Untitled - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

som inngår i undersøkelsen ble betraktet som viktige av både velgere og politikere, men velgerne hadde en enda sterkere tendens til å prioritere alle oppgaver høyt. Rollen som partipolitiker var den eneste som sto høyere i kurs blant politikerne enn blant velgerne. Vårt andre hovedspørsmål gjaldt hvordan de senere årenes reformer i kommunenes organisasjon påvirker denne prioriteringen av oppgaver. Det viser seg at velgernes oppfatninger ikke henger sammen med hvordan kommunen er organisert, men for politikerne ser vi noen – riktignok begrensede effekter av kommunal organisering. Når det gjelder endringene i politisk organisering (dvs. å gå bort fra hovedutvalgsmodell) fremstår effekten av reformene som mer entydig negativ enn det tidligere forskning antyder. Videre har vi sett på to nyere reformtyper, der effekten på rolleforventninger har vært lite utforsket tidligere. Konkurranseutsetting har liten betydning for prioritering av oppgaver. Organisering av tjenester i egne selskaper ser derimot ut til å sette ombudsrollen under press, mens den partiorienterte rollen styrkes, sammen med visse sider av en strategrolle. Her ser vi et demokratisk dilemma: reform kan sies å styrke noen demokratiske kvaliteter og svekke andre. jo saglie Hvorfor delta i lokalpolitikken - og hvorfor ikke? Publisert i: Jo Saglie (red) Det nære demokratiet- lokalvalg og lokal deltakelse, Oslo: Abstrakt Kapitlet utforsker spørsmålet om hvorfor folk engasjerer seg i lokaldemokratiet, og hvorfor de lar være. I Lokaldemokratiundersøkelsen ble de aktive spurt om grunner for sin aktivitet og de passive om grunner for sin passivitet. Engasjement i politiske saker trer fram som det klart viktigste motivet for politisk delta- Nye artikler kelse. Men en del oppfatter også kobling til rekrutteringsnettverk som en viktig grunn, både for aktivitet og passivitet, mens sosiale og karriereorienterte grunner for aktivitet ser ut til å ha mindre betydning. Ser vi på grunner for passivitet, er andre motiver like viktige som de saksorienterte: mangel på ressurser som tid og kunnskap, og manglende tro på deltakelsens betydning. Tilfredshet med politikken vurderes som en middels viktig grunn for passivitet. I tillegg undersøkes sammenhengen mellom disse motivene og fire utvalgte forklaringsvariabler – kjønn, alder, utdanning og kommunestørrelse – samt ulike deltakelsesformer. Noen resultater henger sammen med at folk i ulike livsfaser har ulike grunner til passivitet. Andre funn tegner et bilde av ulike motivasjonsprofiler. I underskriftskampanjer og aksjoner finner vi ikke bare en relativt god representasjon av kvinner, yngre og høyt utdannede, men også en motivasjonsprofil preget av saksengasjement og misnøye. Det andre ytterpunktet er tradisjonelle deltakelsesformer knyttet til partiene og de representative institusjonene. Her kan en forholdsvis høy deltakelse fra menn, eldre, lavt utdannede og mindre kommuner suppleres med en motivprofil der læring, kontakter og nettverksbygging får noe større tyngde. tor BjØrKlund og jo saglie Ensaksdeltakelse Om underskriftskampanjer og politikerkontakt Publisert i: Jo Saglie (red) Det nære demokratiet- lokalvalg og lokal deltakelse, Oslo: Abstrakt Kapitlet handler om tre former for politisk deltakelse: underskriftskampanjer, innbyggerinitiativ og personlig kontakt med lokalpolitikere. Alle er avgrenset i tid og rettet inn mot enkeltsaker i motsetning til det bredere og mer langvarige arbeidet i kommunale 25
