0806-02 Digital makt - Gyldendal Norsk Forlag
0806-02 Digital makt - Gyldendal Norsk Forlag
0806-02 Digital makt - Gyldendal Norsk Forlag
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Digital</strong> <strong>makt</strong><br />
.8 M<br />
og samhandling og ved å bevege og forandre tradisjonelle <strong>makt</strong>forhold<br />
og <strong>makt</strong>relasjoner i samfunnet. Med utgangspunkt i et aktørorientert<br />
<strong>makt</strong>perspektiv kan vi si at det ikke er teknologien som i seg selv er<br />
den handlende kraft. Den skapes og utvikles av mennesker, bedrifter,<br />
organisasjoner og stater som ser teknologiens økonomiske, politiske og<br />
kulturelle muligheter. Men i et mer utvidet <strong>makt</strong>perspektiv er teknologien<br />
strukturert og selv en strukturerende <strong>makt</strong>. Den kulturelle forståelsen<br />
av teknologien og dens utviklingsmuligheter legger føringer for hvordan<br />
teknologiens oppgaver blir forstått og foreslått løst. Debatter om teknologiens<br />
utvikling er derfor viktige symbolske arenaer for interessekonflikter<br />
og kamper om legitimitet og herredømme. I informasjonspolitikken<br />
skapes argumentative distinksjoner og narrative linjer i teknologiens og<br />
IKT-politikkens historie streker opp det politiske handlingsrom. Teknologien<br />
er en fortelling om et «nå» mellom fortid og fremtid, hvor aktørers<br />
økonomiske og politiske interesser og handlinger kontinuerlig beskrives<br />
og legitimeres.<br />
Det er lagt store emner i den kommunikasjonsteknologiske smeltedigel,<br />
og de problemstillingene som kan reises innenfor rammen av denne boken<br />
er mange. Fra de grunnleggende demokratiske og statsrettslige emner, til<br />
forholdet mellom kjønn, spredning av kunnskap og bruk av teknologi i<br />
hjem og på arbeidsplass. Raskt kan det gis noen eksempler: Utviklingen av<br />
IKT kan endre konstitusjonelle rutiner og informasjonsprosesser i politikken<br />
og øker muligheten for direkte kontakt mellom borger og forvaltning.<br />
Kunnskapsproduksjon og informasjonstilgjengelighet påvirkes, både mht<br />
å være ressurs for deltakelse og økt demokrati, og mht å endre refleksiv og<br />
diskursiv <strong>makt</strong> i den digitale offentligheten. Utviklingen og spredningen av<br />
IKT får også virkninger i det sivile samfunnet: IKT endrer <strong>makt</strong>forholdene<br />
i organisasjonssamfunnet, forandrer organisasjonenes handlerom mellom<br />
det offentlige og det private, og muliggjør nye former for kommunikasjon<br />
og aktivisme. Og i digitale diskurser er språk og retoriske ferdigheter<br />
mulig å studere i et <strong>makt</strong>perspektiv. Hva skjer f.eks. med kunnskapsinstitusjonenes<br />
strategier når IKT gjør deltakelse i informasjonssamfunnet<br />
lettere? Hvordan bevarer eksperter, som f.eks. leger og akademikere sine<br />
tilvante posisjoner når deres tradisjonelle informasjonskontroll og autoritet<br />
forvitrer? Og hvordan forsvares de nasjonale kulturinstitusjonene i<br />
forhold til økende konvergens i den globale medieindustrien? Mye synes<br />
å være i støpeskjeen, og listen over interessante spørsmål har knapt noen<br />
grense. Leseren vil heller ikke her finne svar på alle disse spørsmålene,