Untitled - Institutt for samfunnsforskning
Untitled - Institutt for samfunnsforskning
Untitled - Institutt for samfunnsforskning
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Artikkelen tar sikte på å diskutere de ulike<br />
tilnærmingene, samt å klargjøre de sentrale<br />
implikasjonene<br />
guro Ødegård<br />
Når idealismen falmer<br />
Politisk engasjement fra ungdomstid<br />
til ungt voksenliv<br />
Publisert i: Tidsskrift <strong>for</strong> samfunns<strong>for</strong>skning,<br />
50 (2): 131-159<br />
Målsettingen med artikkelen er å studere<br />
hvilke betingelser som ligger til grunn <strong>for</strong> at<br />
politisk aktive tenåringer enten <strong>for</strong>tsetter sitt<br />
engasjement, eller går inn i voksenlivet som<br />
politisk passive.<br />
Datagrunnlaget er to fokusgruppeintervjuer<br />
fra 2001 med lokallagsmedlemmer<br />
i Natur og Ungdom (NU) og Unge Høyre<br />
(UH), samt skriftlige tilbakemeldinger fra de<br />
samme in<strong>for</strong>mantene vel 5 år senere.<br />
Det skilles mellom to betingelser <strong>for</strong><br />
opprettholdelsen av et aktivt politisk liv:<br />
individuell motivasjon og institusjonelle og<br />
politiske mulighetsstrukturer. Analysene<br />
viser at in<strong>for</strong>mantene opplever at engasjementet<br />
”tempereres” når de på veien til voksenlivet<br />
møter ”den store politikken”. Dette<br />
gir seg utslag på to måter: Noen mister troen<br />
på egen innflytelse og framstår som desillusjonerte<br />
og passive. Dette gjelder særlig<br />
de med et aktivistisk politisk handlingsrepertoar.<br />
Andre blir pragmatiske men aktive,<br />
noe som er betegnende <strong>for</strong> partiungdommen<br />
som har internalisert de partipolitiske<br />
spilleregler og har en naturlig karrierevei<br />
inn i moderpartiet. Det konkluderes med at<br />
de politiske og organisatoriske mulighetsstrukturer<br />
er <strong>for</strong>skjellig <strong>for</strong> partiungdommen<br />
og miljøungdommen, og de synes å være<br />
avgjørende <strong>for</strong> opprettholdelse av politisk<br />
engasjement.<br />
Nye artikler<br />
arnFinn Haagensen MidtBØen og<br />
FranK Meyer<br />
Bokanmeldelse av Sigurd<br />
Skirbekk ”Nasjonalstaten - velferdsstatens<br />
grunnlag”<br />
Publisert i: Norsk tidsskrift <strong>for</strong> migrasjons<strong>for</strong>skning,<br />
(10): 94-96<br />
Skirbekk reiser viktige spørsmål om den norske<br />
velferdsstatens bærekraft og løfter frem<br />
sentrale nasjonalstatlige <strong>for</strong>utsetninger <strong>for</strong><br />
dens opprettholdelse. Imidlertid ignoreres<br />
relevant <strong>for</strong>skning på feltet, boken har et<br />
tynt empirisk grunnlag og Skirbekk er uetterrettelig<br />
i sin måte å referere på. Boken<br />
fremstår dermed primært som en dyster<br />
kulturpessimistisk tilstandsrapport og representerer<br />
en svartmaling av fremtidsutsiktene<br />
<strong>for</strong> den flerkulturelle norske velferdsstaten.<br />
Bernard enjolras<br />
Between Market and Civic<br />
Governance Regimes<br />
Civicness in the Governance of<br />
Social Services in Europe<br />
Publisert i: Voluntas, (20): 274-290<br />
Denne artikkelen <strong>for</strong>eslår å diskutere spørsmålet<br />
om civicness i styringen av sosiale<br />
tjenester ved å analysere politiske endringer<br />
som påvirker regulering og styring av sosiale<br />
tjenester i Europa. Den empiriske analysen<br />
er strukturert rundt begrepet styringsregime<br />
(governance regime). Artikkelen viser<br />
at moderniseringsprosessen som <strong>for</strong>egår<br />
innen sosiale tjenester i Europa utvikler<br />
seg gjennom to radikalt <strong>for</strong>skjellige oppfatninger<br />
av reguleringer, gjenspeilet i to<br />
ulike styringsregimer: markedsbasert eller<br />
konkurrerende styring versus sivilbasert- eller<br />
partnerskapsstyring. Styringen av sosiale<br />
tjenester i Europa ser ut til å <strong>for</strong>egå mellom<br />
to idealtypiske styringsregimer: de markedsbaserte<br />
og de partnerskapsbaserte styringsregimene.<br />
29