ISF sammendrag 2009: 2 verv eller partiorganisasjoner. Forskjeller finnes også: å delta i underskriftskampanjer er en form for kollektiv handling som er mindre krevende enn å kontakte en politiker direkte. Adgangen til innbyggerinitiativ ble innført i 2003, og den gir en viss del av innbyggerne rett til å fremme en sak til behandling i kommunestyret. Innbyggerinitiativ har altså mye til felles med underskriftskampanjer, men har en mer institusjonalisert form. Tidsserier viser at deltakelsen i underskriftskampanjer og direkte kontakt med politikere har økt. Veksten i underskriftskampanjer er i sin tur forsøkt fanget opp av de lokalpolitiske institusjonene gjennom ordningen med innbyggerinitiativ. Deltakernes profil er undersøkt. De aktive i underskriftskampanjer utgjør en motpol til dem som kontakter politikerne direkte. I grove trekk har de som deltar i underskriftskampanjer fortsatt et preg av middelklasseradikalismen: kvinner, unge, høyt utdannede og SV-velgere er overrepresentert. Politikerkontakt derimot er knyttet opp mot tradisjonell politisk aktivitet. Grupper som her skiller seg ut som aktive er menn, litt tilårskomne, Senterparti-velgere, partimedlemmer og innbyggere i små kommuner. Selv om politikerkontakt er en individuell deltakelsesform, er den altså knyttet opp mot tradisjonelle deltakelsesformer. Deltakerne i innbyggerinitiativer ligger et sted imellom disse ytterpunktene. Men selv om den sosiale og partipolitiske profil til de aktive i innbyggerinitiativ ikke avviker stort fra snittet, er de som engasjerer seg partipolitisk overrepresentert. «Insiderne» i lokalpolitikken synes bedre i stand til å utnytte ordningen. 26 joHannes BergH og tor BjØrKlund Lokalvalg og riksvalg Forskjeller og likheter Publisert i: Jo Saglie (red) Det nære demokratiet- lokalvalg og lokal deltakelse, Oslo: Abstrakt Lokaldemokratiundersøkelsen 2007 er den fjerde i rekken. Ved hvert lokalvalg siden 1995 er det gjennomført en valgundersøkelse. Et omfattende datamateriale gir oss en mulighet til å si noe generelt om kjennetegn ved lokalvalg i relasjon til stortingsvalg. De fleste velgere bekrefter bildet man kan få i media og i offentlig debatt av at Stortingsvalg er det viktigste valget. Lokalvalg er blitt kalt «second-order elections», annenrangs valg. Men bildet kan nyanseres. Det er først og fremst i byene og i store kommuner at stortingsvalg ses på som viktigst. I små kommuner likestiller velgerne de to typene av valg. Valgdeltagelsen varierer i tråd med valgenes «viktighet». I landet under ett, samt i store kommuner er deltagelsen størst ved stortingsvalg. I små kommuner er deltagelsen noenlunde like stor ved de to typene av valg. Lokalvalg og riksvalg er blitt likere over tid, i den forstand at det i økende grad er de samme partiene som stiller lister ved nasjonale og lokale valg. De landsomfattende partiene har gradvis erobret den lokalpolitiske scene i nesten alle kommuner. Men trass i at de lokale listene i et historisk perspektiv entydig har vært på retur, har de hatt kraft til å overleve. Oppslutningen har imidlertid vært fallende og ved kommunevalget i 2007 kunne de lokale listene notere en oppslutning på kun 2,9 prosent. De landsomfattende partiene er således de dominerende aktører, og styrkeforholdet dem imellom er høyst sammenlignbare mellom riksvalg og lokalvalg. En forskjell er likevel markant: endringen i oppslutningen til de enkelte partiene varierer mer fra ett stortingsvalg til et annet enn fra et kommunevalg til et
Page 2 and 3: ISF Sammendrag 2009: 2 Institutt fo
Page 4 and 5: Innhold Nye bøker Bernard Enjolras
Page 6 and 7: Nye bøker Bernard enjolras og Karl
Page 8 and 9: Nye rapporter trygve gulBrandsen og
Page 10 and 11: Nye rapporter signe BocK segaard Po
Page 12 and 13: Nye doktorgrader rune Karlsen Elect
Page 14 and 15: Avhandlingen setter fokus på hvord
Page 16 and 17: Nye artikler trygve gulBrandsen Pri
Page 18 and 19: - ikke å være et resultat av utvi
Page 20 and 21: idunn BreKKe og arne MasteKaasa Arb
Page 22 and 23: edrifter. Det er også undersøkt i
Page 24 and 25: noe som kan tolkes som om lønnsøk
Page 28 and 29: annet. Valgvindene ser ut til å bl
Page 30 and 31: Artikkelen tar sikte på å diskute
Page 32 and 33: Utvalgte nye forskningsprosjekter v
Page 34 and 35: diskriminering. Å intervjue arbeid
Page 36 and 37: Den norske studien av livsløp, ald
Page 38 and 39: Nye kronikker og avisartikler arnFi

Untitled - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?