går for eksempel direkte til statsråder og 

parlamentariske ledere når det er noe de 

ønsker å oppnå. 

Analysene som rapporteres i denne artikkelen 

viser også at bedriftsledere som 

tidligere har arbeidet innenfor politikken 

eller i offentlig administrasjon oppviser en 

mer mangesidig lobbystrategi enn ledere 

uten slik erfaring. Det samme mønsteret 

framkommer blant næringslivsledere som 

har vært medlemmer i en av de mange 

styrer og råd som er så karakteristiske for 

det norske korporatistiske beslutningssystemet. 

Kristine von siMson 

Kan vikarbyråarbeid være et 

springbrett til arbeidsmarkedet 

for ikke-vestlige innvandrere? 

Publisert i: Søkelys på arbeidslivet, 26 (3): 

341-352 

Midlertidig arbeid blir ofte sett på som en 

inngangsport til arbeidsmarkedet. Har en 

arbeidsledig person større sannsynlighet 

for å finne seg en fast jobb hvis han/hun 

først takker ja til en midlertidig jobb? 

Denne artikkelen forsøker å besvare 

dette spørsmålet ved å analysere effekten 

av en spesiell type midlertidig arbeid 

– arbeid som formidles gjennom et 

vikarbyrå – for en spesielt utsatt gruppe i 

arbeidsmarkedet – ikke-vestlige innvandrere. 

Resultatene viser at arbeidsledige ikkevestlige 

innvandrere kan tjene på å ta seg 

jobb i et vikarbyrå, ved at det øker sannsynligheten 

for å få seg en annen type 

jobb sammenliknet med det å gå ledig i 

samme periode. 

15



Ut av familiens eie? 

Eierskifte i familiebedrifter 


299-316 

I løpet av et år skifter mange private bedrifter 

eiere. Eierskifter er således viktige 

for fornyelse og omstilling i næringslivet. 

Men hvilke forhold har betydning for om 

eiere velger å selge sin bedrift, eller fortsatt 

beholde eierkontrollen? 

I denne artikkelen konsentreres 

oppmerksomheten om eierskifter i familiebedrifter. 

Analysene viser at selv 

innenfor et så kort tidsrom som seks år 

blir en forholdsvis stor andel av norske 

familiebedrifter solgt ut til eksterne eiere. 

Familiebedrifter hvor eierne selv har hånd 

om den daglige ledelsen, har lavere sannsynlighet 

for å skifte eiere. 

I disse virksomhetene har det å beholde 

bedriften i familiens eie en selvstendig 

verdi. Sannsynligheten for skifte av eierstatus 

er også høyere desto større bedriftene 

er. Dette kan tyde på at økende størrelse 

representerer en styringsutfordring som 

etter hvert vokser eierfamiliene over hodet. 

Marte Kari Huse 

Effekt av nedgangstider på vekst i 

produktivitet 


285-298 

Mens vi fortsatt kan kjenne finanskrisens 

harde grep, kan det være nyttig også å 

diskutere mulige positive effekter av en 

nedgangstid. 

Denne artikkelen ser på betydningen 

av konjunkturene på samlet produktivitet 

i norsk industri i perioden 1993–2007. 

Resultatene viser at omstruktureringen 

16 

som skjer i nedgangstider, leder til produktivitetsvekst, 

både ved å presse de minst 

produktive virksomhetene ut av markedet 

og ved å begrense de dårligste nyetableringene. 

Det er samtidig viktig å legge merke til 

at produktivitetsveksten generelt er størst 

i oppgangstider, og her er det bidraget fra 

forbedringer i de bestående foretakene 

som betyr klart mest. 

Bernard enjolras 

Opportunity Structure for 

Citizens’ Participation in a 

European Network Civil Society. 

A Theoretical Perspective 

Publisert i: Bernard Enjolras og Karl 

Henrik Sivesind (red.). 2009, Civil Society in 

Comparative Perspective,Bingley: Emerald 

Group Publishing Limited 

På bakgrunn av det ”demokratiske underskuddet 

og mangel på legitimitet som 

karakteriserer EUs politiske konstruksjon”, 

foreslår denne artikkelen et teoretisk perspektiv 

for å analysere de prosessene som 

kjennetegner utviklingen av en europeisk 

offentlighet og et europeisk sivilsamfunn. 

Artikkelen utforsker hypotesen om 

fremveksten av en ny postnasjonal statsborgerskapsmodell 

knyttet til den europeiske 

konstruksjonen, og undersøker 

rollen til sivilsamfunnet i fremveksten av 

en slik modell. 

Sivilsamfunnsorganisasjoner og de 

nettverkene som knytter dem sammen 

muliggjør borgernes deltakelse i europeisk 

politikk. Sivilsamfunnet oppfattes som et 

politisk undersystem bestående av nettverk 

som knytter dem sammen på tvers av 

landegrenser, styringsnivåer og politiske 

domener. 

Innbyggernes deltakelse, deres muligheter 

og europeiseringsnivået av sivilsamfunnet 

synes – fra dette perspektivet

– ikke å være et resultat av utviklingen av 

et overnasjonalt nasjonalt sivilsamfunn, 

men snarere avhengig av nettverkene som 

knytter nasjonale og europeiske frivillige 

organisasjoner sammen. 

Karl HenriK sivesind og Per selle 

Does Public Spending “Crowd 

Out” Nonprofit Welfare? 

Publisert i: Bernard Enjolras og Karl 

Henrik Sivesind (red.). 2009, Civil Society in 

Comparative Perspective,Bingley: Emerald 

Group Publishing Limited 

I følge Salamon og Anheiers ”sosiale opprinnelsesteori” 

vil land samles i klynger 

rundt ulike modeller, basert på hvordan 

offentlige velferdsforbruk påvirker den frivillige 

sektoren (Anheier & Salamon, 2006; 

Salamon & Anheier, 1998). I denne artikkelen 

konfronteres antagelsen om en liberal, 

korporativ og sosialdemokratisk modell 

med resultater fra en sammenlignende 

analyse av industrialiserte land med omfattende 

velferdsordninger. Vi fokuserer 

på sysselsettingsandel i nonprofitsektoren 

sett i forhold til den totale sysselsettingen 

på velferdsfeltet, dvs. innen utdanning og 

forskning, helse- og sosialtjenester. 

En metode kalt Qualitative Comparative 

Analysis (QCA) (Ragin, 2000) brukes til å 

klassifisere land i ulike typer, basert på 

offentlige velferdskostnader, andel av inntekter 

fra private gaver og religiøs homogenitet. 

Resultatene viser at konsekvensene av 

offentlig velferdskostnader for sysselsetting 

i nonprofit velferdstjenester varierer 

avhengig av andre sosiale forhold. I liberale 

land med religiøs heterogenitet, og 

en stor andel av frivillige organisasjoners 

inntekter fra donasjoner, resulterer lave offentlige 

velferdsutgifter i en lav andel nonprofitsysselsetting. 

I andre vesteuropeiske 

land er nivået av offentlige velferdsutgifter 

Nye artikler 

omvendt proporsjonalt med andelen 

velferdssysselsettingen i nonprofit sektor. 

Dette avhenger imidlertid avhengig av 

landenes religiøse heterogenitet. 

De nordiske landene er mest religiøst 

homogene og har de høyeste offentlige 

velferdsutgifter. Følgelig er nivået 

av nonprofit velferdstjenester lavest. Et 

tilsvarende mønster finnes imidlertid også 

i antatt korporative land som Frankrike og 

Østerrike, og til en viss grad også Tyskland 

og Italia. I den andre enden av skalaen finner 

vi Nederland, som er det klareste eksempelet 

på et antatt korporativt mønster 

i dette utvalget. 

Religiøs heterogenitet spiller en viktig 

rolle i både liberale og vesteuropeiske 

land. Dette er i samsvar med Weisbrods 

teori om offentlig sektor-/markedssvikt 

(Weisbrod, 1977), som indikerer at denne 

faktoren er viktigere for nonprofit velferdstjenesteregimer 

enn tidligere antatt. 

arnFinn Haagensen MidtBØen 

Statsborgerrettslig divergens i 

Skandinavia – en teoretisk utfordring 

Publisert i: Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 

25(4): 307-329 

Det statsborgerrettslige feltet preges av 

store teoretiske motsetninger og en tendens 

til å forskuttere fremtidig utvikling. Enten 

knyttes statsborgerskapslovgivning til nasjonale 

selvforståelser med en tilhørende overbevisning 

om at eksisterende lovgivning i 

ulike land vil forbli stabilt forskjellige, eller så 

antar man at det vil finne sted en europeisk 

konvergens i retning økt liberalisering. 

I denne artikkelen diskuteres utviklingen 

på statsborgerrettens område i de skandinaviske 

landene i lys av innflytelsesrike 

teoretiske perspektiver på statsborgerrettslig 

utvikling. De skandinaviske landene 

representerer en utfordring for samtlige 

perspektiver som diskuteres: For det første 

17


fordi Sverige, Danmark og Norge har brutt 

med et nesten hundre års langt samarbeid 

om å skape en ensartet lovgivning. For det 

andre fordi de skandinaviske landene etter 

århundreskiftet har beveget seg i svært ulik 

retning på statsborgerrettens område. 

Mens Sverige i dag har en av de mest liberale 

statsborgerskapslovgivninger i Europa, 

har Danmark en av de mest restriktive. 

Norge befinner seg midt mellom sine skandinaviske 

naboland. Den statsborgerrettslige 

utviklingen i den skandinaviske regionen 

beveger seg dermed i motstridende retninger 

og preges verken av historisk stabilitet 

eller tendenser til generell liberalisering. 

jon rogstad 

Bokanmeldelse: Velferdsstaten 

møter verden. Arbeidsplasser i 

endring av Marie Louise Seeberg. 

Publisert i: Sosiologisk tidsskrift, 17: 395-400 

Gjør følgende: hvisk stikkordene innvandring, 

veldferdsstat, helse, globalisering og 

fleksibilisering. Deretter kan du prøve å 

huske tilbake til én uke hvor ikke minst to av 

disse begrepene var sentrale i det offentlige 

ordskiftet. 

Boka Velferdsstaten møter verden. 

Arbeidsplasser i endring, ført i pennen av 

Marie Louise Seeberg, tar nettopp tak i disse 

emnene. Boka er følgelig aktuell og timingen 

er god. På sitt beste gir også boka viktige 

innsikter. Ikke minst fordi den indikerer at 

mangfoldige arbeidsplasser ikke dreier seg 

om antall nasjonaliteter som er representert, 

men knytter an til organisering av arbeidet. 

Her tematiseres følgelig betingelser for og 

konsekvenser av institusjonell endring. 

