0806-02 Digital makt - Gyldendal Norsk Forlag
0806-02 Digital makt - Gyldendal Norsk Forlag
0806-02 Digital makt - Gyldendal Norsk Forlag
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Digital</strong> <strong>makt</strong><br />
Informasjonsog<br />
kommunikasjonsteknologiens<br />
betydning og muligheter<br />
Tore Slaatta (red.)<br />
AKADEMISK
© <strong>Gyldendal</strong> <strong>Norsk</strong> <strong>Forlag</strong> AS 20<strong>02</strong><br />
1. utgave, 1. opplag 20<strong>02</strong><br />
ISBN 82-05-30678-8<br />
Omslagsdesign: <strong>Gyldendal</strong> Akademisk<br />
Sats: AIT Trondheim AS, 20<strong>02</strong><br />
Brødtekst: Garamond Light 10,5/13,5 pkt<br />
Papir: 90 g Bulky Partner<br />
Trykk: AIT Gjøvik AS, 20<strong>02</strong><br />
Alle henvendelser om boken kan rettes til<br />
<strong>Gyldendal</strong> Akademisk<br />
Postboks 6730 St. Olavs plass<br />
0130 Oslo<br />
www.gyldendal.no/akademisk<br />
akademisk@gyldendal.no<br />
Utgivelsen har fått støtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet<br />
v/Lærebokutvalget for høgre utdanning<br />
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven<br />
eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR,<br />
interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i<br />
strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og<br />
inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
INNHOLD<br />
FORORD..................................................................................................<br />
Kapittel 1<br />
Tore Slaatta<br />
KONVERGENS, KONTROLL OG KREATIVITET......................................<br />
Kapittel 2<br />
Gisle Hannemyr<br />
FOUCAULT I KYBERROMMET................................................................<br />
Forbrukerrettigheter og teknologiske sperrer i vår digitale hverdag<br />
Kapittel 3<br />
Elisabeth Staksrud<br />
YTRINGSFRIHET OG SENSUR PÅ INTERNETT .....................................<br />
Politisk regulering og kommersiell filtrering<br />
Kapittel 4<br />
Terje Rasmussen<br />
NETTETS MAKT......................................................................................<br />
Systemteoretiske sonderinger og sondringer<br />
Kapittel 5<br />
Dag Wiese Schartum<br />
FRA RETTSSTAT TIL RETTSSTATSAUTOMAT..........................................<br />
7<br />
13<br />
41<br />
64<br />
95<br />
118.5<br />
M
<strong>Digital</strong> <strong>makt</strong><br />
.6 M<br />
Kapittel 6<br />
Tanja Storsul<br />
IKT – MELLOM MARKED OG POLITIKK ...........................................<br />
Kapittel 7<br />
Merete Lie<br />
M - F - NEUTER: KJØNNSPARADOKSER PÅ NETT..............................<br />
Kapittel 8<br />
Thomas Hylland Eriksen<br />
ORDETS MAKT. THE POWER OF WORD..................................... 174<br />
Kapittel 9<br />
Martin Engebretsen<br />
NYE NYHETER – NY FORDELING AV FORTELLERMAKT?.................. 192<br />
Om utviklingen av hypermediale nyhetsformater på WWW<br />
Kapittel 10<br />
Johan Svedjedal<br />
MAKTENS OMFUNKTIONERINGAR........................................................ 212<br />
Om digitaliseringen av bokens samhälle<br />
Kapittel 11<br />
Tore Slaatta<br />
DIGITAL AKTIVISME OG SOSIALE BEVEGELSER PÅ INTERNETT....... 232<br />
LITTERATUR ............................................................................................ 255<br />
OM FORFATTERNE................................................................................. 271<br />
136<br />
157
FORORD<br />
Makt- og demokratiutredningen (MDU) har i samarbeid med forskningsprogrammet<br />
SKIKT (Samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for IKT)<br />
villet se nærmere på hvordan utviklingen og utbredelsen av digital informasjons-<br />
og kommunikasjonsteknologi (IKT) påvirker, endrer og skaper<br />
nye former for <strong>makt</strong>forhold, <strong>makt</strong>utøvelser og <strong>makt</strong>forståelser i samfunnet.<br />
Denne boken dokumenterer og gjør offentlig tilgjengelig sentrale deler<br />
av den samtalen som er oppstått som følge av dette programsamarbeidet.<br />
Det digitale feltet utgjør en spesiell utfordring innenfor rammen av en<br />
<strong>makt</strong>utredning. I den moderne samfunnsvitenskapens tidlige fase fremsto<br />
