88/1996 - Universitetet i Oslo

40 Svein S lettan
Bestefaren, som må fungere som farserstatning, er en nokså
kornisk og redusert skikkelse målt opp mot idealbildet av den
tradisjonelle pater familias. Scott har utstyrt ham med en rekke barnlige
trekk. I mangt og mye fungerer han som en kamerat og hjelper for
Jonas. De to opererer så å si innenfor samme kode- understreket av den
merkverdige "hollandsken" de snakker seg i mellom, et språk som gir
"frisk sjøsmak i munnen" (HJ, s. 7). Bestefaren er altså det en kunne kalle
en antiautoritær oppdrager, lite opptatt av å markere avstanden
mellom barn og voksne. Samtidig har han en naturlig, praktisk autoritet
når det gjelder kunnskap om naturens sammenhenger og om fiske- og
fangstmetoder, som Jonas ser og bøyer seg for. Og han er en dyktig
forteller som kan videreføre den muntlige tradisjonen fr a
skjærgårdsmiljøet.
Jonas og bestefaren tas hånd om av kvinner, som opptrer i
bakgrunnen og markerer de nødvendigste, ytterste grensene for deres
utfoldelse. Hjemme er det Jonas' mor, som setter opp de normene som
trengs for å holde husholdningen sammen. I byen er det Fiske-Maren,
som kjøper fisk av Jonas og støtter ham på andre måter, og som truer
bestefar med juling når han har blitt for glad i det sterke. At kvinner slik
er plassert inn som øverste autoritet i Jonas' nære miljø, understreker
en vilje i teksten til å framheve visse grunnverdier. Kvinnene i Jonas'
verden taper aldri det viktigste av syne: det daglige, jevne arbeidet for å
få til en bærekraftig husholdning for de menneskene en har ansvar for.
De er grunnpillarer i et verdiunivers der familieliv, arbeid og bruk av
naturen er sveiset sammen i en enhet. Typisk nok avsluttes
dobbeltromanen med at Jonas' mor - som altså ellers har stått i
bakgrunnen - griper avgjørende inn med hjelp i et knipetak der det
gjelder å få satt et makrellsteng. Hendelsen markerer det avgjørende
skrittet mot bedre tider på Sandholmen: "Samme kvelden måtte
Smalhans ta foten på nakken og flytte for alvor" (GR, s. 101).
Sandholmen og skjærgården omkring blir Jonas' viktigste arena
for læring. Det er her, i daglig slit for føda aleine eller sammen med