Likevel etterlater boken en uro. Til tross for 

forfatterens gode vilje blir en sittende med 

et inntrykk av at hun tidvis søker å vitenskapeliggjøre 

egne standpunkter i stedet for å 

prøve dem ut. Og da oppstår det en irritasjon: 

hva er egentlig det empiriske grunnlaget 

for konklusjonene som trekkes? Hvilke 

innsikter om kontekst er nødvendig for å 

18 

analysere den type institusjonell endring 

hun har satt seg fore? 

Nå kan det selvsagt hende at en del av 

problemet nettopp er forfatterens utvilsomme 

gode vilje. For mens et hovedtema 

skulle være majoritetens fordommer overfor 

arbeidstakere med innvandrerbakgrunn, 

synes boka på sitt verste å fortelle mer om 

forfatterens fordommer overfor majoriteten. 

FredriK engelstad 

The self-made woman 

Om blondiner, kjønn og makt 

Publisert i: Tidsskrift for kjønnsforskning, 

33(3): 194-209 

Den amerikanske forfatteren Anita Loos 

skrev mer enn hundre filmmanuskripter, i 

tillegg til romaner, noveller og flere selvbiografier. 

Med romanen Gentlemen prefer 

blondes (1925) ga hun et avgjørende bidrag 

til den moderne myten om blondiner. 

I dette essayet følger Fredrik Engelstad 

myten om blondiner over en generasjon, fra 

romanen til Loos på midten av 1920-årene 

til Marilyn Monroe, som fikk sitt definitive 

gjennombrudd i filmversjonen på 1950-tallet. 

I disse årene skifter forestillingene om 

kvinners tiltrekning og makt, noe som kan 

illustreres ved tre hovedtyper: Den smarte 

blondinen med sans for strategier i en 

mannsdominert verden; den uhemmet seksuelle, 

som lever av og for å forføre; og den 

troskyldige, men eksplosivt sensuelle, som 

Marilyn Monroe blir den fremste representanten 

for. 

Disse endringene må ses i sammenheng 

med fremveksten og spredningen av kulturindustrien. 

Et særtrekk ved kulturindustrien 

er også at den skaper en fordobling av 

kvinnebildene: på film fremtrer blondinene 

som utfordrende, men tekkelige i tråd med 

filmsensurens krav, mens de som offentlige 

personer skapes om til seksualiserte myteskikkelser. 

Denne fordoblingen gjør at kvinnebildet 

får en særegen gjennomslagskraft

idunn BreKKe og arne MasteKaasa 

Arbeidsinntekt blant innvandrere 

og etterkommere av innvandrere 

Publisert i: Gunn Elisabeth Birkelund og 

Arne Mastekaasa(red.), Integrert? Innvandrere 

og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv. 

Oslo: Abstrakt forlag 

Er det forskjeller i inntekt mellom minoritetsbefolkningen 

og majoritetsbefolkningen når 

man sammenligner personer som har fullført 

utdanning fra Norge? Og endres disse 

inntektsforskjellene over yrkeskarrieren? 

Ved å analysere inntekt for ulike utdanningsgrupper 

er det mulig å belyse forskjeller 

mellom innvandrere og etterkommere av 

innvandrere og majoritetsbefolkningen i 

ulike deler av det norske arbeidsmarkedet. 

Vi analyserer inntektsutviklingen over 10 

år for (1) alle som har tatt en videregående 

utdanning i Norge i perioden 1991-2004 og 

som ikke går videre til høyere utdanning og 

(2) alle som har fullført en høyere utdanning 

(bachelor- eller masternivå) ved et norsk universitet 

eller en norsk høyskole i den samme 

tidsperioden. 

Den sentrale konklusjonen i denne studien 

er at både innvandrere og etterkommere 

av innvandrere har noe lavere inntekter enn 

majoritetsbefolkningen. Men det er også 

noen grupper innefor minoritetsbefolkningen 

som har like høye inntekter som majoritetsbefolkningen. 

Det er særlig når vi sammenligner 

mannlige innvandrere og menn i 

majoritetsbefolkningen at vi finner betydelige 

forskjeller, spesielt utover i yrkesløpet. 

Dette skjer til tross for at vi sammenligner 

personer med samme utdanning og lik 

arbeiderfaring. Selv gitt like utdanningsprestasjoner 

(karakterer) har innvandrermenn en 

flatere inntektsstigning enn majoritetsmenn. 

Det er flere mulige forklaringer forskjellene 

i inntekt. Forskjellige minoritetsgruppers 

kultur og holdninger kan ha en viss 

betydning og kan bidra til forskjeller mellom 

innvandrere og etterkommere med forskjellig 

landbakgrunn. Arbeidsgiveres holdninger 

kan også ha betydning, men vi finner 

Nye artikler 

altså innvandrer- og etterkommergrupper 

som gjør det like godt inntektsmessig som 

majoritetsbefolkningen. En generell preferanse 

for majoritetspersoner synes altså ikke 

å gjøre seg gjeldende. Vel så viktig er trolig 

at minoritetsbefolkningen og spesielt noen 

grupper av innvandrerne har manglende 

relevante nettverk og begrenset kjennskap 

til den norske arbeidslivskulturen. 

silje Bringsrud FeKjær og idunn BreKKe 

I samme båt 

Frafall fra videregående skole og 

arbeidsmarkedstilknytning blant 

etterkommere av innvandrere og 

unge med majoritetsbakgrunn. 

Publisert i: Gunn Elisabeth Birkelund og 

Arne Mastekaasa(red.), Integrert? Innvandrere 

og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv. 

Oslo: Abstrakt forlag 

I dette kapittelet er temaet forskjeller mellom 

etterkommere av innvandrere og unge 

med majoritetsbakgrunn når det gjelder 

frafall fra videregående skole og arbeidsmarkedstilknytning 

etter frafall. Vi har også 

undersøkt hvorvidt slike forskjeller kan 

forklares ut ifra forskjeller i sosial bakgrunn. 

Utvalget vi bruker inkluderer alle elever 

som startet på videregående i årene mellom 

1994 og 2001. Vi har valgt ut fem av de 

største gruppene blant unge etterkommere 

av innvandrere og undersøker ungdom med 

pakistansk, vietnamesisk, tyrkisk, iransk og 

chilensk landbakgrunn, samt elever medmajoritetsbakgrunn 

(minst én av foreldrene 

født i Norge). 

Vår konklusjon er at det er store forskjeller 

når det gjelder frafall fra videregående. Blant 

etterkommere av innvandrere har fire av de 

fem undersøkte gruppene høyere sannsynlighet 

for å slutte på videregående uten å ha 

fullført enn unge med majoritetsbakgrunn. 

Dette gjelder gruppene med pakistansk, chilensk, 

tyrkisk og iransk landbakgrunn, mens 

frafallet blant etterkommere med vietnamesisk 

bakgrunn er tilnærmet likt frafallet blant 

19


unge med majoritetsbakgrunn. 

Forskjellene er mindre når vi sammenlikner 

unge med lik sosial bakgrunn, men 

frafallet er uansett noe høyere blant etterkommere 

av innvandrere. Når andre 

undersøkelser tyder på at frafallet i stor grad 

skyldes forskjeller i prestasjoner, er dette 

et argument for tiltak som kan bidra til å 

utjevne prestasjonsforskjellene, som for 

eksempel støtteundervisning til elever som 

sliter med å henge med i grunnskolen. 

Det er imidlertid små forskjeller i arbeidsmarkedstilknytning. 

I alle grupper ser det ut 

til at tilknytningen til arbeidsmarkedet er relativt 

svak, og mange er i deltidsarbeid eller 

helt uten arbeid. Resultatene endres lite når 

vi sammenlikner grupper med lik sosial bakgrunn. 

Våre resultater viser at etterkommere 

av innvandrere og unge med majoritetsbakgrunn 

i denne sammenhengen er i samme 

båt: Arbeidsmarkedet er vanskelig for alle 

som har sluttet på videregående uten å ha 

fullført. 

De små forskjellene i arbeidsmarkedstilknytning 

tyder på at det er liten grunn til 

å sette inn spesielle tiltak rettet mot unge 

etterkommere av innvandrere som har sluttet 

på skolen uten formelle kvalifikasjoner. 

Samtidig gir det høye frafallet i videregående 

og den svake arbeidsmarkedstilknytningen 

blant dem som har sluttet, grunn til 

bekymring for unge som slutter på videregående 

før de har fullført, det være seg etterkommere 

av innvandrere eller unge med 

majoritetsbakgrunn. 

staFFan KuMlin 

Blaming Europe 

Publisert i: Nytt Norsk Tidsskrift, 26 (3-4): 353- 

361 

Europeiske surveydata tyder på at misnøyen 

med nasjonale offentlige tjenester har 

direkte negative effekter på tilliten til EU i 

de fleste EU15-landene, men også at det er 

betydelig variasjon i graden av misnøye mellom 

landene. 

20 

To tredeler av denne variasjonen kan forklares 

av to makrofaktorer: effekten er sterkere 

i større velferdsstater der elite og borgere 

kan oppfatte at EU forårsaker hindringer for 

velferdsstatens ekspansjon. 

Likeledes er variasjonen sterkere i politiske 

systemer hvor de mest euroskeptiske 

partene har en tendens til å støtte velferdsstaten 

sterkest. Under slike forhold er det 

mer sannsynlig at innbyggerne får politiske 

signaler som bidrar til å forsterke den negative 

effekten av misnøye på tillit til EU. 

tor BjØrKlund og joHannes BergH 

Innvandrerne i Norge - Hvor mange 

er de egentlig? 

Publisert i: Nytt Norsk Tidsskrift, 26 (3-4): 353- 

361 

Norge er i løpet av få år blitt et flerkulturelt 

samfunn. Det gjelder riktignok i første rekke 

Oslo, Drammen og noen andre kommuner 

på Østlandet. I overkant av halvparten av 

innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn kan 

lokaliseres til en håndfull kommuner, der 

drøyt en femtedel av den samlede norske 

befolkningen bor. 

Konsentrasjonen gjør at variasjonene 

fra landsdel til landsdel fra by til utkant blir 

store. Men selv om det er ytterst få innvandrere 

i de fleste grisgrendte kommuner, om 

det da ikke fins flyktning-og asylmottak, er 

det knapt en kommune i Norge i dag uten 

en innvandrer fra et fjerntliggende land. 