<strong>makt</strong>-begrepet som det grunnleggende atom for forskning omkring politikk<br />
og samfunn. Avgrensninger av <strong>makt</strong>begreper og kategoriseringer av<br />
ulike typer <strong>makt</strong> var et viktig teoretisk grunnarbeid i vitenskapeliggjøring<br />
av samfunnsvitenskapene. Maktens problemer og mekanismer ble<br />
knyttet til begreper og teorier om staten. Historisk-sosiologiske studier la<br />
vekt på stadiene i statsdannelsen og nasjonsbyggingen, og statens fremvekst<br />
ble sett som det sentrale i utviklingen av det moderne samfunnet.<br />
Studier av statens organisering ga samtidig innblikk i samfunnets virkemåter,<br />
men de informasjonsteknologiske premissene som statsdannelsen<br />
hvilte på ble bare unntaksvis studert. I lys av den digitale informasjonsog<br />
kommunikasjonsteknologiens nye muligheter kan denne utelatelsen<br />
ikke fortsette. Med den digitale informasjons- og kommunikasjonsteknologien<br />
endres politiske, økonomiske og kulturelle grunnbetingelser for<br />
samfunnets organisering. Nye <strong>makt</strong>relasjoner og <strong>makt</strong>forhold kommer til<br />
uttrykk i ulike felt i samfunnet som har sitt utgangspunkt i teknologiske<br />
endringer innen IKT.<br />
Kapitlene i denne boken har som felles utgangspunkt at IKT har <strong>makt</strong><br />
til å endre samfunnet, gjennom å skape nye former for kommunikasjon<br />
.7<br />
M
<strong>Digital</strong> <strong>makt</strong><br />
.8 M<br />
og samhandling og ved å bevege og forandre tradisjonelle <strong>makt</strong>forhold<br />
og <strong>makt</strong>relasjoner i samfunnet. Med utgangspunkt i et aktørorientert<br />
<strong>makt</strong>perspektiv kan vi si at det ikke er teknologien som i seg selv er<br />
den handlende kraft. Den skapes og utvikles av mennesker, bedrifter,<br />
organisasjoner og stater som ser teknologiens økonomiske, politiske og<br />
kulturelle muligheter. Men i et mer utvidet <strong>makt</strong>perspektiv er teknologien<br />
strukturert og selv en strukturerende <strong>makt</strong>. Den kulturelle forståelsen<br />
av teknologien og dens utviklingsmuligheter legger føringer for hvordan<br />
teknologiens oppgaver blir forstått og foreslått løst. Debatter om teknologiens<br />
utvikling er derfor viktige symbolske arenaer for interessekonflikter<br />
og kamper om legitimitet og herredømme. I informasjonspolitikken<br />
skapes argumentative distinksjoner og narrative linjer i teknologiens og<br />
IKT-politikkens historie streker opp det politiske handlingsrom. Teknologien<br />
er en fortelling om et «nå» mellom fortid og fremtid, hvor aktørers<br />
økonomiske og politiske interesser og handlinger kontinuerlig beskrives<br />
og legitimeres.<br />
Det er lagt store emner i den kommunikasjonsteknologiske smeltedigel,<br />
og de problemstillingene som kan reises innenfor rammen av denne boken<br />
er mange. Fra de grunnleggende demokratiske og statsrettslige emner, til<br />
forholdet mellom kjønn, spredning av kunnskap og bruk av teknologi i<br />
hjem og på arbeidsplass. Raskt kan det gis noen eksempler: Utviklingen av<br />
IKT kan endre konstitusjonelle rutiner og informasjonsprosesser i politikken<br />
og øker muligheten for direkte kontakt mellom borger og forvaltning.<br />
Kunnskapsproduksjon og informasjonstilgjengelighet påvirkes, både mht<br />
å være ressurs for deltakelse og økt demokrati, og mht å endre refleksiv og<br />
diskursiv <strong>makt</strong> i den digitale offentligheten. Utviklingen og spredningen av<br />
IKT får også virkninger i det sivile samfunnet: IKT endrer <strong>makt</strong>forholdene<br />
i organisasjonssamfunnet, forandrer organisasjonenes handlerom mellom<br />
det offentlige og det private, og muliggjør nye former for kommunikasjon<br />
og aktivisme. Og i digitale diskurser er språk og retoriske ferdigheter<br />
mulig å studere i et <strong>makt</strong>perspektiv. Hva skjer f.eks. med kunnskapsinstitusjonenes<br />
strategier når IKT gjør deltakelse i informasjonssamfunnet<br />
lettere? Hvordan bevarer eksperter, som f.eks. leger og akademikere sine<br />
tilvante posisjoner når deres tradisjonelle informasjonskontroll og autoritet<br />
forvitrer? Og hvordan forsvares de nasjonale kulturinstitusjonene i<br />
forhold til økende konvergens i den globale medieindustrien? Mye synes<br />
