På norsk - For læreren - Cappelen Damm

Andre stopp
Om språk
Mer om runer – å spare plass
For å spare plass og tid var det vanlig å bruke binderuner, det vil si flere
runer som er satt sammen til én. Av og til sløyfet man runer som kunne
forstås ut fra sammenhengen. Av samme grunn kuttet man ut bokstaver
når et ord begynte med samme bokstav som det forrige sluttet med, og
man skrev heller ikke doble konsonanter. Man pleide heller ikke å skrive
mellomrom mellom ordene. Hvis vi skulle ha skrevet legge egg etter disse
prinsippene, hadde det blitt legeg. Runene hadde egne navn, og runen
heter mann. Ofte skrev man bare denne runen i stedet for hele ordet mann.
Da sparte man både plass og arbeid.
Mer om lydendringer – et eksempel fra vår tid
(Basert på utdrag fra Helene Uri: Den store faktaboka om språk, Damm
1998)
Når man skal forklare lydendringene som har skjedd gjennom språkhistorien,
kan det være fornuftig å ta utgangspunkt i samme fenomen i moderne
norsk. For eksempel dette: En stygg mann heter det, og han bor kanskje i et
stygt hus. Ordet stygt uttaler vi med k: /stykt/. Det er t-en som påvirker g-en,
sånn at den blir mer lik t, og da får vi k. Andre eksempler på det samme:
legge /lege/, lagt /lakt/, hav /ha:v/, havs /hafs/.
Når vi uttaler stygt som /stykt/ og lagt som /lakt/, er det fordi t-en påvirker
g-en slik at den blir k. Både k og t er nemlig ustemte lyder, mens g er
stemt. Hvis man holder hånden omtrent midt på halsen, så kjenner man at
strupehodet dirrer når man sier stemte lyder (blant annet b, d, g, a, e, i, o),
mens det ikke dirrer når man sier ustemte lyder (blant annet p, t, k). Det
som skjer, er altså at den stemte lyden g blir til ustemt (altså k) fordi den
blir smittet av t, som også er ustemt.
Hvis man dulter borti noen og er et noenlunde høflig menneske, sier
man antakelig beklager eller unnskyld. Og det er ikke uvanlig å uttale ordet
unnskyld med y først i ordet (spør elevene i klassen hvordan de uttaler
dette ordet). Og hvis det tilfeldigvis hadde vært en sersjant man hadde dultet
borti, hadde man kanskje til og med sagt Unnskyld, sersjant!, og en
nokså utbredt uttale er sånn: /ynnsjyll sjæsjant/. Det som har skjedd her, er
at y-en i unnskyld har smittet over på u-en, sånn at de har blitt like, og sjlyden
i sersjant har smittet over på den første s-en.
FØR-BOKA
02
35