Family Businesses and Trade 

Unions in Norway 

Publisert i: Economic and Industrial 

Democracy, 30 (4): 592-613 

I denne artikkelen presenteres resultatene 

av en undersøkelse av hvorvidt ansatte i familiebedrifter 

er medlemmer i fagforeninger 

i like stor grad som medarbeidere i andre

edrifter. Det er også undersøkt i hvilken 

grad eierne av familiebedrifter samarbeider 

med fagforeninger. Analysene demonstrerer 

at prosentandelen fagforeningsmedlemmer 

er lavere i familiebedrifter hvor eieren også 

er daglig leder (eierledelse) sammenlignet 

med både familiebedrifter med ansatte 

toppledere og ikke-familiebedrifter. 

Teoretisk er det to mulige forklaringer av 

dette funnet. Det kan tenkes at de ansatte 

avstår fra å slutte seg til en fagforening fordi 

de er uvillige til å ta støyten med å opponere 

mot en autoritær eierleder. Alternativet er at 

eierlederen behandler sine ansatte så godt 

at de ikke ser noe behov for en fagforening. 

Analysene indikerer at lavere fagforeningsandel 

i eierledede virksomheter henger 

sammen med et høyere lønnsnivå. Dette 

resultatet kan ses som en støtte til den andre 

forklaringen. 

jo saglie og signy irene vaBo 

Size and e-Democracy 

Online Participation in Norwegian 

Local Politics 

Publisert i: Scandinavian Political Studies , 32 

(4): 382-401 

Denne studien av elektronisk deltakelse i 

norske kommuner, som omfatter både lokalpolitikere 

og innbyggere, utforsker betydningen 

av kommunestørrelse. 

For det første viser analysene at de samme 

forholdene forklarer tradisjonell og nettbasert 

deltakelse, med unntak av at de unge i 

større grad deltar via Internett. 

For det andre finner vi de samme digitale 

skillene blant lokalpolitikerne og medborgerne. 

Her er likevel kommunestørrelse et 

unntak. 

Blant kommunepolitikerne finner vi mer 

nettbasert deltakelse i de folkerike kommunene. 

En slik forskjell finnes ikke blant 

innbyggerne. Dette indikerer at det relativt 

store omfanget av tradisjonelle deltakelsesformer 

i små kommuner også fremmer 

nettbasert deltakelse. 

Nye artikler 

trygve gulBrandsen og even lange 

The Survival of Family Dynasties 

in Shipping 

Publisert i: International Journal of Maritime 

History, 31: 175-200 

Historikere og samfunnsvitere har tenkt på 

familiebedrifter som et relativt kortvarig 

fenomen, begrenset til små bedrifter i arbeidsintensiv 

industri. Innen shipping, som 

er en kapitalintensiv og ustabil bransje, er 

familiefirmaer imidlertid fortsatt fremtredende. 

Dessuten har noen av de viktigste 

shippingfirmaene hatt samme eierfamilie 

ved roret i flere generasjoner. Denne artikkelen 

beskriver dominansen av familieeierskap 

innenfor shipping og undersøker årsakene 

til at noen familiebedrifter består i flere generasjoner. 

Først beskrives antallet familieeide rederier 

fra 1960 til 2000 statistisk. Deretter 

presenteres detaljerte beskrivelser av fire 

norske familieeide rederier, hvorav to som 

har klart å bevare familiens eierskap i tre 

eller flere generasjoner, og to som ble overdratt 

til eksterne eiere i løpet av andre- eller 

tredjegenerasjons familieeiere. 

Hovedforskjellen mellom de to som bevarte 

familieeierskapet og de to andre, er 

at de førstnevnte rederiene hadde et sterkt 

fokus på eierkontroll. De to sistnevnte fikk 

derimot sine eierandeler og sin eierkontroll 

redusert i forbindelse med innhenting av ny 

kapital. Dette gjorde det vanskelig for dem 

å beskytte familieeierskapet mot eksterne 

oppkjøpere. Den sterke vektleggingen av 

eierkontroll i de to overlevende familiefirmaene 

ga seg utslag i et ønske om å unngå 

medeiere eller samarbeidspartnere som ble 

oppfattet som lite lojale mot eierfamilien. 

På den måten kan beskyttelse av familiens 

eierskap sees som et uttrykk for en tillits- eller 

snarere mistillitsbasert styringsfilosofi. 

Denne mistilliten var i stor grad et resultat 

av de erfaringene som eierne i første generasjon 

hadde gjort. Disse erfaringene ble 

omdannet til en eierskapsfilosofi som ble 

overført til de neste generasjonene. 

21


Shipping er ikke bare en kapitalintensiv, 

men også en informasjons- og kunnskapsintensiv 

bransje. Å være en reder og drifte 

skip i et internasjonalt marked krever en 

unik kompetanse. Våre casestudier indikerer 

at familiebedrifter i shippingbransjen er 

spesielt godt egnet til å administrere den 

type kunnskap og til å lære opp arvingene. 

Det varierer over tid hvilken kompetanse 

som er nødvendig for å overleve. 1980-tallet 

bød på spesielle utfordringer. Dette tiåret 

var preget av omfattende restruktureringer, 

som nødvendiggjorde kunnskap om finansielle 

instrumenter og markeder. Eierne og 

lederne av de to overlevende familierederiene 

var godt kjent med finansverdenen, noe 

som gjorde dem godt rustet til å operere 

i det nye og tøffere forretningsmiljøet på 

1980-tallet. 

trude langvasBråten og Mari teigen 

The “Crisis” of Gender Equality 

The Norwegian Newspaper Debate 

on Female Genital Cutting 

Publisert i: NORA—Nordic Journal of Feminist 

and Gender Research, 17(4): 256-272 

Artikkelen undersøker hvordan spenninger 

mellom feminisme og multikulturalisme 

møtes i mediedebatten om kvinnelig 

kjønnslemlestelse. Analysene tar for seg den 

svært opphetede debatten om tiltak mot 

kvinnelig kjønnslemlestelse som verserte i 

norske aviser i 2007. 

Spørsmålene som reises er: i hvilken grad 

og hvordan problematiseres kjønnslikestilling 

i denne debatten, på hvilke måter blir 

kjønnslikestillingsspørsmål utfordret i denne 

debatten, og hva er de sentrale løsningene 

som presenteres for å forhindre kvinnelige 

kjønnslemlestelse? Vi finner ingen tendenser 

til at kjønnslikestillingsposisjoner utfordres 

fra det vi har valgt å omtale som multikulturelle 

posisjoneringer, i denne debatten. 

Samtidig som et sentralt underliggende 

tema i debatten handler om det er mulig å 

drive en aktiv politikk for å forhindre kvinne- 

22 

lig kjønnslemlestelse uten at dette vil bidra 

til stigmatisering av de involverte gruppene. 

Dette tolker vi som en viktig grunn for at 

debatten i stor grad kom til å kretse om obligatorisk 

underlivssjekk som tiltak, og om det 

bør iverksettes bare overfor risikogruppene 

eller alle kvinner. Det er det vi kan omtale 

som en egen ”krise”likestillings logikk som 

blir debattens omdreiningspunkt. Aktørene 

med størst sympati for en multikulturell og 

anti-stigmatiserende agenda, går dermed 

inn for et tiltak som er rettet mot alle kvinner, 

og begrunner dette som en form for 

likestillingspolitikk. 

Et viktig problem ved at debatten i stor 

grad kommer til å kretse om ett tiltak – obligatorisk 

underlivssjekk – som vekker stor 

motstand i de berørte minoritetsgruppene. 

Debatten rammes dermed inn på måter som 

kan virke ekskluderende på aktører innenfor 

berørte grupper, og debatten får preg av 

å være en debatt som føres av majoriteten 

på vegne av minoriteten, med lite interesse 

eller lydhørhet for hva som er minoritetenes 

syn i denne saken. 

Harald dale-olsen og 

Kjersti Misje nilsen 

Lønnsulikhet i Norge 1995–2006 


207-221 

I denne artikkelen beskriver vi endringer i 

lønnspredningen i årslønn og timelønn for 

perioden 1995– 2006. Vi finner at lønnsspredningen 

målt ved avstanden mellom 

toppen og midten av fordelingen viser en 

meget moderat økning i perioden for alle 

lønnsmål. Økningen i årslønn er imidlertid 

noe større for årslønn enn for timelønn. 

For privat sektor øker spredningen i 

årslønn målt ved variansen mer enn spredningen 

i timelønn, også når vi tar hensyn til 

utdanningsendringer, bonus og overtidsbruk. 

Dette tyder på at deler av økningen 

i årslønnsspredningen skyldes økning i arbeidsmengde 

og arbeidsinnsats (bonuser),

noe som kan tolkes som om lønnsøkningen 

er konjunkturdrevet og lønnsomhetsrelatert. 


A Governance-Structure 

Approach to Voluntary 

Organizations 

Publisert i: Nonprofit and Voluntary Sector 

Quarterly, 38 (5): 761-783 

Denne artikkelen utvikler en teorietisk forståelse 

av governance-strukturene frivillige 

organisasjoner utgjør. Frivillige organisasjoner 

blir sett på som governance-strukturer 

som forsterker en (generalisert eller balanserende) 

gjensidighetsnorm, noe som gjør det 

mulig å slå sammen ressurser etter gjensidighetsprinsippet. 

Governance-strukturene har noen særtrekk 

når det gjelder formelle mål; eierskap; 

kontroll- og beslutningsprosedyrer; avkastningskrav; 

etterrettelighet; organisasjonenes 

funksjon som kontroll på etablert makt 

samt innebygde insentiver for kollektiv 

handling til fellesskapets beste eller til støtte 

for enkelte saker. 

Fordi disse governance-strukturerne er 

forenlige med ulike typer koordineringsmekanismer, 

kan frivillige organisasjoner 

fungere i komplekse omgivelser. De kan 

generere ressurser fra markedet, gjennom 

offentlige subsidier eller fra donasjoner eller 

frivillig arbeidsinnsats, samtidig som de jobber 

mot demokratiske mål. 

Governance-strukturene gjør det dessuten 

mulig å bøte på feilslått koordinering, 

og frivillige organisasjoner kan dermed 

fortsette å være relativt mer effektive enn 

andre organisasjonsformer. Det kan imidlertid 

oppstå svikt i governance-praksiser, noe 

som kan resultere i svekket oppfattet pålitelighet 

og tillit. 

Nye artikler 

erling BartH og Harald dale-olsen 

Monopsonistic Discrimination 

and the Gender Wage Gap 

Publisert i: Labour Economics, 16 (5): 589-597 

Vi argumenterer i denne artikkelen med utgangspunkt 

i modeller for arbeidstakermobilitet 

at monopsonistisk diskriminering er 

en vesentlig faktor for lønnsforskjellene mellom 

kvinner og menn. Med utgangspunkt i 

koplete data fra Norge i perioden 1989-95 

om arbeidstakere og bedrifter beregner vi 

bedriftsspesifikke lønnspremier separat for 

kvinner og menn, hvor vi har kontrollert 

bort faste individeffekter. 

