Untitled - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

– ikke å være et resultat av utviklingen av et overnasjonalt nasjonalt sivilsamfunn, men snarere avhengig av nettverkene som knytter nasjonale og europeiske frivillige organisasjoner sammen. Karl HenriK sivesind og Per selle Does Public Spending “Crowd Out” Nonprofit Welfare? Publisert i: Bernard Enjolras og Karl Henrik Sivesind (red.). 2009, Civil Society in Comparative Perspective,Bingley: Emerald Group Publishing Limited I følge Salamon og Anheiers ”sosiale opprinnelsesteori” vil land samles i klynger rundt ulike modeller, basert på hvordan offentlige velferdsforbruk påvirker den frivillige sektoren (Anheier & Salamon, 2006; Salamon & Anheier, 1998). I denne artikkelen konfronteres antagelsen om en liberal, korporativ og sosialdemokratisk modell med resultater fra en sammenlignende analyse av industrialiserte land med omfattende velferdsordninger. Vi fokuserer på sysselsettingsandel i nonprofitsektoren sett i forhold til den totale sysselsettingen på velferdsfeltet, dvs. innen utdanning og forskning, helse- og sosialtjenester. En metode kalt Qualitative Comparative Analysis (QCA) (Ragin, 2000) brukes til å klassifisere land i ulike typer, basert på offentlige velferdskostnader, andel av inntekter fra private gaver og religiøs homogenitet. Resultatene viser at konsekvensene av offentlig velferdskostnader for sysselsetting i nonprofit velferdstjenester varierer avhengig av andre sosiale forhold. I liberale land med religiøs heterogenitet, og en stor andel av frivillige organisasjoners inntekter fra donasjoner, resulterer lave offentlige velferdsutgifter i en lav andel nonprofitsysselsetting. I andre vesteuropeiske land er nivået av offentlige velferdsutgifter Nye artikler omvendt proporsjonalt med andelen velferdssysselsettingen i nonprofit sektor. Dette avhenger imidlertid avhengig av landenes religiøse heterogenitet. De nordiske landene er mest religiøst homogene og har de høyeste offentlige velferdsutgifter. Følgelig er nivået av nonprofit velferdstjenester lavest. Et tilsvarende mønster finnes imidlertid også i antatt korporative land som Frankrike og Østerrike, og til en viss grad også Tyskland og Italia. I den andre enden av skalaen finner vi Nederland, som er det klareste eksempelet på et antatt korporativt mønster i dette utvalget. Religiøs heterogenitet spiller en viktig rolle i både liberale og vesteuropeiske land. Dette er i samsvar med Weisbrods teori om offentlig sektor-/markedssvikt (Weisbrod, 1977), som indikerer at denne faktoren er viktigere for nonprofit velferdstjenesteregimer enn tidligere antatt. arnFinn Haagensen MidtBØen Statsborgerrettslig divergens i Skandinavia – en teoretisk utfordring Publisert i: Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 25(4): 307-329 Det statsborgerrettslige feltet preges av store teoretiske motsetninger og en tendens til å forskuttere fremtidig utvikling. Enten knyttes statsborgerskapslovgivning til nasjonale selvforståelser med en tilhørende overbevisning om at eksisterende lovgivning i ulike land vil forbli stabilt forskjellige, eller så antar man at det vil finne sted en europeisk konvergens i retning økt liberalisering. I denne artikkelen diskuteres utviklingen på statsborgerrettens område i de skandinaviske landene i lys av innflytelsesrike teoretiske perspektiver på statsborgerrettslig utvikling. De skandinaviske landene representerer en utfordring for samtlige perspektiver som diskuteres: For det første 17
