Veterinærvesenet 1942

1 5
veiende antall hester på Innlandet (fastlandsstripen nærmest byen) ha krepert
av forgiftningen. for make til kjerringrokkjorder har ikke jeg sett andre steder.
Men sviva har jeg ennå til gode å ha sett her.
I siste årsberetning antydet jeg visstnok B 1-vitaminet i forbindelse med
sviva, men om det er den virkelige mangel er det jo umulig for meg å uttale.
meg om. Selvom B 1-preparatene ved subkutan injeksjon i alle mine tilfelle som
er kommet under rettidig behandling, har hevet den funksjonelle nervelidelse
på ca. 1 døgn, behøver strengt tatt B 1-vitaminet ikke å være den manglende
faktor. Det er mulig at stoffet bare fungerer som den «oppjekker» på nervesystemet
som det jo i virkeligheten er. Med rettidig behandling menes at hesten
blir sprøytet straks den har vist de forste tegn på slingring i bakparten (eller
de sjeldnere tilfelle på forparten). Det er brukt doser på 125-150 mgr aneurin
subkutant på halsen. Byens vognmenn og de bonder som bruker sin hest til
daglig under vinterperioden ser straks når sviva begynner å vise seg og sier fra
Verre er det hos de mange utover bygdene som praktiserer den uskikk A la
hesten stå på stallen i ukevis uten å ta den ut til mosjon. Når de da endelig
en dag skal ta den ut, oppdager de kanskje at den raver som en full mann. Et
fælt tilfelle av denne art hadde jeg i vår. Jeg var egentlig tilkalt for å raspe
hestens tenner da den ikke åt riktig godt. Den hadde hatt et permanent stallopphold
på 2 måneder. Da dyret ble ført ut av spilltauet, viste det seg påfallende
svakt i bakparten, og under raspingen falt hesten om og fikk krampe i
bakbeina. Den fikk 3 doser aneurin A, 150 mgr med 5 dagers mellomrom og ble
sluppet ut så snart de første grønne spirer hadde vist seg på marken. Den ble
først helt frisk etter ca. 1 måned. Samme hest hadde tilløp til sviva nå i desember,
men eieren var da oppmerksom og lidelsen ble hurtig kurert.
Jeg har forresten lagt merke til at det aller første tegn på inntredende
sviva er en ganske lett og med lange mellomrom avbrutt hoste som er så lite
fremtrende at eieren først husker den når han blir spurt om den har forekommet.
I den senere tid har jeg anbefalt hesteeierne som har vært plaget av sviva
å bruke ølgjær til hestene utover vinteren i små porsjoner. Kan en på denne
måte forebygge sviva, må en vel gi B 1-vitaminet et par pluss når spørsmålet
om den manglende faktor skal avgjøres. B 1-preparatene er jo kommet svært i
vinden i det siste og sikkert med rette og jeg har brukt adskillig av det også
forsøksvis uten derfor å ville bli betraktet som «vitaminidiot». Ved sviva
sverger jeg imidlertid til B, som behandlingsmiddel med innerlig salighet.
Distriktsveterinær T. R. Svenicerud, Sj øvegan :
Jeg hadde 12 tilfelle av sviva dette år, og har behandlet dem med store
doser B, og skiftet fôr. Det ser ut som at B, forkorter sykdommens varighet.
Kjerringrokk som skal ha skyld i sykdommen, er det meget av her. Men det
ser ikke ut til at det alltid er de gårder som har mest kjerringrokk stun får
sykdommen. På mange gårder hvor sykdommen er stasjonær, viser det seg at
når dé begynner å fôre med høy fra et bestemt jorde blir hestene syke. Mange
slike gårder unngår sykdommen ved å blande dette høy med annet og fôre det
opp på andre dyr. Hestene er jo mest mottagelige for sykdommen I de fleste
tilfelle er disse farlige jorder forholdsvis tørre og kjerringrokken som vokser der
ganske kort. Modningsstadiet, når den blir slått, ser ut til A ha betydning. Etter
kolde og tørre somre er sykdommen mest utbredt. Forresten er vel det hele
uklart ennå.