På norsk - For læreren - Cappelen Damm

På norsk og
Kunnskapsløftet
Kunnskapsløftet
Den nye læreplanen for skoleverket, Kunnskapsløftet, skal setjast i verk frå
hausten 2006. Samanlikna med L97 er Kunnskapsløftet ein open plan. Vi
kan kanskje sjå på planen som ei kartbok utan vegar. Måla for reisa er
teikna inn, men vegen eller vegane fram til måla må vi finne sjølve.
På ungdomssteget er kompetansemåla teikna inn etter 10. klassesteg. Etter
tre år i ungdomsskolen skal ein vurdere om elevane har nådd ei rekkje
kompetansemål i dei ulike faga. For å nå desse måla trengst det grunnleggjande
dugleikar (ferdigheiter) formulerte som
• å kunne uttrykke seg muntlig
• å kunne uttrykke seg skriftlig
• å kunne lese
• å kunne regne
• å kunne bruke digitale verktøy
Som ei felles plattform for skoleverket ligg Læringsplakaten og den generelle
delen av L97. Denne plattforma er det ideologiske og didaktiske grunnlaget
for skolen og lærebedriftene. Læringsplakaten formulerer punktvis mellom
anna at skolen og lærebedrifta skal:
• gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle
sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre
• stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet
og nysgjerrighet
• stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige
utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse
og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse
• stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne
læringsstrategier og evne til kritisk tenking
• fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter
I innleiinga til Læreplan i norsk blir idégrunnlaget og formålet med faget
utdjupa.
Det blir mellom anna sagt at
KUNNSKAPSLØFTET
• norskfaget etablerer seg i spenningsfeltet mellom det historiske og det
samtidige, det nasjonale og det globale
00
9