88/1996 - Universitetet i Oslo

96 Hanne Lillebo og Svein Erik Moløkken
Pelles foreldre er godt forankret i et radikalt miljø, og de er romslige av
seg. Er det noe de ikke tåler så er det urettferdighet og undertrykking.
Dette fører til at de stiller opp når Pelle trenger dem, enten det dreier
seg om hjelp til Lena (Døden på Oslo S) eller å skjule en illegal flyktning
(Etter orkanen). Ifølge faren er Pelle altfor "streit'', og ikke opprørsk nok
- mens Pelle derimot synes foreldrene ikke er "normale". Som regel
bruker det å være omvendt, så her er "generasjonskonflikten" satt på
hodet!
Faren til Pelle gjennomgår en utvikling i løpet av serien fra
misforstått til anerkjent og mediefokusert kunstner. Underveis får en
innblikk i hvordan han takler denne prosessen på godt og vondt. Fra å
være en klar biperson i de første bøkene, får han en helt sentral rolle i
bok nr. fem, De blå ulvene, der han får sitt kunstnerlige gjennombrudd.
Farens kamerat Leffy, som er lastebilsjåfør, er også en hjelpsom
gjenganger i bøkene. Han er en av de få vi får noe innblikk i fortiden tit
og han fungerer som et eksempel på at det går an å reise seg igjen etter
å ha vært langt nede som stoffmisbruker (Døden på Oslo S). Likeledes
er det med Pelle og Proffens felles kamerat Filla. Han dukker opp
allerede i den første boka som en motstander, men viser seg mot slutten
av historien allikevel å være en hjelper. I Døden på Oslo S er det Filla
som trenger hjelp av Pelle og Proffen, og i andre bøker har han en mer
perifer deltakerrolle.
Adaptasjonsteori hevder at personkarakteristikk ikke bør være for
kompleks og at persongalleri ikke bør være for stort. Med tanke på Pelle
og Proffen-bøkenes målgruppe kan en hevde at bøkene klart oppfyller
dette kravet til adaptasjon - både innenfor den enkelte bok og i serien
som helhet. Det at flere enn hovedpersonene går igjen i bøkene, skaper
en positiv gjenkjenningseffekt for leseren, men det burde heller ikke
være noe problem å holde orden på personene innenfor den enkelte
historien.
Som oftest utspiller handlingen seg i Pelle og Proffens nærmiljø,
og til tider er det så detaljert beskrevet at leseren kan følge rutene deres
ved å se på et Oslo-kart. Dette er også et moment som bidrar til å skape