På norsk - For læreren - Cappelen Damm

BOKMÅL/NYNORSK
Første stopp II
Å gjerde inn trøndere …
Det er kanskje ikke så lett å forstå hvorfor indoeuropeisk forandret seg, og
hvordan det kunne bli mange nye språk av ett eneste. Det lurer gutten i
utdraget under også på. Han heter Bjørn-Oskar, og han snakker med Anna,
som vet svaret på alle sånne ting.
Utdrag fra Helene Uri: Anna på fredag, Gyldendal 1995:
– Jammen, jeg skjønner ikke åssen det kunne bli nye språk sånn hele
tiden, jeg.
– Nå må du huske på at dette har tatt mange tusen år. Men det skjer
hele tiden små forandringer med språk. Hver generasjon snakker litt
annerledes enn den forrige, svarte Anna.
– Mener du sånn at bestemor sier «mellem» og «nu» i stedet for
«mellom» og «nå»? innskjøt jeg.
– Ja, nettopp. Det skjer mange sånne små forandringer hele tiden uten
at vi tenker noe særlig over det. Visste du at det er flere og flere som skarrer
i Norge? Om noen hundre år er det kanskje ingen som ruller på r-ene
lenger i det hele tatt i Norge. Og hvis det foregår mange, mange, mange
sånne småforandringer i språk som er nokså like, men som ikke har kontakt
med hverandre, vil språkene etter veldig lang tid bli så forskjellige at de
blir gjensidig uforståelige. Altså at de som snakker de to språkene, ikke vil
forstå hverandre.
– Vil de ikke det?
– Nei. Tenk deg at det vokser opp et kjempehøyt gjerde rundt for
eksempel Nord-Trøndelag. Ingen slipper ut, og ingen slipper inn.
Trønderne på innsiden av gjerdet har ingen kontakt med noen utenfor, for
alle radioer og TV-er og aviser og telefoner er forbudt. Og når det er gått
noen hundre år, så slippes trønderne ut. Og da kan det godt være at det
språket trønderne snakker, er blitt så annerledes enn det språket folk ellers
i Norge snakker, at de ikke helt forstår hverandre lenger.
– Men språket i resten av Norge, altså utenfor gjerdet, har vel også forandret
seg? spurte jeg.
– Ja da. Både utenfor og innenfor gjerdet har språket forandret seg,
men siden det ikke har vært noe kontakt, har språkene kanskje utviklet seg
i hver sin retning.
Jeg tenkte litt på dette, og tok et stykke pizza til før jeg sa:
– Men, du Anna, dette er jo et kjempeteit eksempel. Sånn skjer jo ikke.
Det er ingen som bygger opp høye gjerder rundt omkring.
– Det behøver ikke være gjerder. En landegrense vil også virke som et
slags gjerde. Mennesker som bare bor noen kilometer fra hverandre, snakker
stort sett veldig likt, men hvis de bor på hver sin side av en grense,
FØR-BOKA
01
25