Veterinærvesenet 1942

26
Distriktsveterinær M. Maalsnes, Førde, meddeler følgende om
samme lidelse:
Siste vår behandlet jeg noen sauer som jeg mente hadde en slags universel
neurit forårssket av 13 1-avitaminose. Sykdommen begynte med ustø, slapp
gang, hengende ører og facialisparese så underleppen hang og slevene randt av
munnen. De tok til å begynne med litt fôr, men maktet ikke å behandle det
i munnhulen, så det kom ut igjen. Dyra ble snart liggende og kunne vanskelig
reise seg. En 5-6 slike sauer behandlet jeg med 13 1-vitamin subkutant. Jeg
brukte 1-2 ccm Afi-13 1 , som inneholder 10 mgr aneurin. hydrochlorid pr. ccm.
Denne behandling syntes å virke bra. Etter henimot et døgns forløp kom dyra
seg på fote igjen og var tilsynelatende i orden. Noe recidiv ble ikke meldt meg.
Forgiftninger.
Veterinær R. Steffenssen, Seljord, inn.beretter et tilfelle av strykninforgiftning
hos hest:
Eieren hadde fôret hesten ved 10-tiden om formiddagen og da han skulle
se til den ved 3-tiden lå hesten død i stallen. Ved obduksjonen påvistes tallrike
punktformige blødninger submucøst i tracea, mage og tarm samt subendocardialt.
Ved innsendelse til Veterinærhøyskolen ble det påvist relativt rikelig med stryknin,
og som dødsårsak ble angitt strykninforgiftning. Eieren mistenkte at ondsinnede
personer hadde vært på ferde, men mistanken ble ikke bekreftet. Det
er kanskje mer sannsynlig at giften har kommet inn med høyet.
Samme veterinær skriver om et tilfelle av blyforgiftning hos hund:
En frue hadde laget til en blanding av blyarsenat og melk, for med dette
å utrydde fluer. Imidlertid hadde husets hund kommet over skålen og satt
tillivs hele porsjonen. Heldigvis ble det oppdaget straks, og det ble temmelig snart
framkalt brekning med morfin subkutant. Siden fikk hunden melk. Hunden var
nokså dårlig i de første timene og kunne ikke stå på beina. Pulsen var liten og
meget svak. Med hjertestimulantia kviknet den dog snart til igjen.
Også veterinær E. Haugerud, Råde, forteller om blyforgiftning:
En okse stod en vinterdag med de typiske tegn på denne forgiftning. Det
viste seg at det var brukt mønjekitt til et vindu for enden av forbrettet der
oksen stod. Isen hadde så løsnet stykker av kittet som var falt ned på brettet
og i krybben til oksen. Kittet ble omhyggelig fjernet og oksen kom seg etter
noen dagers behandling.
Distriktsveterinær O. Skjerven, Moelv, beskriver noen forgiftningstilfelle:
Karbidforgiftning:
En ku hadde ved kanten av riksvegen etc slagg etter en karbidgeneratorbil
og ble noen timer etter liggende med voldsom diaré. Kua ble slaktet neste
dag. I løpen var mange 10-øre- til 5-ørestore etsninger samt et stone etset parti
(ca. 10 ganger 5 cm). Alle etsninger hadde opphøyet hæmoragisk randsone og
omkring var mageveggen ødematøs. Det luktet karbid. Leveren var sterkt grågul,
degenerert. Nyrene tilsynelatende normale. Større og mindre svarte blødninger
i epi- og endocardiet. Muskulaturen var delvis voksaktig degenerert.