ISF sammendrag 2009: 2 fordi Sverige, Danmark og Norge har brutt med et nesten hundre års langt samarbeid om å skape en ensartet lovgivning. For det andre fordi de skandinaviske landene etter århundreskiftet har beveget seg i svært ulik retning på statsborgerrettens område. Mens Sverige i dag har en av de mest liberale statsborgerskapslovgivninger i Europa, har Danmark en av de mest restriktive. Norge befinner seg midt mellom sine skandinaviske naboland. Den statsborgerrettslige utviklingen i den skandinaviske regionen beveger seg dermed i motstridende retninger og preges verken av historisk stabilitet eller tendenser til generell liberalisering. jon rogstad Bokanmeldelse: Velferdsstaten møter verden. Arbeidsplasser i endring av Marie Louise Seeberg. Publisert i: Sosiologisk tidsskrift, 17: 395-400 Gjør følgende: hvisk stikkordene innvandring, veldferdsstat, helse, globalisering og fleksibilisering. Deretter kan du prøve å huske tilbake til én uke hvor ikke minst to av disse begrepene var sentrale i det offentlige ordskiftet. Boka Velferdsstaten møter verden. Arbeidsplasser i endring, ført i pennen av Marie Louise Seeberg, tar nettopp tak i disse emnene. Boka er følgelig aktuell og timingen er god. På sitt beste gir også boka viktige innsikter. Ikke minst fordi den indikerer at mangfoldige arbeidsplasser ikke dreier seg om antall nasjonaliteter som er representert, men knytter an til organisering av arbeidet. Her tematiseres følgelig betingelser for og konsekvenser av institusjonell endring. Likevel etterlater boken en uro. Til tross for forfatterens gode vilje blir en sittende med et inntrykk av at hun tidvis søker å vitenskapeliggjøre egne standpunkter i stedet for å prøve dem ut. Og da oppstår det en irritasjon: hva er egentlig det empiriske grunnlaget for konklusjonene som trekkes? Hvilke innsikter om kontekst er nødvendig for å 18 analysere den type institusjonell endring hun har satt seg fore? Nå kan det selvsagt hende at en del av problemet nettopp er forfatterens utvilsomme gode vilje. For mens et hovedtema skulle være majoritetens fordommer overfor arbeidstakere med innvandrerbakgrunn, synes boka på sitt verste å fortelle mer om forfatterens fordommer overfor majoriteten. FredriK engelstad The self-made woman Om blondiner, kjønn og makt Publisert i: Tidsskrift for kjønnsforskning, 33(3): 194-209 Den amerikanske forfatteren Anita Loos skrev mer enn hundre filmmanuskripter, i tillegg til romaner, noveller og flere selvbiografier. Med romanen Gentlemen prefer blondes (1925) ga hun et avgjørende bidrag til den moderne myten om blondiner. I dette essayet følger Fredrik Engelstad myten om blondiner over en generasjon, fra romanen til Loos på midten av 1920-årene til Marilyn Monroe, som fikk sitt definitive gjennombrudd i filmversjonen på 1950-tallet. I disse årene skifter forestillingene om kvinners tiltrekning og makt, noe som kan illustreres ved tre hovedtyper: Den smarte blondinen med sans for strategier i en mannsdominert verden; den uhemmet seksuelle, som lever av og for å forføre; og den troskyldige, men eksplosivt sensuelle, som Marilyn Monroe blir den fremste representanten for. Disse endringene må ses i sammenheng med fremveksten og spredningen av kulturindustrien. Et særtrekk ved kulturindustrien er også at den skaper en fordobling av kvinnebildene: på film fremtrer blondinene som utfordrende, men tekkelige i tråd med filmsensurens krav, mens de som offentlige personer skapes om til seksualiserte myteskikkelser. Denne fordoblingen gjør at kvinnebildet får en særegen gjennomslagskraft
Page 2 and 3: ISF Sammendrag 2009: 2 Institutt fo
Page 4 and 5: Innhold Nye bøker Bernard Enjolras
Page 6 and 7: Nye bøker Bernard enjolras og Karl
Page 8 and 9: Nye rapporter trygve gulBrandsen og
Page 10 and 11: Nye rapporter signe BocK segaard Po
Page 12 and 13: Nye doktorgrader rune Karlsen Elect
Page 14 and 15: Avhandlingen setter fokus på hvord
Page 16 and 17: Nye artikler trygve gulBrandsen Pri
Page 20 and 21: idunn BreKKe og arne MasteKaasa Arb
Page 22 and 23: edrifter. Det er også undersøkt i
Page 24 and 25: noe som kan tolkes som om lønnsøk
Page 26 and 27: som inngår i undersøkelsen ble be
Page 28 and 29: annet. Valgvindene ser ut til å bl
Page 30 and 31: Artikkelen tar sikte på å diskute
Page 32 and 33: Utvalgte nye forskningsprosjekter v
Page 34 and 35: diskriminering. Å intervjue arbeid
Page 36 and 37: Den norske studien av livsløp, ald
Page 38 and 39: Nye kronikker og avisartikler arnFi

Untitled - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?