Untitled - Institutt for samfunnsforskning
Untitled - Institutt for samfunnsforskning
Untitled - Institutt for samfunnsforskning
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Utvalgte nye <strong>for</strong>skningsprosjekter ved ISF<br />
The politics of sickness. A policy<br />
discourse approach to sickness<br />
absence<br />
Forskere: Anniken Hagelund og Ann-Helén Bay<br />
Tidsplan: 2009-2012<br />
Oppdragsgiver: Norges Forskningsråd<br />
Formålet med dette prosjektet er å skape<br />
en bedre <strong>for</strong>ståelse av sykefravær som et<br />
politisk problem. Sykefraværs<strong>for</strong>skningen<br />
i Norge har i liten grad berørt emner knyttet<br />
til politikk og politikkutvikling. Dette er<br />
overraskende når vi tar i betraktning at det<br />
er betydelig politisk interesse knyttet til<br />
tiltak <strong>for</strong> å redusere sykefraværet i Norge,<br />
og at valget av virkemidler <strong>for</strong> å påvirke<br />
sykefraværet i stor grad er et resultat av <strong>for</strong>handlinger<br />
og maktkamp mellom ulike politiske<br />
aktører – partipolitiske og fra partene<br />
i arbeidslivet. Valg av politiske virkemidler<br />
skjer på bakgrunn av bestemte <strong>for</strong>ståelse av<br />
hva problemet er og hva som er årsakene<br />
til det. For å få gjennomslag <strong>for</strong> en bestemt<br />
politikk må behovet <strong>for</strong> og <strong>for</strong>nuften i dette<br />
handlingsalternativet presenteres på en<br />
overbevisende måte.<br />
I dette prosjektet analyserer vi der<strong>for</strong> den<br />
politiske diskursen om sykefravær med vekt<br />
på å <strong>for</strong>stå hvordan ulike aktører og interessegrupper<br />
har tatt del i <strong>for</strong>handlinger og<br />
maktkamper om hvordan sykefravær best<br />
kan <strong>for</strong>stås og behandles. Datamaterialet er<br />
politiske tekster om syketrygd og sykefravær<br />
– offentlige utredninger, stortingsmeldinger<br />
og -proposisjoner, stortings<strong>for</strong>handlinger,<br />
partiprogram, samt rapporter og programmer<br />
fra partene i arbeidslivet – som vil<br />
dekke tidsperioden fra 1978 til i dag, med<br />
hovedvekt på de siste 10 årene.<br />
Fire temaer vil vektlegges særlig: For det<br />
første vil vi legge vekt på å identifisere de<br />
viktigste interessegruppene som har bidratt<br />
til å <strong>for</strong>me dette politiske feltet og undersø-<br />
Nye prosjekter<br />
ke hvordan de har <strong>for</strong>mulert og rammet inn<br />
sine krav med sikte på å mobilisere støtte og<br />
legitimitet. For det andre stiller vi spørsmål<br />
om hvordan <strong>for</strong>skningsbasert kunnskap<br />
brukes i den politiske debatten om sykefravær.<br />
For det tredje vil vi undersøke hvordan<br />
<strong>for</strong>ståelse av sykdom og <strong>for</strong>holdet mellom<br />
arbeid og sykdom har utviklet seg gjennom<br />
perioden. For det fjerde er vi interessert i<br />
selve tenkningen om hvordan sykefraværet<br />
kan styres gjennom å etablere styringsrelasjoner<br />
som gjør et stadig økende antall<br />
aktører medansvarlige <strong>for</strong> sykefraværet. Det<br />
empiriske hovedfokus vil være på Norge,<br />
men erfaringer fra Sverige vil også trekkes<br />
inn <strong>for</strong> å klargjøre særtrekk ved det norske.<br />
Samisk valg<strong>for</strong>skningsprogram<br />
Forskere: Jo Saglie, Bernt Aardal, Rune Karlsen og<br />
Johannes Bergh<br />
Tidsplan: 2009-2011<br />
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet<br />
og Norges Forskningsråd<br />
Ethvert demokrati har behov <strong>for</strong> kunnskap<br />
om samfunnet og dets medlemmer, og<br />
ethvert folk har behov <strong>for</strong> å produsere kunnskap<br />
om seg selv. Sametinget er det eneste<br />
folkevalgte organ i Norge som ikke har vært<br />
gjenstand <strong>for</strong> systematisk valg<strong>for</strong>skning.<br />
Prosjektet ”Samisk valg<strong>for</strong>skningsprogram”<br />
skal studere hvordan den samiske folkeviljen<br />
kommer til uttrykk gjennom valg. Prosjektet<br />
vil se erfaringene fra Sametinget i komparativt<br />
perspektiv, med sikte på internasjonal<br />
kunnskapsoppbygging om urfolk, demokrati<br />
og politisk representasjon og deltakelse.<br />
Prosjektet er tredelt: 1) Samle og systematisere<br />
historiske valgdata. Dette omfatter<br />
perioden fra Sametingets første valg i 1989<br />
og til i dag, og omfatter både valgmateriell,<br />
in<strong>for</strong>masjon om kandidater og representanter,<br />
stemmegivning og manntalls- og<br />
31