88/1996 - Universitetet i Oslo

84 Hanne Lillebo og Svein Erik Moløkken
------
samme bøkene fram til tiårsalderen, men der deler litteraturen seg i en
"jenteverden" og en "gutteverden" noe som likner på
"voksenpopulærlitteraturen". Videre sier Naper at
Vår kulturbakgrunn er slik at det er enkelt for jentene å identifisere
seg med gutte-heltene, mens det motsatte er tilnærmet umulig.
Fra den første spede delingen av markedet, går guttene over til
bare å lese guttebøker, mens jentene kan drive dobbelbruk (Naper
1992:87).
Det ser ut til å stemme bra vedrørende Pelle og Proffen-bøkene at de
egner seg like godt for både jenter og gutter. Noen av bøkene inneholder
også kjærlighetshistorier, noe som kanskje appellerer mer til jente- enn
guttelesere?
Bøkenes formidling av samfunnskritikk
Cecilie Naper omtaler spenningslitteratur for barn og unge primært
som triviallitteratur. Hun skriver også at "Ambjørnsen forteller at
bøkene om Pelle og Proffen ble skrevet som et direkte svar på Hardysuksessen"
(Naper 1992:100). Nå vurderer ikke Naper Ambjørnsens
bøker i forhold til f.eks. Hardy-guttene og annen "samlebåndsprodusert"
spenningslitteratur, så med bakgrunn i ovennevnte sitat kan
det virke som om Naper mener Pelle og Proffen-bøkene ikke er så mye
annerledes, og dermed kan plasseres i kategorien populær­
/triviallitteratur. Naper oppgir ingen kilde vedrørende Ambjørnsens
uttalelse, så det er vanskelig å bedømme hvorvidt hun siterer ham
direkte eller bruker sine egne ord. Hittil er det skrevet svært lite om
disse bøkene, men noe av det mest utfyllende er intervjuet ført i pennen
av Fredrik Wandrup (Wandrup 1987). Her forteller Ambjørnsen selv om
parallellen til bøkene om Hardy-guttene, men det blir påpekt at det mer
er snakk om en "anti-Hardy-guttene-serie", hvor noe av det vesentlige
er at hovedpersonene skal fungere i en norsk virkelighet. Det er derfor