Gjennomtrekksregresjoner identifiserer 

deretter at arbeidstilbudet rettet 

mot den enkelte bedrift er mer 

lønnsfølsomt for menn enn for kvinner. 

Arbeidsstyrkesammensetningen på bedriften 

er sterkt knyttet til bedriftens lønnspolitikk. 

Våre resultater tyder på at 70-90 

prosent av lønnsforskjellene mellom kvinner 

og menn for lavt utdannede arbeidstakere 

skyldes friksjoner i arbeidsmarkedet, mens 

de tilsvarende tallene for høyt utdannede 

arbeidstakere er 20-70 prosent. 

anniKen Hagelund og Hanne Kavli 

If work is out of sight 

Activation and citizenship for new 

refugees 

Publisert i: Journal of European Social Policy, 

19 (3): 259-270 

Aktivering har blitt et betydelig paradigme i 

europeisk velferdspolitikk. Nye innvandrere 

og flyktninger er en gruppe som opplever 

særlige problemer med å få adgang til arbeidsmarkedet, 

og har følgelig blitt en primær 

målgruppe for aktiveringspolitikk i flere 

land. I denne artikkelen diskuterer vi mulige 

spenninger mellom mål om sysselsetting og 

økonomisk uavhengighet på den ene siden 

og, på den andre, sosial inkludering og del- 

23


takelse i en bredere forstand. 

Våre empiriske eksempler er hentet fra 

forskning på det norske introduksjonsprogrammet 

for nyankomne innvandrere og 

flyktninger. I møtet med deltakere som står 

svært langt fra arbeidsmarkedet – for eksempel 

på grunn av helseplager eller store 

omsorgsoppgaver – må lokale saksbehandlere 

forholde seg til nettopp denne typen 

spenninger. To distinkte fortolkningsrammer 

– med konsekvenser for den konkrete 

utformingen av programmet – identifiseres: 

En aktiveringsdiskurs som vektlegger arbeidsmarkedsinkludering, 

og en medborgerskapsdiskurs 

som utvider målforståelsen 

slik at også andre typer sosial deltakelse blir 

en del av kvalifiseringsprogrammet. 

jon rogstad, ingrid Wergeland 

Liv og ære i valg og andre nominasjoner 

Publisert i: Samtiden, 2/2009: 102-111 

Partienes nominasjoner er befriende. Det er 

den eneste beslutningen av en viss betydning 

som ikke kan utsettes til etter valget. 

Derfor kan man lære mye om hva partiene 

står for ved å analysere partienes rangering 

av sine foretrukne kandidater. Og ingen 

steder er gapet mellom idealer og realiteter 

større enn i SV. 

Mari teigen 

Bokanmeldelse: Doing Gender 

in Flexible Organizations, av Elin 

Kvande 

Publisert i: Sosiologisk tidsskrift, 17 (2): 178- 

182 

Studiet av kjønn og organisasjon står sentralt 

i kjønnsforskningen, ikke minst fordi 

kunnskap om hvordan kjønn gjøres og skapes 

i organisasjoner er avgjørende for å forstå 

samspillet mellom familie og arbeid – og 

samfunnsformasjonens kjønnede strukturer. 

24 

Hvorfor er norsk arbeidsliv strengt kjønnssegregert; 

hvorfor velger mange kvinner å 

jobbe deltid og mange menn mertid; hvorfor 

går kvinner fra privat til offentlig sektor 

når de får barn? En viktig nøkkel til å svare 

på slike spørsmål dreier seg om kjønnede 

prosesser og praksiser i arbeidsorganisasjoner, 

og hvilke konsekvenser dette får på 

arbeidsmarked og i familieliv. Innenfor kjønn 

og organisasjonsforskningen er Elin Kvande 

en nestor. 

Boka Doing Gender in Flexible 

Organizations gir en god oversikt over kunnskapsutviklingen 

innenfor kjønn og organisasjonsfeltet, 

i tillegg spisses perspektivene 

gjennom bidrag fra Kvandes egen forskning 

gjennom de siste tiårene. Boka anbefales 

som en innføring i et forskningsfelt, som en 

oppdatert oversikt over hovedstrømninger i 

teoriutviklingen om kjønn og organisasjon, 

og som en bok å diskutere med. Samtidig 

er det også noen problemer ved Kvandes 

tilnærminger, som diskuteres i denne bokanmeldelsen. 

lars cHr. MonKerud , jo saglie og 

signy irene vaBo 

Representantroller i et reformert 

lokaldemokrati 

Publisert i: Jo Saglie (red) Det nære demokratiet- 

lokalvalg og lokal deltakelse, Oslo: 

Abstrakt 

Tema for kapitlet er representantroller i 

norsk lokaldemokrati, nærmere bestemt hva 

innbyggerne og de folkevalgte selv mener 

ligger i rollen som folkevalgt representant. 

To hovedspørsmål står sentralt: vi har sammenlignet 

velgernes og kommunepolitikernes 

oppfatninger av hva som bør være 

prioriterte oppgaver for lokalpolitikerne, 

og vi har undersøkt hvilke faktorer som kan 

påvirke disse to gruppenes rolleforventninger 

– med særlig vekt på kommunens institusjonelle 

utforming. 

For det første forventes lokalpolitikere å 

fylle mange roller samtidig. Alle oppgavene

som inngår i undersøkelsen ble betraktet 

som viktige av både velgere og politikere, 

men velgerne hadde en enda sterkere 

tendens til å prioritere alle oppgaver høyt. 

Rollen som partipolitiker var den eneste som 

sto høyere i kurs blant politikerne enn blant 

velgerne. 

Vårt andre hovedspørsmål gjaldt hvordan 

de senere årenes reformer i kommunenes 

organisasjon påvirker denne prioriteringen 

av oppgaver. Det viser seg at velgernes 

oppfatninger ikke henger sammen med 

hvordan kommunen er organisert, men for 

politikerne ser vi noen – riktignok begrensede 

effekter av kommunal organisering. 

Når det gjelder endringene i politisk organisering 

(dvs. å gå bort fra hovedutvalgsmodell) 

fremstår effekten av reformene 

som mer entydig negativ enn det tidligere 

forskning antyder. Videre har vi sett på to 

nyere reformtyper, der effekten på rolleforventninger 

har vært lite utforsket tidligere. 

Konkurranseutsetting har liten betydning 

for prioritering av oppgaver. Organisering 

av tjenester i egne selskaper ser derimot ut 

til å sette ombudsrollen under press, mens 

den partiorienterte rollen styrkes, sammen 

med visse sider av en strategrolle. Her ser 

vi et demokratisk dilemma: reform kan sies 

å styrke noen demokratiske kvaliteter og 

svekke andre. 

jo saglie 

Hvorfor delta i lokalpolitikken - 

og hvorfor ikke? 



Abstrakt 

Kapitlet utforsker spørsmålet om 

hvorfor folk engasjerer seg i lokaldemokratiet, 

og hvorfor de lar være. I 

Lokaldemokratiundersøkelsen ble de aktive 

spurt om grunner for sin aktivitet og 

de passive om grunner for sin passivitet. 

Engasjement i politiske saker trer fram som 

det klart viktigste motivet for politisk delta- 

Nye artikler 

kelse. Men en del oppfatter også kobling til 

rekrutteringsnettverk som en viktig grunn, 

både for aktivitet og passivitet, mens sosiale 

og karriereorienterte grunner for aktivitet 

ser ut til å ha mindre betydning. Ser vi på 

grunner for passivitet, er andre motiver like 

viktige som de saksorienterte: mangel på 

ressurser som tid og kunnskap, og manglende 

tro på deltakelsens betydning. Tilfredshet 

med politikken vurderes som en middels 

viktig grunn for passivitet. 

I tillegg undersøkes sammenhengen 

mellom disse motivene og fire utvalgte forklaringsvariabler 

– kjønn, alder, utdanning 

og kommunestørrelse – samt ulike deltakelsesformer. 

Noen resultater henger sammen 

med at folk i ulike livsfaser har ulike grunner 

til passivitet. Andre funn tegner et bilde av 

ulike motivasjonsprofiler. I underskriftskampanjer 

og aksjoner finner vi ikke bare en 

relativt god representasjon av kvinner, yngre 

og høyt utdannede, men også en motivasjonsprofil 

preget av saksengasjement og 

misnøye. 

Det andre ytterpunktet er tradisjonelle 

deltakelsesformer knyttet til partiene og de 

representative institusjonene. Her kan en 

forholdsvis høy deltakelse fra menn, eldre, 

lavt utdannede og mindre kommuner suppleres 

med en motivprofil der læring, kontakter 

og nettverksbygging får noe større 

tyngde. 

tor BjØrKlund og jo saglie 

Ensaksdeltakelse 

Om underskriftskampanjer og politikerkontakt 



Abstrakt 

Kapitlet handler om tre former for politisk 

deltakelse: underskriftskampanjer, innbyggerinitiativ 

og personlig kontakt med lokalpolitikere. 

Alle er avgrenset i tid og rettet inn 

mot enkeltsaker i motsetning til det bredere 

og mer langvarige arbeidet i kommunale 

25


verv eller partiorganisasjoner. Forskjeller finnes 

også: å delta i underskriftskampanjer er 

en form for kollektiv handling som er mindre 

krevende enn å kontakte en politiker direkte. 

Adgangen til innbyggerinitiativ ble innført i 

2003, og den gir en viss del av innbyggerne 

rett til å fremme en sak til behandling i kommunestyret. 

Innbyggerinitiativ har altså mye 

til felles med underskriftskampanjer, men 

har en mer institusjonalisert form. 

Tidsserier viser at deltakelsen i underskriftskampanjer 

og direkte kontakt med 

politikere har økt. Veksten i underskriftskampanjer 

er i sin tur forsøkt fanget opp av 

de lokalpolitiske institusjonene gjennom 

ordningen med innbyggerinitiativ. 

Deltakernes profil er undersøkt. De 

aktive i underskriftskampanjer utgjør en 

motpol til dem som kontakter politikerne 

direkte. I grove trekk har de som deltar i 

underskriftskampanjer fortsatt et preg av 

middelklasseradikalismen: kvinner, unge, 

høyt utdannede og SV-velgere er overrepresentert. 

Politikerkontakt derimot er knyttet 

opp mot tradisjonell politisk aktivitet. 

Grupper som her skiller seg ut som aktive er 

menn, litt tilårskomne, Senterparti-velgere, 

partimedlemmer og innbyggere i små kommuner. 