å være i støpeskjeen, og listen over interessante spørsmål har knapt noen<br />
grense. Leseren vil heller ikke her finne svar på alle disse spørsmålene,
men noen av dem – og dessuten bli presentert for noen andre. Kapitlene<br />
i boken springer ut av forskernes ulike forskningsinteresser, og representerer<br />
den forskningsfronten de er en del av. De representerer samtidig<br />
den tverrfagligheten som det digitale feltet naturlig gjør krav på.<br />
Det innledende kapitlet belyser hvorfor <strong>makt</strong>problematikk knyttet til<br />
digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi må studeres spesielt,<br />
og argumenterer for ulike måter å gjøre det på. Her plasseres også de andre<br />
kapitlene innenfor en større diskusjon av forholdet mellom IKT og <strong>makt</strong>.<br />
Utgangspunktet er at IKT både åpner for større kreativitet og fleksibilitet,<br />
og skaper nye strukturer og hierarkier i og mellom ulike sosiale formasjoner.<br />
Med utgangspunkt i Michel Foucaults begrep om mikro<strong>makt</strong> gir<br />
Gisle Hannemyr i kapittel 2 en oversikt over historiske utviklingstrekk i<br />
IKT-industriens avantgardemiljøer. Det er både liberale og radikale ideologiske<br />
strømninger som har preget kjernemiljøene i Internett-utviklingen<br />
siden 1960-tallet. Sammen har styrken i de ideologiske overbevisningene<br />
gjort deler av Internett motstandsdyktig overfor politisk og kommersielt<br />
press. Internettets desentraliserte struktur, Open Source-bevegelsen og<br />
Free Software Foundation beskrives som viktige elementer i denne utviklingen.<br />
Men i lys av senere historiske erfaringer stiller Hannemyr spørsmålstegn<br />
mht hvem som vil styre fremtidens utvikling innenfor IKT-feltet.<br />
I kapittel 3 tar Elisabeth Staksrud for seg internasjonale reguleringstendenser<br />
når det gjelder innhold på Internett. Innledningsvis gir kapitlet<br />
oversikt over hvordan regulering og sensur for tiden praktiseres i henholdsvis<br />
østlige og vestlige land. Ved særlig å fokusere på ett tiltak – standardisering<br />
og bruk av innholdsfiltre – blir ulike problemstillinger reist.<br />
Hun argumenterer for at det er viktig å analysere hvem som i dagens<br />
omskiftelige verden legger premissene for morgendagens innholdsregulering<br />
av Internett. I motsetning til hva som ofte hevdes fra internettindustriens<br />
<strong>makt</strong>sentra argumenterer kapitlet for at teknologiske filtre og<br />
internasjonale standarder ikke entydig løser problemer, men representerer<br />
en trussel mot ytringsfrihet på nettet. Det står viktige verdier på spill, og<br />
fremtidens ytringsfrihet avhenger av hvem som bestemmer hva og hvor.<br />
Ut fra et systemteoretisk utgangspunkt utfører Terje Rasmussen i kapittel<br />
4 en diskusjon av Niklas Luhmanns begreper og modeller med tanke<br />
på hvordan digitale kommunikasjonsformer kan forstås innenfor dette<br />
perspektivet. Internett innvirker ifølge Rasmussen på systemkommunikasjonens<br />
hastighet og spredning, noe som i det lange løp får konsekvenser<br />
for funksjonssystemenes selvforståelser. Dermed kommer den digitale<br />
Forord<br />
.9<br />
M
<strong>Digital</strong> <strong>makt</strong><br />
. 10 M<br />
<strong>makt</strong>en til uttrykk både i form av tiltakende systemkompleksitet og i form<br />
av endrede selvforståelser.<br />
Fra teknologien og teorien beveger kapitlene i boken seg i retning<br />
av mer statsrettslige og demokratiske temaer. Både Dag Wiese Schartum<br />
og Tanja Storsul har forholdet mellom stat og borger og IKT-politikkens<br />
styringsmuligheter som tema. Dag Wiese Schartum tar utgangspunkt i en<br />
juridisk analyse av IKT-baserte beslutningssystemer i offentlig forvaltning<br />
og vedtaksprosesser knyttet til fordeling av velferdsgoder. Det er ikke<br />
selvsagt at IKT-baserte beslutningssystemer fører til åpnere og mer rettferdig<br />
forvaltning.<br />
Tanja Storsul spør i kapittel 6 hvilke muligheter IKT gir til demokratiseringsprosesser<br />
og diskuterer hva slags politiske utfordringer det<br />
reiser mht å utforme en helhetlig politikk på IKT-området. På den<br />
ene siden utfordres de tradisjonelle målsetningene i tele- og mediepolitikken<br />
av at nye tjenester og produkter utvikles som ikke med<br />
