På norsk - For læreren - Cappelen Damm

Forste stopp
Om kunst av Ingvild Pharo og Egil Sagstad
Mennesket har alltid laget bilder: de fantastiske hulemaleriene
Inngangen til Altamira-grotten ble oppdaget av en jeger da han skulle
befri hunden sin som hadde satt seg fast mellom noen steiner. Hulen lå
på et område som tilhørte en mann interessert i arkeologi og studiet av
oldtiden. Sammen med sin niårige datter Maria gikk han inn i hulen
med tanke på å gjøre utgravninger etter alminnelige fortidslevninger slik
som avfall av jaktbytte og gjenstander av bein og flint. Hulen hadde vært
naturlig forseglet av stein i tusenvis av år. Med hver sin karbidlampe
kom de inn i den store grotten som nå kalles Bisonoksenes Hall. Maria
kikket opp i taket og ropte «Se okser, pappa, okser!». I grottens tak var
det en fantastisk framstilling av svære okser. Flere steder var grottetakets
naturlige formasjoner brukt for å gi dyrene tredimensjonalt volum.
Fargene er rødt, oker og svart, og dyrene er omgitt av en svart kontur. En
av oksene er avbildet i et sprang med beina krummet under kroppen.
Hodet er senket i en veldig bue som gir et fortettet uttrykk for kraft.
Grotteveggen er brukt for å gi oksen volum. Naturlige buktinger er en
del av tegningen. Framstillingen er så meningsbærende at vi forstår
umiddelbart hva som har gått forut og hva som følger etter. Dette kalles
det pregnante øyeblikk. Oksen har samlet seg til angrep.
Da funnene med disse forhistoriske maleriene fra Nord-Spania ble
publisert i 1880, ble de møtt med en bitter og nærmest latterliggjørende
motstand blant fagfolk som hevdet at det var utenkelig at maleriene var
laget av oldtidsfolk 20 000–10 000 år f.Kr. Ifølge naturvitenskapens
oppfatning av «det primitive mennesket» var det ingenting som rimet.
Fra vitenskapelig hold ble det blant annet hevdet at bildene var malt av
en middelmådig samtidig kunstner, en slags impresjonistpåvirket sjarlatan.
Men denne påstanden falt på sin egen urimelighet. Hulen var jo
helt ukjent, og hvorfor skulle en moderne kunstner eventuelt sette seg i
hule og male denne typen bilder for så å stenge hulen igjen?
Santander-området i Nord-Spania har tusenvis huler der istidsfolkene
bodde. Oppdagelsen av hulemaleriene var en enorm perspektivforskyvning
i historien. For det første var menneskets historie mye eldre
enn en hittil hadde ment. De gamle kjente jordbrukskulturene langs de
store elvene kunne dateres tilbake til 7000 år f.Kr. Dette var Sumer,
Mesopotamia, Egypt og tidlige samfunn langs de store elvene i India og
Kina. Den menneskelige virksomheten i hulene kunne derimot dateres
så langt tilbake som til 30 000 år f.Kr. At disse «primitive» huleboere
FØR-BOKA
01
15