0806-02 Digital makt - Gyldendal Norsk Forlag

More documents

Recommendations

Info

Digital makt . 10 M makten til uttrykk både i form av tiltakende systemkompleksitet og i form av endrede selvforståelser. Fra teknologien og teorien beveger kapitlene i boken seg i retning av mer statsrettslige og demokratiske temaer. Både Dag Wiese Schartum og Tanja Storsul har forholdet mellom stat og borger og IKT-politikkens styringsmuligheter som tema. Dag Wiese Schartum tar utgangspunkt i en juridisk analyse av IKT-baserte beslutningssystemer i offentlig forvaltning og vedtaksprosesser knyttet til fordeling av velferdsgoder. Det er ikke selvsagt at IKT-baserte beslutningssystemer fører til åpnere og mer rettferdig forvaltning. Tanja Storsul spør i kapittel 6 hvilke muligheter IKT gir til demokratiseringsprosesser og diskuterer hva slags politiske utfordringer det reiser mht å utforme en helhetlig politikk på IKT-området. På den ene siden utfordres de tradisjonelle målsetningene i tele- og mediepolitikken av at nye tjenester og produkter utvikles som ikke med samme politiske og demokratiske nødvendighet som før fortjener å bli gjenstand for målsetninger om universell tilgjengelighet. På den andre siden mister staten sin tradisjonelle posisjon overfor markedet gjennom økende liberalisering og deregulering av tele- og mediefeltet. Kapitlet viser hvordan IKT-politikken stilles overfor komplekse problemstillinger hvor motstridende målsetninger gir vanskelige utfordringer for fremtiden. I Merete Lies kapittel argumenteres det for at teknologi må forstås som et kulturprodukt hvor en form for maskulin makt fremtrer i selve definisjonen og avgrensningen av begrepet teknologi. Kjønnskategorier inngår i den kulturelle konstruksjonen av teknologien, og kapitlet viser hvordan dette også strukturerer bruken og forståelsen av IKT i form av paradokser som oppstår hvis man lar seg forlede til å tro at f.eks. Internett er en kjønnsnøytral teknologi. I kapittel 8 diskuterer Thomas Hylland Eriksen hvordan Microsoft og Bill Gates har kunnet nå den markedsposisjonen de i dag har. Det anlegges et interaktivt brukerperspektiv på softwareprogrammet «Word» og den andre delen av kapitlet gir en instruktiv og overbevisende oppvisning av årsaken til den motvilje man ofte finner mot Microsofts produkter blant engasjerte og aktive databrukere. Her klinger noe av den samme problematikken som Hannemyr tar opp. Makten et enkelt skriveprogram har over våre små og store gjøremål i en travel hverdag vil være både kjent og overraskende.
En ting er hvordan teknologien brukes i vår egen skriving, en annen er hvordan teknologien virker når andre skriver for oss. Martin Engebretsen diskuterer hvordan nettaviser for tiden utvikler nye måter å fremstille nyhetsinformasjon på. En nettavis er et hypermedium som integrerer tidligere medieformater på en interaktiv måte. Dermed kan leserne sette sammen sine egne nyhetsfortellinger. Men dette kreative potensiale styres av nettavisenes design. Kapitlet viser hvordan ulik design gir ulike leseropplevelser og muligheter for informasjonstilegnelse. I de to siste kapitlene studeres forbindelsen mellom IKT og samfunn i forhold til hvordan dens utvikling og utbredelse påvirker etablerte sektorer og felt i samfunnet. Innenfor en økonomisk og kulturindustriell horisont studerer Johan Svedjedal den digitale makt i forhold til endringer i forlags- og bokbransjen. IKT skaper konvergensmuligheter mellom medier, og den nye økonomien utvikler seg på det kulturelle felt gjennom strategiske oppkjøp, fusjoner og sammenslåinger med tanke på posisjoneringer i en stadig mer global og digital kulturindustri. I bokens siste kapitlet tar Tore Slaatta for seg betydningen av IKT på det politiske felt, og analyserer nye former for politisk aktivisme og sosiale bevegelser på Internett som har vokst frem de senere årene. Sommeren 2000 arrangerte Espen Aarseth og Tore Slaatta et seminar i Bergen med tittelen digital.makt (cmc.uib.digm.no) der de første utkastene til denne bokens kapitler ble presentert. Seminaret ble finansiert i fellesskap av forskningsprosjektene SKIKT og Makt- og demokratiutredningen (MDU), som et forberedende seminar til konferansen IKT, makt og demokrati oktober 2001. På denne konferansen ble bokens kapitler presentert og ytterligere diskutert. Bidragsyterne har, som del av den langvarige prosessen som kapitlene er blitt til i, utsatt seg for kollegial kritikk og deltatt i den pågående debatt om IKT, makt og demokrati som har oppstått i forskningsprogrammenes felles regi. De enkelte bidragsytere fortjener ros for utholdenhet og velvilje når redaktøren blandet seg inn i skriveprosessen. Takk spesielt til Terje Rasmussen og Gisle Hannemyr som har stilt opp i de avsluttende rundene av redaksjonsarbeidet. Som redaktør ønsker jeg også å si takk til Helge Vold i Gyldendal Akademisk for god oppfølging og støtte. Oslo, februar 2002 Tore Slaatta Forord .11 M
Page 1 and 2: Digital makt Informasjonsog kommuni
Page 3 and 4: INNHOLD FORORD.....................
Page 5 and 6: FORORD Makt- og demokratiutredninge
Page 7: men noen av dem - og dessuten bli p

0806-02 Digital makt - Gyldendal Norsk Forlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?