Selv om politikerkontakt er en individuell 

deltakelsesform, er den altså knyttet 

opp mot tradisjonelle deltakelsesformer. 

Deltakerne i innbyggerinitiativer ligger et 

sted imellom disse ytterpunktene. Men selv 

om den sosiale og partipolitiske profil til de 

aktive i innbyggerinitiativ ikke avviker stort 

fra snittet, er de som engasjerer seg partipolitisk 

overrepresentert. «Insiderne» i lokalpolitikken 

synes bedre i stand til å utnytte 

ordningen. 

26 

joHannes BergH og tor BjØrKlund 

Lokalvalg og riksvalg 

Forskjeller og likheter 



Abstrakt 

Lokaldemokratiundersøkelsen 2007 er den 

fjerde i rekken. Ved hvert lokalvalg siden 

1995 er det gjennomført en valgundersøkelse. 

Et omfattende datamateriale gir oss en 

mulighet til å si noe generelt om kjennetegn 

ved lokalvalg i relasjon til stortingsvalg. 

De fleste velgere bekrefter bildet man 

kan få i media og i offentlig debatt av 

at Stortingsvalg er det viktigste valget. 

Lokalvalg er blitt kalt «second-order elections», 

annenrangs valg. Men bildet kan 

nyanseres. Det er først og fremst i byene og i 

store kommuner at stortingsvalg ses på som 

viktigst. I små kommuner likestiller velgerne 

de to typene av valg. 

Valgdeltagelsen varierer i tråd med valgenes 

«viktighet». I landet under ett, samt 

i store kommuner er deltagelsen størst ved 

stortingsvalg. I små kommuner er deltagelsen 

noenlunde like stor ved de to typene av 

valg. 

Lokalvalg og riksvalg er blitt likere over 

tid, i den forstand at det i økende grad er de 

samme partiene som stiller lister ved nasjonale 

og lokale valg. De landsomfattende 

partiene har gradvis erobret den lokalpolitiske 

scene i nesten alle kommuner. Men trass 

i at de lokale listene i et historisk perspektiv 

entydig har vært på retur, har de hatt kraft 

til å overleve. Oppslutningen har imidlertid 

vært fallende og ved kommunevalget i 2007 

kunne de lokale listene notere en oppslutning 

på kun 2,9 prosent. De landsomfattende 

partiene er således de dominerende 

aktører, og styrkeforholdet dem imellom er 

høyst sammenlignbare mellom riksvalg og 

lokalvalg. 

En forskjell er likevel markant: endringen 

i oppslutningen til de enkelte partiene 

varierer mer fra ett stortingsvalg til 

et annet enn fra et kommunevalg til et

annet. Valgvindene ser ut til å blåse kraftigere 

ved stortingsvalg enn ved lokalvalg. 

Valgresultatene viser dermed større bevegelser 

ved stortingsvalg enn lokalvalg, partiene 

har sterkere framgang og tilbakegang. 

Velgernes såkalte nettovandringer blir 

dermed større. Betraktes derimot velgernes 

bruttovandringer – de individuelle bevegelsene 

mellom partier, og bevegelser inn 

og ut av hjemmesitternes rekker – er der en 

påfallende og overraskende likhet mellom 

stortingsvalg og lokalvalg. Forklaringen er 

at de rikspolitiske valgvinder er sterkere ved 

stortingsvalg enn lokalvalg. 

rune Karlsen 

Nasjonalt fokus i lokalvalgkamp? 

Om velgernes lokalpolitiske mediemiks 

Publisert i: Jo Saglie (red), Det nære demokratiet- 


Abstrakt 

På bakgrunn av påstander om at lokalvalgkamp 

i Norge har et rikspolitisk fokus, retter 

dette kapitlet oppmerksomheten mot velgernes 

informasjonskanaler til lokalpolitikken 

og lokalvalgkamp. Det studeres i den 

sammenheng også om velgernes bruk av 

informasjonskilder har betydning for om 

de mener valgkampen har et lokalt eller et 

nasjonalt fokus, og for om de anser lokale 

forhold som viktige for sin stemmegivning. 

I motsetning til tidligere studier av stortingsvalg, 

der fjernsynet dominerer, finner vi 

i dette kapitlet at lokalavisene er viktigst når 

det gjelder lokalpolitikk. Nesten 80 prosent 

mente at lokalaviser var en viktig informasjonskilde 

i lokalpolitiske spørsmål. Fjernsyn 

kommer riktignok nest best ut, 60 prosent 

mente dette var en viktig kilde. 

Videre har velgere flest flere informasjonskilder 

til lokale valg. Over halvparten av 

velgerne mente at fire eller flere kilder var 

viktige for dem. Lokalmediebruk påvirker i 

noen grad om velgere mener at valgkampen 

har lokalt fokus, og både bruk av lokale 

Nye artikler 

medier og en oppfatning av at valgkampen 

handler om lokalpolitikk, har betydning for 

om lokale forhold anses som viktig for stemmegivning. 

Disse sammenhengene er samtidig delvis 

gitt av strukturelle rammebetingelser: I 

små kommuner er lokale kilder ansett som 

viktigere enn andre kilder, lokale saker dominerer 

valgkampen i større grad, og lokale 

saker er ansett som viktigere for stemmegivningen. 

Selv om lokale valgkamper blir 

anklaget for å ha et riksfokus, finner vi ikke 

riksdominans hos velgerne 

tor BjØrKlund 

Lokal orientering og høyredreining: 

Lokalvalget 2007 

Publisert i: Jo Saglie (red), Det nære demokratiet- 


Abstrakt 

Kapitlet er en gjennomgang og en analyse 

av lokalvalget i 2007. «Lokal orientering og 

høyredreining» er stikkord som karakteriserer 

valget. Lokal orientering understreker 

valgets lokale karakter. Ved å sammenlikne 

med tidligere valg peker flere indikatorer på 

økt vektlegging av det lokale aspektet både 

med hensyn til hva som var avgjørende for 

valg av parti, og hva som preget valgkampen 

i egen kommune. 

Høyredreining referer til valgresultatet, 

til hvilke partier som ble vinnere og tapere. 

De to partiene på høyresiden – Høyre og 

Fremskrittspartiet – hadde begge framgang. 

Det normale er at når det ene av disse partiene 

går fram, går det andre tilbake. Det 

skjedde ikke i 2007, og i sum ble det dermed 

en høyredreining. Den samlede oppslutningen 

om Høyre og Fremskrittspartiet 

ble ved fylkestingsvalget 2007 større enn 

ved noe tidligere valg, riktignok med små 

marginer. Høyre fikk flere velgere enn 

Fremskrittspartiet og stod fram som en 

valgvinner. I tillegg gjorde Venstre et uvanlig 

godt valg. 

27


En analyse av de individuelle velgerbevegelsene 

bekrefter karakteren av høyredreining. 

Velgerlekkasjene gikk til høyre i de fleste 

partier. Tilsiget av nye velgere kom dermed 

fra venstrekanten. Typisk i så måte, valgets 

mest entydige taper var SV – en halvering i 

forhold til det forrige kommunevalget – og 

uten at RV greide å erobre nye velgerandeler 

av betydning. 

Fenomenene – lokal orientering og 

høyredreining – kan til dels tolkes ut fra et 

viktig valgkamptema, eiendomsskatt. En 

lovendring som trådte i kraft fra 2007 gjorde 

det mulig å innkassere eiendomsskatt på 

hele kommunens bygningsmasse, dvs. også 

hus utenfor tettbygd strøk inkludert fritidsboliger. 

Rundt en fjerdedel av landets kommuner 

hadde eiendomsskatt på boliger ved 

valget i 2007. Dermed berørte saken ulike 

kommuner i ulik grad. Det understreker valgets 

lokale orientering. Men eiendomsskatt 

kan også belyse høyredreiningen. Det var 

høyresiden som vant velgere på denne saken. 

Eiendomsskatt ble et stridspørsmål ikke 

minst i noen utkantkommuner i Nord-Norge 

og er en forklaring på Fremskrittspartiets 

beste enkeltresultat. Det finner vi i Nordreisa 

i Troms. 

joHannes BergH og tor BjØrKlund 

Få deltok, mange ble valgt: 

Innvandrerne og valget 2007 



Abstrakt 

Personer med minoritetsbakgrunn og ikkevestlig 

opphav utgjør en voksende del av 

den norske velgermassen. De er mer tallrike 

ved lokalvalg enn stortingsvalg som følge 

av regelen om at også de uten norsk statsborgerskap 

– og med tre års lovlig opphold 

– har stemmerett ved lokalvalg. Ved valget i 

2007 utgjorde de 3,7 prosent av hele elektoratet, 

men variasjonen er stor mellom kommuner. 

I Oslo var det flest stemmeberettigede 

med innvandrerbakgrunn: 12,8 prosent. 

28 

Valgdeltagelsen blant innvandrerne er lav, 

og til dels synkende over tid. I 2007 deltok 

35,6 prosent av de stemmeberettigede ikkevestlige 

innvandrerne. Deltagelsen er særlig 

lav blant personer med kort botid i Norge. 

Etter hvert som botiden øker, øker også 

deltagelsen. 

Tre av fire innvandrere stemmer på 

venstresidens partier, og over 50 prosent 

foretrekker Arbeiderpartiet. Det er en form 

for ensartet stemmegivning – en samstemt 

gruppeopptreden – som i dag sjelden forekommer. 

Men det er mange historiske eksempler 

på gruppestemmegivning, jfr. den 

gangen arbeiderklassen marsjerte i takt på 

valgdagen. 

Innvandrere er godt representert i norske 

kommunestyrer. I kommuner med en stor 

innvandrerbefolkning er denne gruppen i 

flere tilfeller overrepresentert i kommunestyret. 

Det skyldes ikke at partiene har gitt 

kandidater med minoritetsbakgrunn sikre 

plasser på listene, men at velgerne har løftet 

kandidatene fram ved hjelp av personstemmegivning 

jon rogstad 

Betydningen av mangfoldig ledelse 

i kultursektoren 

Publisert i: Anbefalinger og rapport fra 

Mangfoldsåret 2008 

Det er et mål at mangfold av identiteter 

og formmessige uttrykk skal reflekteres i 

og av sentrale kulturinstitusjoner. Denne 

ambisjonen representerer en utfordring for 

framtidens kulturliv. I diskusjonen er det 

nødvendig å skille mellom oppgavebasert 

eller systemisk mangfold på den ene siden 

og aktørbasert mangfold på den andre. 

