88/1996 - Universitetet i Oslo

Rødhette - hvem er du? 15
---------------------------------
I sin analyse analyse av de forskjellige versjoner av Rødhette
legger Zipes til grunn eventyrets viktige plass i oppdragelsen. Han
fastslår at Rødhette må bøte med livet fordi hun oppfører seg i strid
med hva som er passende for en ung pike. Perrault satte strenge regler
for oppdragelse og mente at man måtte begrense barnas naturlige
utvikling. I følge Zipes forvandlet han en modig og klok landsbyjente til
en bortskjemt og hjelpeløs liten pike. Zipes konkluderer med at
Rødhette er en projeksjon av maskulin fantasi i en litterær diskurs. 19
Før vi går videre og undersøker hvordan to menn i et senere
hundreår forvandlet Rødhette etter sin fantasi, må vi se nærmere på
hvordan Perrault bevisst ga eventyret en litterær form etter sin tids
stilidealer. Fortellingen er strukturert som en klasissistisk tragedie fra
Perraults samtid. Tidens, stedet og handlingens enhet er overholdt: alt
skjer innenfor mindre enn et døgn, Rødhettes og bestemors hjem ligger
innenfor et område Rødhette kan nå over til fots, og handlingen er enkel
og rett fram. Det er bare to personer i dialog i hver scene: Rødhette og
moren, Rødhette og Ulven, Ulven og Bestemor, Ulven og Rødhette. De
to første scenene driver handlingen framover, den tredje scenen får et
dramatisk høydepunktet da Ulven sluker bestemor. Den fjerde scenen
begynner med en gjentakelse av den tredje, og øker spenningen da
tilhørerne, men ikke Rødhette, vet at det er Ulven som venter i sengen.
Klimaks inntreffer når Ulven eter Rødhette, og tragedien har fått sin
logiske slutt. Rødhette går under på grunn av en brist i sin egen
karakter: hun er forfengelig i sin røde hette, godtroende når hun gir seg
i snakk med ulven, og lettsindig når hun somler på veien og gir etter for
naturens tillokkelse. Hun har ikke tilstrekkelig vett til å rømme, og
enhver tilføyelse med en ny person utenfra som redningsmann, ville
være et antiklimaks.
Det er det voksne publikum som var målgruppen for den
prominente forfatteren Charles Perrault, medlem av Det franske
akademi, men eventyret rettet seg også til barn, og det er slik det har
overlevd. Det var kanskje nettopp på grunn av sin strenge litterære