28.07.2013 Views

Untitled - Institutt for samfunnsforskning

Untitled - Institutt for samfunnsforskning

Untitled - Institutt for samfunnsforskning

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Artikkelen tar sikte på å diskutere de ulike<br />

tilnærmingene, samt å klargjøre de sentrale<br />

implikasjonene<br />

guro Ødegård<br />

Når idealismen falmer<br />

Politisk engasjement fra ungdomstid<br />

til ungt voksenliv<br />

Publisert i: Tidsskrift <strong>for</strong> samfunns<strong>for</strong>skning,<br />

50 (2): 131-159<br />

Målsettingen med artikkelen er å studere<br />

hvilke betingelser som ligger til grunn <strong>for</strong> at<br />

politisk aktive tenåringer enten <strong>for</strong>tsetter sitt<br />

engasjement, eller går inn i voksenlivet som<br />

politisk passive.<br />

Datagrunnlaget er to fokusgruppeintervjuer<br />

fra 2001 med lokallagsmedlemmer<br />

i Natur og Ungdom (NU) og Unge Høyre<br />

(UH), samt skriftlige tilbakemeldinger fra de<br />

samme in<strong>for</strong>mantene vel 5 år senere.<br />

Det skilles mellom to betingelser <strong>for</strong><br />

opprettholdelsen av et aktivt politisk liv:<br />

individuell motivasjon og institusjonelle og<br />

politiske mulighetsstrukturer. Analysene<br />

viser at in<strong>for</strong>mantene opplever at engasjementet<br />

”tempereres” når de på veien til voksenlivet<br />

møter ”den store politikken”. Dette<br />

gir seg utslag på to måter: Noen mister troen<br />

på egen innflytelse og framstår som desillusjonerte<br />

og passive. Dette gjelder særlig<br />

de med et aktivistisk politisk handlingsrepertoar.<br />

Andre blir pragmatiske men aktive,<br />

noe som er betegnende <strong>for</strong> partiungdommen<br />

som har internalisert de partipolitiske<br />

spilleregler og har en naturlig karrierevei<br />

inn i moderpartiet. Det konkluderes med at<br />

de politiske og organisatoriske mulighetsstrukturer<br />

er <strong>for</strong>skjellig <strong>for</strong> partiungdommen<br />

og miljøungdommen, og de synes å være<br />

avgjørende <strong>for</strong> opprettholdelse av politisk<br />

engasjement.<br />

Nye artikler<br />

arnFinn Haagensen MidtBØen og<br />

FranK Meyer<br />

Bokanmeldelse av Sigurd<br />

Skirbekk ”Nasjonalstaten - velferdsstatens<br />

grunnlag”<br />

Publisert i: Norsk tidsskrift <strong>for</strong> migrasjons<strong>for</strong>skning,<br />

(10): 94-96<br />

Skirbekk reiser viktige spørsmål om den norske<br />

velferdsstatens bærekraft og løfter frem<br />

sentrale nasjonalstatlige <strong>for</strong>utsetninger <strong>for</strong><br />

dens opprettholdelse. Imidlertid ignoreres<br />

relevant <strong>for</strong>skning på feltet, boken har et<br />

tynt empirisk grunnlag og Skirbekk er uetterrettelig<br />

i sin måte å referere på. Boken<br />

fremstår dermed primært som en dyster<br />

kulturpessimistisk tilstandsrapport og representerer<br />

en svartmaling av fremtidsutsiktene<br />

<strong>for</strong> den flerkulturelle norske velferdsstaten.<br />

Bernard enjolras<br />

Between Market and Civic<br />

Governance Regimes<br />

Civicness in the Governance of<br />

Social Services in Europe<br />

Publisert i: Voluntas, (20): 274-290<br />

Denne artikkelen <strong>for</strong>eslår å diskutere spørsmålet<br />

om civicness i styringen av sosiale<br />

tjenester ved å analysere politiske endringer<br />

som påvirker regulering og styring av sosiale<br />

tjenester i Europa. Den empiriske analysen<br />

er strukturert rundt begrepet styringsregime<br />

(governance regime). Artikkelen viser<br />

at moderniseringsprosessen som <strong>for</strong>egår<br />

innen sosiale tjenester i Europa utvikler<br />

seg gjennom to radikalt <strong>for</strong>skjellige oppfatninger<br />

av reguleringer, gjenspeilet i to<br />

ulike styringsregimer: markedsbasert eller<br />

konkurrerende styring versus sivilbasert- eller<br />

partnerskapsstyring. Styringen av sosiale<br />

tjenester i Europa ser ut til å <strong>for</strong>egå mellom<br />

to idealtypiske styringsregimer: de markedsbaserte<br />

og de partnerskapsbaserte styringsregimene.<br />

29

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!