Mens det førstenevnte dreier seg om måten 

oppgaver løses på, er det sistnevnte knyttet 

til sammensetningen av hvem som utfører 

dem. I mye av dagens debatt blandes disse 

formene sammen, noe som har resultert i at 

mangfold er et mye brukt, men lite forstått 

honnørbegrep.

Artikkelen tar sikte på å diskutere de ulike 

tilnærmingene, samt å klargjøre de sentrale 

implikasjonene 

guro Ødegård 

Når idealismen falmer 

Politisk engasjement fra ungdomstid 

til ungt voksenliv 

Publisert i: Tidsskrift for samfunnsforskning, 

50 (2): 131-159 

Målsettingen med artikkelen er å studere 

hvilke betingelser som ligger til grunn for at 

politisk aktive tenåringer enten fortsetter sitt 

engasjement, eller går inn i voksenlivet som 

politisk passive. 

Datagrunnlaget er to fokusgruppeintervjuer 

fra 2001 med lokallagsmedlemmer 

i Natur og Ungdom (NU) og Unge Høyre 

(UH), samt skriftlige tilbakemeldinger fra de 

samme informantene vel 5 år senere. 

Det skilles mellom to betingelser for 

opprettholdelsen av et aktivt politisk liv: 

individuell motivasjon og institusjonelle og 

politiske mulighetsstrukturer. Analysene 

viser at informantene opplever at engasjementet 

”tempereres” når de på veien til voksenlivet 

møter ”den store politikken”. Dette 

gir seg utslag på to måter: Noen mister troen 

på egen innflytelse og framstår som desillusjonerte 

og passive. Dette gjelder særlig 

de med et aktivistisk politisk handlingsrepertoar. 

Andre blir pragmatiske men aktive, 

noe som er betegnende for partiungdommen 

som har internalisert de partipolitiske 

spilleregler og har en naturlig karrierevei 

inn i moderpartiet. Det konkluderes med at 

de politiske og organisatoriske mulighetsstrukturer 

er forskjellig for partiungdommen 

og miljøungdommen, og de synes å være 

avgjørende for opprettholdelse av politisk 

engasjement. 

Nye artikler 

arnFinn Haagensen MidtBØen og 

FranK Meyer 

Bokanmeldelse av Sigurd 

Skirbekk ”Nasjonalstaten - velferdsstatens 

grunnlag” 

Publisert i: Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning, 

(10): 94-96 

Skirbekk reiser viktige spørsmål om den norske 

velferdsstatens bærekraft og løfter frem 

sentrale nasjonalstatlige forutsetninger for 

dens opprettholdelse. Imidlertid ignoreres 

relevant forskning på feltet, boken har et 

tynt empirisk grunnlag og Skirbekk er uetterrettelig 

i sin måte å referere på. Boken 

fremstår dermed primært som en dyster 

kulturpessimistisk tilstandsrapport og representerer 

en svartmaling av fremtidsutsiktene 

for den flerkulturelle norske velferdsstaten. 


Between Market and Civic 

Governance Regimes 

Civicness in the Governance of 

Social Services in Europe 

Publisert i: Voluntas, (20): 274-290 

Denne artikkelen foreslår å diskutere spørsmålet 

om civicness i styringen av sosiale 

tjenester ved å analysere politiske endringer 

som påvirker regulering og styring av sosiale 

tjenester i Europa. Den empiriske analysen 

er strukturert rundt begrepet styringsregime 

(governance regime). Artikkelen viser 

at moderniseringsprosessen som foregår 

innen sosiale tjenester i Europa utvikler 

seg gjennom to radikalt forskjellige oppfatninger 

av reguleringer, gjenspeilet i to 

ulike styringsregimer: markedsbasert eller 

konkurrerende styring versus sivilbasert- eller 

partnerskapsstyring. Styringen av sosiale 

tjenester i Europa ser ut til å foregå mellom 

to idealtypiske styringsregimer: de markedsbaserte 

og de partnerskapsbaserte styringsregimene. 

29


jon rogstad 

Towards a Success Story? Turkish 

Immigrant Organizations in 

Norway 

Publisert i: Turkish studies, (2): 277-294 

I artikkelen studeres ulike former for organisering 

og innflytelse i Norge blant borgere 

med bakgrunn fra Tyrkia. Et sentralt skille 

er forskjeller i organiseringsgrad mellom 

personer med henholdsvis etnisk tyrkisk og 

etnisk kurdisk bakgrunn. 

I noen grad synes forskjellen å kunne 

tilbakeføres til institusjonelle ordninger. 

Deriblant belyses ulike støtteordninger til 

organisering og aktivitet for borgere som 

kategoriseres som flyktninger og borgere 

som kommer som arbeidsinnvandrere og 

familiegjenforente. For å belyse mekanismer 

for innflytelse, fokuseres det i særlig grad på 

én ungdomsorganisasjon. Den er stor i norsk 

målestokk, men mer avgjørende i denne 

sammenheng er det at den har vist at innflytelse 

er mulig, selv fra en i utgangspunktet 

marginal posisjon. 


På ISFs nettsider kan du 

• lese og abonnere på nyheter 

• laste ned rapporter, artikler og 

tidsskrifter i fulltekst 

• bestille alle typer publikasjoner 

• lese presentasjoner av forskere og 

forskningsprosjekter 

• finne pekere til norske og 

internasjonale samfunnsviten- 

skapelige ressurser på internett 

www.samfunnsforskning.no www.socialresearch.no 

30

Utvalgte nye forskningsprosjekter ved ISF 

The politics of sickness. A policy 

discourse approach to sickness 

absence 

Forskere: Anniken Hagelund og Ann-Helén Bay 

Tidsplan: 2009-2012 

Oppdragsgiver: Norges Forskningsråd 

Formålet med dette prosjektet er å skape 

en bedre forståelse av sykefravær som et 

politisk problem. Sykefraværsforskningen 

i Norge har i liten grad berørt emner knyttet 

til politikk og politikkutvikling. Dette er 

overraskende når vi tar i betraktning at det 

er betydelig politisk interesse knyttet til 

tiltak for å redusere sykefraværet i Norge, 

og at valget av virkemidler for å påvirke 

sykefraværet i stor grad er et resultat av forhandlinger 

og maktkamp mellom ulike politiske 

aktører – partipolitiske og fra partene 

i arbeidslivet. Valg av politiske virkemidler 

skjer på bakgrunn av bestemte forståelse av 

hva problemet er og hva som er årsakene 

til det. For å få gjennomslag for en bestemt 

politikk må behovet for og fornuften i dette 

handlingsalternativet presenteres på en 

overbevisende måte. 

I dette prosjektet analyserer vi derfor den 

politiske diskursen om sykefravær med vekt 

på å forstå hvordan ulike aktører og interessegrupper 

har tatt del i forhandlinger og 

maktkamper om hvordan sykefravær best 

kan forstås og behandles. Datamaterialet er 

politiske tekster om syketrygd og sykefravær 

– offentlige utredninger, stortingsmeldinger 

og -proposisjoner, stortingsforhandlinger, 

partiprogram, samt rapporter og programmer 

fra partene i arbeidslivet – som vil 

dekke tidsperioden fra 1978 til i dag, med 

hovedvekt på de siste 10 årene. 

Fire temaer vil vektlegges særlig: For det 

første vil vi legge vekt på å identifisere de 

viktigste interessegruppene som har bidratt 

til å forme dette politiske feltet og undersø- 

Nye prosjekter 

ke hvordan de har formulert og rammet inn 

sine krav med sikte på å mobilisere støtte og 

legitimitet. For det andre stiller vi spørsmål 

om hvordan forskningsbasert kunnskap 

brukes i den politiske debatten om sykefravær. 

For det tredje vil vi undersøke hvordan 

forståelse av sykdom og forholdet mellom 

arbeid og sykdom har utviklet seg gjennom 

perioden. For det fjerde er vi interessert i 

selve tenkningen om hvordan sykefraværet 

kan styres gjennom å etablere styringsrelasjoner 

som gjør et stadig økende antall 

aktører medansvarlige for sykefraværet. Det 

empiriske hovedfokus vil være på Norge, 

men erfaringer fra Sverige vil også trekkes 

inn for å klargjøre særtrekk ved det norske. 

Samisk valgforskningsprogram 

Forskere: Jo Saglie, Bernt Aardal, Rune Karlsen og 

Johannes Bergh 


Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet 

og Norges Forskningsråd 

Ethvert demokrati har behov for kunnskap 

om samfunnet og dets medlemmer, og 

ethvert folk har behov for å produsere kunnskap 

om seg selv. Sametinget er det eneste 

folkevalgte organ i Norge som ikke har vært 

gjenstand for systematisk valgforskning. 

Prosjektet ”Samisk valgforskningsprogram” 

skal studere hvordan den samiske folkeviljen 

kommer til uttrykk gjennom valg. Prosjektet 

vil se erfaringene fra Sametinget i komparativt 

perspektiv, med sikte på internasjonal 

kunnskapsoppbygging om urfolk, demokrati 

og politisk representasjon og deltakelse. 

Prosjektet er tredelt: 1) Samle og systematisere 

historiske valgdata. Dette omfatter 

perioden fra Sametingets første valg i 1989 

og til i dag, og omfatter både valgmateriell, 

informasjon om kandidater og representanter, 

stemmegivning og manntalls- og 

31


valgoppslutning. 2) Gjennomføre kvantitative 

velgerundersøkelser med utvalg fra 

Sametingets valgmanntall, i første omgang 

en avgrenset undersøkelse ved sametingsvalget 

i 2009. Undersøkelsen vil omfatte 

sentrale valgforskningsspørsmål som politiske 

skillelinjer, Sametingets legitimitet, 

valgdeltakelse og velgernes informasjonskilder. 

3) Utføre avgrensede studier av relevante 

tema, særlig valgordningen som tas i 

bruk for første gang ved sametingsvalget i 

2009, og den nye valgordningens betydning 

for bl.a. nominasjonsprosess, valgkamp og 

valgavvikling. 

Prosjektet er et samarbeid mellom Sámi 

Allaskuvla/Samisk Høgskole i Kautokeino, 

Norut Alta-Álta og ISF. Prosjektet legger 

vekt på kompetanseutvikling, og ønsker 

på lengre sikt å bygge opp samisk valgforskningskompetanse 

knyttet til fagmiljøet 

i Kautokeino. 

Evaluering av demokratireformen 

i Den norske kirke 

Forskere: Signe Bock Seegaard 


Oppdragsgiver: Kirkerådet 

Evalueringen av demokratireformen i Den 

norske kirke utføres av forskere ved MF og 

KIFO, mens ISF inngår som underleverandør 

med ansvar for å evaluere valgdeltakelse og 

velgeratferd på individnivå, dvs. blant kirkemedlemmene. 

