Untitled - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

edrifter. Det er også undersøkt i hvilken grad eierne av familiebedrifter samarbeider med fagforeninger. Analysene demonstrerer at prosentandelen fagforeningsmedlemmer er lavere i familiebedrifter hvor eieren også er daglig leder (eierledelse) sammenlignet med både familiebedrifter med ansatte toppledere og ikke-familiebedrifter. Teoretisk er det to mulige forklaringer av dette funnet. Det kan tenkes at de ansatte avstår fra å slutte seg til en fagforening fordi de er uvillige til å ta støyten med å opponere mot en autoritær eierleder. Alternativet er at eierlederen behandler sine ansatte så godt at de ikke ser noe behov for en fagforening. Analysene indikerer at lavere fagforeningsandel i eierledede virksomheter henger sammen med et høyere lønnsnivå. Dette resultatet kan ses som en støtte til den andre forklaringen. jo saglie og signy irene vaBo Size and e-Democracy Online Participation in Norwegian Local Politics Publisert i: Scandinavian Political Studies , 32 (4): 382-401 Denne studien av elektronisk deltakelse i norske kommuner, som omfatter både lokalpolitikere og innbyggere, utforsker betydningen av kommunestørrelse. For det første viser analysene at de samme forholdene forklarer tradisjonell og nettbasert deltakelse, med unntak av at de unge i større grad deltar via Internett. For det andre finner vi de samme digitale skillene blant lokalpolitikerne og medborgerne. Her er likevel kommunestørrelse et unntak. Blant kommunepolitikerne finner vi mer nettbasert deltakelse i de folkerike kommunene. En slik forskjell finnes ikke blant innbyggerne. Dette indikerer at det relativt store omfanget av tradisjonelle deltakelsesformer i små kommuner også fremmer nettbasert deltakelse. Nye artikler trygve gulBrandsen og even lange The Survival of Family Dynasties in Shipping Publisert i: International Journal of Maritime History, 31: 175-200 Historikere og samfunnsvitere har tenkt på familiebedrifter som et relativt kortvarig fenomen, begrenset til små bedrifter i arbeidsintensiv industri. Innen shipping, som er en kapitalintensiv og ustabil bransje, er familiefirmaer imidlertid fortsatt fremtredende. Dessuten har noen av de viktigste shippingfirmaene hatt samme eierfamilie ved roret i flere generasjoner. Denne artikkelen beskriver dominansen av familieeierskap innenfor shipping og undersøker årsakene til at noen familiebedrifter består i flere generasjoner. Først beskrives antallet familieeide rederier fra 1960 til 2000 statistisk. Deretter presenteres detaljerte beskrivelser av fire norske familieeide rederier, hvorav to som har klart å bevare familiens eierskap i tre eller flere generasjoner, og to som ble overdratt til eksterne eiere i løpet av andre- eller tredjegenerasjons familieeiere. Hovedforskjellen mellom de to som bevarte familieeierskapet og de to andre, er at de førstnevnte rederiene hadde et sterkt fokus på eierkontroll. De to sistnevnte fikk derimot sine eierandeler og sin eierkontroll redusert i forbindelse med innhenting av ny kapital. Dette gjorde det vanskelig for dem å beskytte familieeierskapet mot eksterne oppkjøpere. Den sterke vektleggingen av eierkontroll i de to overlevende familiefirmaene ga seg utslag i et ønske om å unngå medeiere eller samarbeidspartnere som ble oppfattet som lite lojale mot eierfamilien. På den måten kan beskyttelse av familiens eierskap sees som et uttrykk for en tillits- eller snarere mistillitsbasert styringsfilosofi. Denne mistilliten var i stor grad et resultat av de erfaringene som eierne i første generasjon hadde gjort. Disse erfaringene ble omdannet til en eierskapsfilosofi som ble overført til de neste generasjonene. 21
