Veterinærvesenet 1942

23
lig A.I.V..fôr. Så vel i 1940 som i 1941 var det til stadighet acetonuri i denne
besetning, og jeg trodde en overgang at den sterke A.I.V.-foring skulde være
en medvirkende årsak. Tilsetting av bicarbonas natricus og gradvis tilvenning
ga imidlertid intet positivt resultat. Da de to første nybærkuene høsten 1942
fikk acetonuri, ble vi enige om å sløyfe sellulosen så vel i goldperioden som de
seks første uker av laktasjonsperioden. Jeg kan nå meddele at inntil dette
skrives har det nå ikke forekommet et eneste tilfelle av husmannsyke i motsetning
til de foregående år. Det ligger i denne besetning snublende nær å sette
acetonurien i forbindelse med selluloseforingen. Jeg behandlet alle tilfellene med
chlorali hydras 10 gr V plo gitt i løpet av ca. 1 døgn. Det er etter min mening
den beste terapi, og kommer dyra hurtig under behandling, går melkeytelsen
gjerne opp igjen i løpet av et par dager.
Mangelsykdommer hos hest.
Distriktsveterinær S. Moe, Voss, omtaler et tilfelle hos hest som
nærmest må henføres under mangelsykdommer:
Jeg var blitt anmodet om å behandle en hest som på vegen til meg hadde
vist seg meget slapp og rett som det var kodet over. Til å begynne med så det
nærmest ut som om hesten hadde kolikksymptomer, den la seg og reiste seg og
var urolig. Tilslutt ble den liggende og fikk svære krampeanfall. Etter at den
fikk kalsiumglueonat intravenøst kom den seg i løpet av kort tid.
Veterinær S. Aas, Lunner, skriver om liknende tilfelle:
Ved overgangen fra inneforing til beite opptrådte det også hos hester
kramper, noe som jeg tidligere ikke har sett her over distriktet. Hestene som fikk
kramper på beite hadde hovedsakelig blitt fôret med hakkels og sellulose den
siste tiden de stod inne. Holdet til disse hester var middels godt. Når en ble
tilkalt til disse patienter, kunne en finne dem liggende i tonisk-kloniske kramper
eller de stod på beite og skalv. Forsøkte en å bevege dem, så utviklet det seg
enten kramper eller de fikk en svært slingret-ataktisk gang. Hadde en kloralhydrat
så en kunne applisere 50 gr rektalt så forsiktig som mulig, var det det
beste, for da unngikk en krampene og kunne sprøyte glukokalk-coffein intravenøst.
Hesten kom seg da igjen etter å ha stått på høyforing en 8 dagers tid.
Det ble behandlet 8 slike casus og alle ble bra, en dog først etter lang tid.
Mangelsykdommer hos ku.
Distriktsveterinær O. Gron,dahl, Løten, meddeler:
Like etter slippingen forekom en del tilfelle av en sykdom hos kua som
jeg ikke tidligere har sett, i hvert fall ikke i den form. Det var ofte dyr i godt
hold som etter noen dagers beite plutselig sluttet å ete. De stod sammenkrøket
med krum rygg og skjelvinger og frambød rent overfladisk samme bilde som
en kvastku. Tilfellene var feberfri og kom seg på noen få dager når de fikk stå
i ro inne og fikk tran og fosfater. Kuene stod åpenbart med noe liknende beinskjørhet,
og tilfellene var rimeligvis en mildere form for de kramper som både
i 1941 og 1942 forekom like etter slippingen.
Byveterinær H. A. H. Gangsaas, Tromso, skriver om slikkesyke: