0806-02 Digital makt - Gyldendal Norsk Forlag
0806-02 Digital makt - Gyldendal Norsk Forlag
0806-02 Digital makt - Gyldendal Norsk Forlag
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Digital</strong> <strong>makt</strong><br />
. 10 M<br />
<strong>makt</strong>en til uttrykk både i form av tiltakende systemkompleksitet og i form<br />
av endrede selvforståelser.<br />
Fra teknologien og teorien beveger kapitlene i boken seg i retning<br />
av mer statsrettslige og demokratiske temaer. Både Dag Wiese Schartum<br />
og Tanja Storsul har forholdet mellom stat og borger og IKT-politikkens<br />
styringsmuligheter som tema. Dag Wiese Schartum tar utgangspunkt i en<br />
juridisk analyse av IKT-baserte beslutningssystemer i offentlig forvaltning<br />
og vedtaksprosesser knyttet til fordeling av velferdsgoder. Det er ikke<br />
selvsagt at IKT-baserte beslutningssystemer fører til åpnere og mer rettferdig<br />
forvaltning.<br />
Tanja Storsul spør i kapittel 6 hvilke muligheter IKT gir til demokratiseringsprosesser<br />
og diskuterer hva slags politiske utfordringer det<br />
reiser mht å utforme en helhetlig politikk på IKT-området. På den<br />
ene siden utfordres de tradisjonelle målsetningene i tele- og mediepolitikken<br />
av at nye tjenester og produkter utvikles som ikke med<br />
samme politiske og demokratiske nødvendighet som før fortjener å bli<br />
gjenstand for målsetninger om universell tilgjengelighet. På den andre<br />
siden mister staten sin tradisjonelle posisjon overfor markedet gjennom<br />
økende liberalisering og deregulering av tele- og mediefeltet. Kapitlet<br />
viser hvordan IKT-politikken stilles overfor komplekse problemstillinger<br />
hvor motstridende målsetninger gir vanskelige utfordringer for fremtiden.<br />
I Merete Lies kapittel argumenteres det for at teknologi må forstås<br />
som et kulturprodukt hvor en form for maskulin <strong>makt</strong> fremtrer i selve<br />
definisjonen og avgrensningen av begrepet teknologi. Kjønnskategorier<br />
inngår i den kulturelle konstruksjonen av teknologien, og kapitlet viser<br />
hvordan dette også strukturerer bruken og forståelsen av IKT i form av<br />
paradokser som oppstår hvis man lar seg forlede til å tro at f.eks. Internett<br />
er en kjønnsnøytral teknologi.<br />
I kapittel 8 diskuterer Thomas Hylland Eriksen hvordan Microsoft og<br />
Bill Gates har kunnet nå den markedsposisjonen de i dag har. Det anlegges<br />
et interaktivt brukerperspektiv på softwareprogrammet «Word» og den<br />
andre delen av kapitlet gir en instruktiv og overbevisende oppvisning av<br />
årsaken til den motvilje man ofte finner mot Microsofts produkter blant<br />
engasjerte og aktive databrukere. Her klinger noe av den samme problematikken<br />
som Hannemyr tar opp. Makten et enkelt skriveprogram har<br />
over våre små og store gjøremål i en travel hverdag vil være både kjent<br />
og overraskende.
Change language