Datagrunnlaget for evaluering av valgdeltakelse 

og velgeratferd er en representativ 

telefonsurvey samt en postal spørreskjemaundersøkelse 

rettet mot medlemmer 

som har deltatt i kirkevalget. 

Vi vil analysere hva som kjennetegner 

dem som deltar i valget og dem som ikke 

deltar, både når det gjelder sosial bakgrunn 

som kjønn, alder, geografisk plassering, bostedstype, 

yrke/inntekt, utdanning, politisk 

tilhørighet, og når det gjelder kirketilknytning 

og -deltakelse. 

Videre vil evalueringen kartlegge og 

analysere hvilke grunner kirkemedlemmer 

32 

har hatt for enten å delta eller ikke å delta i 

valgene, hva som evt. har motivert dem til 

å delta i valg, og hvilke holdninger de har 

til det kirkelige demokrati mer generelt, 

f.eks. om de oppfatter det som tilstrekkelig 

representativt, bredt, og med mulighet for 

relevant innflytelse. I denne sammenheng 

vil prosjektet også undersøke effekten av 

ulike forsøksordninger og tiltak i reformen, 

f.eks. informasjonstiltak, ordninger for å 

øke velgeres innflytelse, og sikre reelle valg. 

F.eks. hvorvidt medlemmene har kunnskap 

om valgene, om de har opplevd valgene 

som tilgjengelige, og om de har kjennskap 

til kandidater. Dette kan gi kunnskap om i 

hvilken grad reformens tiltak og gjennomføringen 

av disse har nådd frem til ulike 

grupper av kirkemedlemmer, og hvordan 

medlemmene har oppfattet disse tiltakene 

som motiverende og informative for valget. 

Ansettelsespraksis og beslutningsgrunnlag. 

Situasjonstesting 

på det norske arbeidsmarkedet. 

Forskere: Jon Rogstad og 

Arnfinn Haagensen Midtbøen 


Oppdragsgiver: Barne- og likestillingsdepartementet 

Hensikten med dette forskningsprosjektet er 

å generere ny kunnskap om diskrimineringsmekanismer 

på det norske arbeidsmarkedet. 

Dels er ambisjonen å avdekke omfanget 

av etnisk diskriminering, dels å undersøke 

hva slags former for diskriminering som er 

utbredt. I tillegg er et siktemål med prosjektet 

å få kunnskap om beveggrunnene for at 

illegitim forskjellsbehandling forekommer. 

Metodene som skal brukes er situasjonstesting, 

en metode der fiktive personer søker 

på faktisk utlyste stillinger, samt kvalitative 

intervjuer med et utvalg av arbeidsgiverne 

som har vært gjenstand for forskningen. 

Ved at to personer med like kvalifikasjoner 

søker på samme jobb og det eneste som 

skiller dem fra hverandre er etnisk bakgrunn, 

gir testingen et mål på omfanget av

diskriminering. Å intervjue arbeidsgivere 

på grunnlag av testresultatene vil skape en 

kontekst rundt intervjusituasjonen som kan 

bidra til økt innsikt i hvorfor arbeidsgivere 

gjør som de gjør. Samlet representerer 

studien et potensial for unik kunnskap om 

diskrimineringens art, omfang og årsaker. 

Kjønn og makt i Norden 

Forskere: Mari Teigen, Trude Langvasbråten og 

Vibeke Heidenreich 

Tidsplan: 2009 

Oppdragsgiver: Nordisk ministerråd og Norges 

Røde Kors 

Kjønn og makt er et hovedtema i Nordisk 

ministerråds likestillingssamarbeid for 

perioden 2006-2010. ISF inngår i denne 

forbindelse i en forskergruppe nedsatt av 

NIKK – Nordisk institutt for kunnskap om 

kjønn, som gjennomfører et forskningsprosjekt 

hvor den overordnede målsettingen er 

å samle forskningsbasert kunnskap om de 

strukturelle maktfordelingene mellom kjønnene 

i politikk og næringsliv i Norden. 

Prosjektet tar utgangspunkt i at likestillingsutviklingen 

er kommet relativt mye 

lenger innenfor politikken enn i næringslivet 

i Norden. Viktige spørsmål handler derfor 

om å undersøke muligheter og hindringer 

som kan bidra til å forklare utviklingen på 

disse to områdene. Samtidig som det er en 

målsetting å gå dypere inn i tallmaterialet 

på hvert av feltene, for å øke forståelsen 

av variasjon i likestillingsutvikling innenfor 

politikken og innenfor næringslivet. 


The Patterns and Values of 

Volunteering in the Czech and 

Norwegian Society 

Forskere: Karl Henrik Sivesind 


Oppdragsgiver: Hestia o.ls. 

Det skal gjennomføres en representativ 

befolkningsundersøkelse om frivillig arbeid 

i Tsjekkia i 2009 som har mange spørsmål 

til felles med den som Senter for forskning 

på sivilsamfunn og frivillig sektor har gjort i 

Norge. Gjennom samarbeid om en sammenlignende 

analyse, vil det tilføres en komparativ 

dimensjon til senterets forskning. 

Prosjektet finansiert gjennom EØS-avtalen 

(EEA / Norway Grants). Partnere i tillegg til 

ISF: Univerzita Karlova, NROS, en stiftelse 

som fremmer utvikling innen frivillig sektor, 

og HESTIA som er et nasjonalt frivillighetssenter 

som driver med forskning, opplæring 

og utdannelse for nonprofit organisasjoner. 

Utredningsoppdrag: 

Lokaldemokrati og e-demokrati 

Forskere: Signe Bock Segaard og Guro Ødegård 


Oppdragsgiver: Kommunal- og regional- 

departementet 

Prosjektet vil bli organisert i tre delprosjekter 

som hver tar for seg en av de tre hovedproblemstillingene: 

1. ”Oppsummere anvendelsen av ulike 

metoder for bruk av elektronisk demokrati i 

kommune-Norge.” 

2. ”Gjennom drøfting tydeliggjøre hvilke 

type kommunale IKT-tiltak som kan karakteriseres 

som e-demokratitiltak.” 

3. ”Drøfte hva som kan være effektive 

strategier for utvikling av e-demokrati.” 

Delprosjekt 1) har hovedfokus på seks 

KRD-finansierte e-demokratiprosjektene. 

Målsettingen her er å trekke mer generell 

lærdom fra prosjektene. En oppsummering 

av de metoder prosjektene har brukt, vil bli 

33


utarbeidet. Oppmerksomheten rettes på 

den måten mot prosjektenes operasjonalisering 

av e-demokrati i form av blant annet 

tekniske løsninger, samt hvordan – og i hvilken 

grad – implementering av ulike former 

for e-demokrati har bidratt til å understøtte 

kommunenes demokratiformål. 

Hensikten i delprosjekt 2) er todelt. For det 

første å klargjøre forståelsen av e-demokrati 

som både et praktisk tiltak for å understøtte/ 

eventuelt supplere allerede eksisterende demokratiske 

strukturer. For det andre er hensikten 

å gi en forståelse av e-demokrati som 

et teoretisk fenomen som influerer på og 

avgrenser systemutvikleres, brukeres, offentlige 

myndigheters og forskeres tilnærming 

til e-demokrati. Dette innebærer videre en 

diskusjon av IKTs demokratiske potensial og 

begrensning, i tillegg til en konkretisering av 

e-demokrati i form av eksempler på aktuelle 

tekniske applikasjoner/løsningsmodeller. 

Delprosjekt 3) retter fokus mot implikasjonene 

av de erfaringer som er gjort i kommune-Norge 

og sammenlignbare kontekster 

med hensyn til utvikling, iverksettelse og 

bruk av e-demokrati. Hensikten er drøfte 

vilkår som bør være til stede for effektive 

e-demokratitiltak og hva som kan være effektive 

strategier for bruk av IKT. 

Kunnskapsstatus på innvandringsfeltet 

Forskere: Jan-Paul Brekke og Monica Five Aarset 


Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderings- 

departementet 

Hvilken kunnskap finnes på innvandrings- 

og flyktningfeltet i Norge? Hvordan står 

denne i forhold til behovene som forvaltningen, 

politikere og allmennheten har for 

å forstå mer av dette høyaktuelle fagfeltet? 

I denne studien samles samfunnsvitere og 

jurister og gjør opp status. De peker i tillegg 

på friske muligheter innenfor et fagområde 

som er på vei ut av skyggene til beslektede 

diskusjoner om integrasjon og flerkultur. 

De siste årene har kjerneaktører innen 

34 

forvaltning og forskning pekt på behovet 

for kontinuitet, kompetanseutvikling og 

langsiktighet i kunnskapsproduksjonen 

på utlendingsfeltet. Til tross for manglene 

er det produsert en rekke arbeider. Det er 

studiens formål å løfte frem og belyse den 

forskningen som er gjort, diskutere hullene 

og komme med forslag til strategier for videreutvikling 

av fagområdet. En sideeffekt 

av gjennomgangen vil være en avgrensning 

av innvandrings-, utlendings-, og flyktningspørsmål 

som et eget fagfelt i Norge. Det er 

ikke selvsagt hvor grensene går og hvilke 

broer som eksisterer til andre områder. 

Studien er et samarbeid mellom Institutt 

for samfunnsforskning og Institutt for kriminologi 

og rettssosiologi/Institutt for offentlig 

rett ved Universitetet i Oslo. 

Effekter av endring i dagpengeregelverket 

i 2003 og 2004 

Forskere: Inés Hardoy 


Oppdragsgiver: : Arbeids- og inkluderings- 

departementet 

Hovedformålet er å studere om endringene 

i dagpengereglene som ble gjennomført 

i 2003 og 2004, har ført til økt og raskere 

overgang til arbeid. Endringene omfatter 

en innskrenkning av inngangskrav, lavere 

kompensasjon og maksimalt varighet av 

dagpenger og formalisert adferdskrav. 

Effektene av regelendringene kan antas å 

være heterogene, slik at ulike individer kan 

tilpasse seg forskjellig til regelendringene. 

Videre, dersom man ikke lykkes i å øke overgang 

til arbeid kan noen av regelendringene 

true inntektssikringen. 

Et delmål med prosjektet er å undersøke 

om reformen kan ha økt overgang til andre 

trygdeordninger eller sosialhjelp. Et annet 

delmål er å undersøke om reformen har ført 

til endringer i sammensetningen av de arbeidsledige 

på en slik måte at de som mister 

rettigheter til arbeidsløshetstrygd i mindre 

grad enn før registrerer seg som ledige.

