Veterinærvesenet 1942

5
6. Smittsom anemi hos hesten.
Smittsom anemi har i 1942 bare opptrådt i 4 tilfelle og alle sammen
i Hedmark fylke.
7. Lungesyke hos hesten.
Denne sykdom har 1942 fortsatt sin tilbakegang, idet det i år er
innrapportert ikke flere enn 33 tilfelle, hvorav 3 er døde eller drept.
Distriktsveterinær O. Taralrud, pr. Lillehammer, innberetter følgende:
I juni mån ed opptrådte på en gård i Fåberg et par tilfelle av lungesyke
hos hesten. Den begynte med en voldsom temperaturstigning, 41,6 og med
hyppig åndedrett og puls. Hesten stod med vidtstilte forbein, utspilte nesebor
og sterkt bukpress under ekspirasjonen. Intet flod fra nesen og nesten ingen
hoste, bare med små hesende forsøk. Lungelydene var meget forsterket og lungegrensen
sterkt utvidet. Den først angrepne ble straks behandlet med prontosil
intravenøst og intramuskulært uten noen virkning. Temperaturen holdt seg pd.
41,5 og åndenøden tiltok sterkt. Da jeg etter 2 dagers forløp fikk tak i neosalversan,
var hesten døden nær. Det så ut som om den hvert øyeblikk skulle
miste pusten. Det var dempning og fortetning i høyre lunge. •Alle synlige slimhinner
var ikteriske, ødematøse og sterkt misfargede. Det ble nå injisert 3 gr
neosalversan. Dagen etter var temp. nede i 40,2 og 2 dager seinere i 39,4 og hesten
begynte å ete litt. En uke senere kom det en temperaturstigning på nytt og
3 gr neosalversan ble injisert igien. Etter dette ble temp. normal og hesten bedret
seg litt etter hvert, men den var slapp i flere uker og måtte holdes i ro. En
måned seinere kom det med få dagers mellomrom ganske svære ansamlinger
kodeseneskjedene på alle fire Lein. De forsvant etter hvert utover høsten og
hesten fikk ingen varig men av lidelsen.
Hest nr. 2 ble plutselig syk foran slåmaskinen. Den begynte å slenge,
svettet og hadde Andenød. Temperaturen var også eksplosiv 41,5. Ca. 2 timer
etter at eieren merket at hesten var syk, ble den behandlet med neosalversan
og den var dagen etter sd å si bra. Om 8 dager gikk den i arbeid, var litt slapp
til d begynne med, men var snart helt i orden.
8. Kverke.
I motsetning til de to foregående hr har tilfellene av kverke i
1942 gått meget tilbake. 2 232 hester har vært angrepet og av disse
er 54 døde eller drepte.
Om denne sykdom innberetter distriktsveterinær H. Sicatteboe,
Fagernes, følgende:
Høsten 1942 ble jeg tilkalt til en hest med kolikk og det ble opplyst at
hesten av og til tidligere hadde hatt anfall av uro og eieren mente bestemt at
det måtte være vansker med urineringen. Samme hest hadde jeg et år i forveien
behandlet for kverke. Ved massering av vesica fikk en straks syn for at det ikke
var urineringen som var hindret. Derimot kunne en rectalt kjenne en ca. barnehodestor
svulst i krøset som uten tvil måtte være en krøsabscess etter kverken.