ISF sammendrag 2009: 2 Shipping er ikke bare en kapitalintensiv, men også en informasjons- og kunnskapsintensiv bransje. Å være en reder og drifte skip i et internasjonalt marked krever en unik kompetanse. Våre casestudier indikerer at familiebedrifter i shippingbransjen er spesielt godt egnet til å administrere den type kunnskap og til å lære opp arvingene. Det varierer over tid hvilken kompetanse som er nødvendig for å overleve. 1980-tallet bød på spesielle utfordringer. Dette tiåret var preget av omfattende restruktureringer, som nødvendiggjorde kunnskap om finansielle instrumenter og markeder. Eierne og lederne av de to overlevende familierederiene var godt kjent med finansverdenen, noe som gjorde dem godt rustet til å operere i det nye og tøffere forretningsmiljøet på 1980-tallet. trude langvasBråten og Mari teigen The “Crisis” of Gender Equality The Norwegian Newspaper Debate on Female Genital Cutting Publisert i: NORA—Nordic Journal of Feminist and Gender Research, 17(4): 256-272 Artikkelen undersøker hvordan spenninger mellom feminisme og multikulturalisme møtes i mediedebatten om kvinnelig kjønnslemlestelse. Analysene tar for seg den svært opphetede debatten om tiltak mot kvinnelig kjønnslemlestelse som verserte i norske aviser i 2007. Spørsmålene som reises er: i hvilken grad og hvordan problematiseres kjønnslikestilling i denne debatten, på hvilke måter blir kjønnslikestillingsspørsmål utfordret i denne debatten, og hva er de sentrale løsningene som presenteres for å forhindre kvinnelige kjønnslemlestelse? Vi finner ingen tendenser til at kjønnslikestillingsposisjoner utfordres fra det vi har valgt å omtale som multikulturelle posisjoneringer, i denne debatten. Samtidig som et sentralt underliggende tema i debatten handler om det er mulig å drive en aktiv politikk for å forhindre kvinne- 22 lig kjønnslemlestelse uten at dette vil bidra til stigmatisering av de involverte gruppene. Dette tolker vi som en viktig grunn for at debatten i stor grad kom til å kretse om obligatorisk underlivssjekk som tiltak, og om det bør iverksettes bare overfor risikogruppene eller alle kvinner. Det er det vi kan omtale som en egen ”krise”likestillings logikk som blir debattens omdreiningspunkt. Aktørene med størst sympati for en multikulturell og anti-stigmatiserende agenda, går dermed inn for et tiltak som er rettet mot alle kvinner, og begrunner dette som en form for likestillingspolitikk. Et viktig problem ved at debatten i stor grad kommer til å kretse om ett tiltak – obligatorisk underlivssjekk – som vekker stor motstand i de berørte minoritetsgruppene. Debatten rammes dermed inn på måter som kan virke ekskluderende på aktører innenfor berørte grupper, og debatten får preg av å være en debatt som føres av majoriteten på vegne av minoriteten, med lite interesse eller lydhørhet for hva som er minoritetenes syn i denne saken. Harald dale-olsen og Kjersti Misje nilsen Lønnsulikhet i Norge 1995–2006 Publisert i: Søkelys på arbeidslivet, 26 (2): 207-221 I denne artikkelen beskriver vi endringer i lønnspredningen i årslønn og timelønn for perioden 1995– 2006. Vi finner at lønnsspredningen målt ved avstanden mellom toppen og midten av fordelingen viser en meget moderat økning i perioden for alle lønnsmål. Økningen i årslønn er imidlertid noe større for årslønn enn for timelønn. For privat sektor øker spredningen i årslønn målt ved variansen mer enn spredningen i timelønn, også når vi tar hensyn til utdanningsendringer, bonus og overtidsbruk. Dette tyder på at deler av økningen i årslønnsspredningen skyldes økning i arbeidsmengde og arbeidsinnsats (bonuser),
Page 2 and 3: ISF Sammendrag 2009: 2 Institutt fo
Page 4 and 5: Innhold Nye bøker Bernard Enjolras
Page 6 and 7: Nye bøker Bernard enjolras og Karl
Page 8 and 9: Nye rapporter trygve gulBrandsen og
Page 10 and 11: Nye rapporter signe BocK segaard Po
Page 12 and 13: Nye doktorgrader rune Karlsen Elect
Page 14 and 15: Avhandlingen setter fokus på hvord
Page 16 and 17: Nye artikler trygve gulBrandsen Pri
Page 18 and 19: - ikke å være et resultat av utvi
Page 20 and 21: idunn BreKKe og arne MasteKaasa Arb
Page 24 and 25: noe som kan tolkes som om lønnsøk
Page 26 and 27: som inngår i undersøkelsen ble be
Page 28 and 29: annet. Valgvindene ser ut til å bl
Page 30 and 31: Artikkelen tar sikte på å diskute
Page 32 and 33: Utvalgte nye forskningsprosjekter v
Page 34 and 35: diskriminering. Å intervjue arbeid
Page 36 and 37: Den norske studien av livsløp, ald
Page 38 and 39: Nye kronikker og avisartikler arnFi

Untitled - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?