samme politiske og demokratiske nødvendighet som før fortjener å bli<br />
gjenstand for målsetninger om universell tilgjengelighet. På den andre<br />
siden mister staten sin tradisjonelle posisjon overfor markedet gjennom<br />
økende liberalisering og deregulering av tele- og mediefeltet. Kapitlet<br />
viser hvordan IKT-politikken stilles overfor komplekse problemstillinger<br />
hvor motstridende målsetninger gir vanskelige utfordringer for fremtiden.<br />
I Merete Lies kapittel argumenteres det for at teknologi må forstås<br />
som et kulturprodukt hvor en form for maskulin <strong>makt</strong> fremtrer i selve<br />
definisjonen og avgrensningen av begrepet teknologi. Kjønnskategorier<br />
inngår i den kulturelle konstruksjonen av teknologien, og kapitlet viser<br />
hvordan dette også strukturerer bruken og forståelsen av IKT i form av<br />
paradokser som oppstår hvis man lar seg forlede til å tro at f.eks. Internett<br />
er en kjønnsnøytral teknologi.<br />
I kapittel 8 diskuterer Thomas Hylland Eriksen hvordan Microsoft og<br />
Bill Gates har kunnet nå den markedsposisjonen de i dag har. Det anlegges<br />
et interaktivt brukerperspektiv på softwareprogrammet «Word» og den<br />
andre delen av kapitlet gir en instruktiv og overbevisende oppvisning av<br />
årsaken til den motvilje man ofte finner mot Microsofts produkter blant<br />
engasjerte og aktive databrukere. Her klinger noe av den samme problematikken<br />
som Hannemyr tar opp. Makten et enkelt skriveprogram har<br />
over våre små og store gjøremål i en travel hverdag vil være både kjent<br />
og overraskende.
En ting er hvordan teknologien brukes i vår egen skriving, en annen<br />
er hvordan teknologien virker når andre skriver for oss. Martin Engebretsen<br />
diskuterer hvordan nettaviser for tiden utvikler nye måter å fremstille<br />
nyhetsinformasjon på. En nettavis er et hypermedium som integrerer tidligere<br />
medieformater på en interaktiv måte. Dermed kan leserne sette<br />
sammen sine egne nyhetsfortellinger. Men dette kreative potensiale styres<br />
av nettavisenes design. Kapitlet viser hvordan ulik design gir ulike<br />
leseropplevelser og muligheter for informasjonstilegnelse.<br />
I de to siste kapitlene studeres forbindelsen mellom IKT og samfunn<br />
i forhold til hvordan dens utvikling og utbredelse påvirker etablerte sektorer<br />
og felt i samfunnet. Innenfor en økonomisk og kulturindustriell<br />
horisont studerer Johan Svedjedal den digitale <strong>makt</strong> i forhold til endringer<br />
i forlags- og bokbransjen. IKT skaper konvergensmuligheter mellom<br />
medier, og den nye økonomien utvikler seg på det kulturelle felt gjennom<br />
strategiske oppkjøp, fusjoner og sammenslåinger med tanke på posisjoneringer<br />
i en stadig mer global og digital kulturindustri. I bokens siste<br />
kapitlet tar Tore Slaatta for seg betydningen av IKT på det politiske felt,<br />
og analyserer nye former for politisk aktivisme og sosiale bevegelser på<br />
Internett som har vokst frem de senere årene.<br />
Sommeren 2000 arrangerte Espen Aarseth og Tore Slaatta et seminar i<br />
Bergen med tittelen digital.<strong>makt</strong> (cmc.uib.digm.no) der de første utkastene<br />
til denne bokens kapitler ble presentert. Seminaret ble finansiert i<br />
fellesskap av forskningsprosjektene SKIKT og Makt- og demokratiutredningen<br />
(MDU), som et forberedende seminar til konferansen IKT, <strong>makt</strong><br />
og demokrati oktober 2001. På denne konferansen ble bokens kapitler<br />
presentert og ytterligere diskutert.<br />
Bidragsyterne har, som del av den langvarige prosessen som kapitlene<br />
er blitt til i, utsatt seg for kollegial kritikk og deltatt i den pågående debatt<br />
om IKT, <strong>makt</strong> og demokrati som har oppstått i forskningsprogrammenes<br />
felles regi. De enkelte bidragsytere fortjener ros for utholdenhet og velvilje<br />
når redaktøren blandet seg inn i skriveprosessen. Takk spesielt til<br />
Terje Rasmussen og Gisle Hannemyr som har stilt opp i de avsluttende<br />
rundene av redaksjonsarbeidet. Som redaktør ønsker jeg også å si takk<br />
til Helge Vold i <strong>Gyldendal</strong> Akademisk for god oppfølging og støtte.<br />
Oslo, februar 20<strong>02</strong><br />
Tore Slaatta<br />
Forord<br />
.11<br />
M
Change language