Den norske studien av livsløp, aldring 

og generasjon 

Forskere: Bernard Enjolras og Ørnulf Seippel 


Oppdragsgiver: NOVA 

NorLAG er en longitudinell panelstudie 

basert på et stratifisert og tilfeldig utvalg av 

befolkningen i alderen 40-79 år i 30 kommuner 

og bydeler over hele landet med oppfølging 

hvert femte år. Den lokale forankringen 

gjør det mulig å integrere individdata fra 

intervju og spørreskjema med data om kommunene 

og lokalkunnskap fra nøkkelinformanter. 

Det longitudinelle designet gjør det 

mulig å undersøke aldring og rolleoverganger 

som prosesser som folder seg ut over tid. 

Institutt for samfunnsforskning er et samarbeidspartner 

i dette prosjektet som er ledet 

av NOVA. Med utgangspunkt i NorLAGs 

data jobber ISF med problemstillinger knyttet 

til forholdet mellom sosial kapital, helse, 

livskvalitet og aldring. 

Identifisering av sårbare grupper 

blant asylsøkere i Norge og EU - 

en komparativ studie 

Forskere: Jan-Paul Brekke, Nora Sveaass og 

Vigdis Vevstad 


Oppdragsgiver: Utlendingsdirektoratet (UDI) 

Hvordan arbeides det med å avdekke om 

asylsøkere har vært utsatt for tortur, seksuelle 

overgrep eller har andre spesielle 

behov? Hvordan gjøres denne såkalte screeningen 

i Norge, og hvordan gjøres den i EUs 

medlemsland? Og ikke minst, hvordan kan 

denne sentrale delen av mottaksarbeidet 

forbedres? 

Et tverrfaglig norsk forskerteam har blitt 

invitert til å delta i en studie finansiert av 

EU-Kommisjonen og støttet av UNHCR, som 

søker svar på disse spørsmålene. Studien er 

koordinert av det velrenommerte Odysseusnettverket 

i Brussel og skal se nærmere på 


lovgivning, praksis og innhold i screeningarbeidet 

i seks medlemsland. Disse er 

plukket ut fordi de har fått spesielt gode 

skussmål i tidligere evalueringer av denne 

delen av mottaksarbeidet. Det er med andre 

ord en studie av ”best practice”, noe som gir 

store muligheter for å forbedre det norske 

arbeidet. 

Asyl-, mottaks- og helseapparatet er alle 

involvert på ulike måter i arbeidet med utsatte 

grupper asylsøkere. I studien vil vi se 

på det reguleringen av dette feltet (Vigdis 

Vevstad, jurist), praksis (Jan-Paul Brekke, sosiolog) 

og opplevelsen til de som tilhører de 

sårbare gruppene og ansatte som kommer i 

kontakt med dem (Nora Sveaass, psykolog). 

Feltarbeidene ble gjort våren og sommeren 

2009. Dette materialet vil bli sammenlignet 

med de europeiske resultatene i løpet av 

høsten 2009. Sluttrapport vil foreligge våren 

2010. 

Stiftelsenes rolle i det norske samfunn. 

Forprosjekt 

Forskere: Håkon Lorentzen og Line Dugstad 


Oppdragsgiver: Stiftelsesforeningen 

Forprosjektets formål er: 

1. Å trekke opp relevante, overgripende 

problemstillinger med utgangspunkt i norsk 

og internasjonal litteratur om stiftelser, i 

politiske debatter og blant stiftelsene selv. 

Hensikten med utvalgsundersøkelsen er å få 

bedre innsyn i enkelte sider ved stiftelsenes 

drift, økonomi, organisering og formål. 

2. Foreta en nærmere utvalgsundersøkelse 

av et begrenset, men representativt utvalg 

av pengeutdelende stiftelser. Utvalget 

vil bli trukket fra Stiftelsesregistret. 

3. Med bakgrunn i de to foregående punktene, 

trekke opp tematiske rammer for en 

mer omfattende satsing for norsk stiftelsesforskning. 

35


Velferdsholdninger i endring 

Forskere: Johannes Bergh 


Oppdragsgiver: Norges Forskningsråd 

Hensikten med dette prosjektet er å studere 

opinionens syn på mål og virkemidler i velferdspolitikken 

i lys av aktuelle utfordringer 

som økonomisk globalisering, innvandring 

og befolkningsaldring. Ulike aspekter ved 

den velferdspolitiske opinionen vil bli analysert: 

fra overordnete verdier og prinsipper til 

mer spesifikke holdninger til velferdsstatens 

økonomi, inntektsoverføringer og tjenesteproduksjon. 

Prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid 

mellom NOVA og ISF. Det viktigste datakildene 

vil bli hentet fra European Social 

Survey som i den seneste bølgen inneholder 

et stort batteri av spørsmål om velferdsrelevante 

holdninger. I tillegg vil vi gjøre bruk 

av en enda bredere og mer detaljert survey 

som nettopp er gjennomført i Norge og fire 

andre nordeuropeiske land. 

Selv om prosjektet har et bredt kompa- 

For mye papir? For lite miljø? 

Abonnér digitalt! 

36 

rativt perspektiv er vi spesielt opptatt av 

Norge og de nordiske land og eventuelle 

endringer i oppslutningen om prinsipper 

og systemtrekk som kan sies å ha særpreget 

”den nordiske velferdsmodellen”. Ved hjelp 

av komparative analyser av flere land vil 

særegenhetene ved den norske opinionen 

bli tydeligere. De europeiske velferdsstatene 

står overfor en rekke av de samme utfordringene 

men forskjeller i velferdsstatens 

oppbygging kan gjøre at de kan oppfattes 

og håndteres ulikt. Vi er interessert i å 

studere betydningen av slik variasjon for 

folks holdinger til aktuelle reformspørsmål i 

velferdspolitikken. Gjør for eksempel universalismen 

som hevdes å prege de norske og 

de nordiske velferdsstatene dem mer eller 

mindre sårbare for pågående endringer i 

økonomiske og demografiske rammevilkår? 

Prosjektarbeidet vil bli organisert i tre 

deler med utgangspunkt i sentrale velferdspolitiske 

utfordringer: (1) innvandring og 

økende etnisk heterogenitet, (2) globalisering 

og økonomiske konjunktursvingninger 

og (3) demografiske endringer med fokus på 

aldring. 

Visste du at det er mulig å abonnere på en digital versjon av ISF sammendrag? Vi sender ut 

sammendraget i PDF til alle som ønsker det. Dersom du ønsker å skifte fra trykt til digital 

utgave av ISF sammendrag, kan du gjøre det på våre nettsider: www.samfunnsforskning.no/ 

tidsskrifter/ISF-Sammendrag 

Du kan også sende en e-post til 

isf-info@samfunnsforskning.no 

NB: Synes du sammendragene er for korte? For lange? 

Vi tar også imot andre tilbakemeldinger.

Nye kronikker og avisartikler 

arnFinn Haagensen MidtBØen, Marte rua 

I oppdragsforskningens gråsone 

Sosiolognytt 4/2009 

Nye kronikker og avisartikler 

Hvilke etiske dilemmaer kan oppstå i situasjoner der forskning direkte kan brukes til å innføre 

restriktive politiske tiltak? Og går det noen grenser for hva man kan og bør forske på? 

Sosiolognytt har snakket med forskere på asylfeltet, der dette er spørsmål man stadig blir 

konfrontert med. 

jon rogstad 

Undervisningens uutholdelige letthet 

Sosiolognytt 4/2009 

Hvilken kvalitetssikring bør det være av den undervisningen som tilbys studenter? Kurset i 

universitetspedagogikk er kanskje ikke så bra som det kunne vært, men det store problemet 

er likevel lærere som slår seg til ro med en forestilling om at god undervisning er noe som 

ikke kan læres 

iver B. neuMann og Kari steen-joHnsen 

Idretten er inkluderende 

Aftenposten, 2. oktober 2009 

I et debattinnlegg den 22. september hevder Sverre Gammersvik at ”idrett er den mest ekstreme 

form for materialisme, der resultata vert målt i sekund, gram og millimeter.” Dette er 

en svært grunn idrettsforståelse. Gammersvik har selvsagt rett i at idretten sportifiseres, altså 

at det blir mer og mer utstyrsmani, større og større arenaer, mer og mer sponsorvirksomhet, 

større og større tilpasning til TV-mediet. Men idrett er jo så mye mer! 

anja Bredal 

Motstand nytter 

Dagbladet, 1. oktober 2009 

Hvorfor vil ikke motstanderne av kjønnslemlestelse tro på at motstand nytter? Dette er et 

spørsmål man stiller seg når Hege Storhaug i boka Rundlurt repeterer fjorårets kritikk av 

Institutt for samfunnsforsknings (ISF) rapport om kjønnslemlestelse. 

37


arnFinn Haagensen MidtBØen 

Møtet som aldri fant sted 

Økonomer på kurs i vitenskapsteori 

Sosiolognytt, 3/2009 

Stipendiater som er tilknyttet SV-fakultetet ved Universitetet i Oslo, plikter å delta på et kurs i 

vitenskapsteori. Forutsetningene for å få noe ut av kurset er imidlertid skjevt fordelt mellom 

stipendiater fra ulike fagdisipliner. Mens sosiologene er godt kjent med samfunnsvitenskapelige 

grunnlagsproblemer fra obligatoriske kurs på masternivå, møter økonomer utdannet 

ved Universitetet i Oslo tematikken for første gang på doktorgradsnivå. Er det et problem? 

julia oruPaBo 

Å lete etter subjekter i de tause feltene 

Bulletine, nr 2/2009 

Hva tenker du når du hører ‘muslimsk maskulinitet’ eller ‘russisk prostituert’? Fortellinger om 

den autoritære familiefaren og ofrene i filmen ’Lilja 4 ever’, er representasjoner mange kjenner. 

Et viktig poeng hos innlederne på vårens Femm-seminarer (Feminisme og multikulturalisme, 

arrangert av ISF og STK i fellesskap) er at vi må bryte med de typiske fortellingene om 

Den andre. Tiden er inne for å åpne opp for nye historier. 

jon rogstad, ingrid Wegeland 

Liv og ære 

Dagbladet, 9. september 2009 

Partienes nominasjoner er befriende. Det er den eneste beslutningen av en viss betydning 

som ikke kan utsettes til etter valget, derfor kan man lære mye om hva partiene står for ved å 

analysere partienes rangering av sine foretrukne kandidater. Og ingen steder er gapet mellom 

idealer og realiteter større enn i SV. I praksis handler de som arbeidsgivere flest, de anerkjenner 

en problematisk situasjon, men ender med å foretrekke majoritetsnordmenn. 

Tekstene kan lastes ned i fulltekstversjon på www.samfunnsforskning.no 

38

Untitled - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?