88/1996 - Universitetet i Oslo
88/1996 - Universitetet i Oslo
88/1996 - Universitetet i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Rødhette - hvem er du? 13<br />
smør til henne. Rødhette får ingen formaninger verken om ulver eller<br />
om å holde seg til veien og da hun møter ulven, forteller hun nøyaktig<br />
hvor bestemoren bor. "Det stakkars barnet visste ikke at det er farlig å<br />
stanse og høre på en ulv." Det er ulven som avgjør hvilken vei hun skal<br />
ta. Mange har undret seg over hvorfor ulven ikke spiste henne der og<br />
da, men hos Perrault får vi en logisk forklaring: ulven tør ikke fordi det<br />
er vedhuggere like i nærheten. Mens ulven springer korteste vei til<br />
bestemor hus, morer Rødhette seg med å plukke ikke nåler, men nøtter,<br />
hun løper etter sommerfugler og lager buketter av de vakreste<br />
blomstene hun finner.<br />
Ulven banker på hos bestemor, "Toe, toe", utgir seg for Rødhette<br />
og får til svar: "Tire la ehevillette, la bobinette eherra." Dette som for<br />
franske barn er blitt et fast uttrykk, er vanskelig å oversette og heter på<br />
norsk nokså prosaisk: "Trykk på klinken så går døren opp", en arv fra<br />
Grimm. Da Rødhette senere banker på, gjentas de samme ordene.<br />
Ulven har imens slukt bestemoren, lagt seg i sengen og gjemt seg under<br />
sengklærne, og han ber Rødhette legge seg hos ham. Hun kler av seg,<br />
men uten den "strip-tease" som Mare Soriano kaller det.l4 Rødhette<br />
blir forskrekket da hun ser hvordan bestemor ser ut uten klær og undrer<br />
seg over bestemors lange armer og lange ben, før hun går over til<br />
spørsmålene om ører og øyne og ender med "for noen lange tenner du<br />
har." Hittil har ulven svart med at det er for bedre (mieux) å høre/se<br />
uten noen spesiell referanse til å se eller høre Rødhette, men nå bryter<br />
han rytmen og sier: "C'est pour te manger." - Soriano mener at dette<br />
bruddet, "Det er for å ete deg", er et kunstnerisk mesterlig trekk som<br />
øker skrekken og overraskelsen.lS Dessverre blir dette ofte oversett<br />
ved oversettelser, og også på norsk finner vi "for at jeg bedre kan ete<br />
deg." Ulven eter Rødhette, og med det er eventyret slutt.<br />
Perrault ikke bare utelater de for ham sikkert meingsløse navnene<br />
Synålsveien og Knappenålsveien, men lar ulven bestemme: Jeg går<br />
denne veien, og du kan ta den andre. Initiativet går over fra den<br />
kvinnelige til den mannlige hovedpersonen. Rødhettes makabre måltid