0806-02 Digital makt - Gyldendal Norsk Forlag

More documents

Recommendations

Info

Digital makt .8 M og samhandling og ved å bevege og forandre tradisjonelle maktforhold og maktrelasjoner i samfunnet. Med utgangspunkt i et aktørorientert maktperspektiv kan vi si at det ikke er teknologien som i seg selv er den handlende kraft. Den skapes og utvikles av mennesker, bedrifter, organisasjoner og stater som ser teknologiens økonomiske, politiske og kulturelle muligheter. Men i et mer utvidet maktperspektiv er teknologien strukturert og selv en strukturerende makt. Den kulturelle forståelsen av teknologien og dens utviklingsmuligheter legger føringer for hvordan teknologiens oppgaver blir forstått og foreslått løst. Debatter om teknologiens utvikling er derfor viktige symbolske arenaer for interessekonflikter og kamper om legitimitet og herredømme. I informasjonspolitikken skapes argumentative distinksjoner og narrative linjer i teknologiens og IKT-politikkens historie streker opp det politiske handlingsrom. Teknologien er en fortelling om et «nå» mellom fortid og fremtid, hvor aktørers økonomiske og politiske interesser og handlinger kontinuerlig beskrives og legitimeres. Det er lagt store emner i den kommunikasjonsteknologiske smeltedigel, og de problemstillingene som kan reises innenfor rammen av denne boken er mange. Fra de grunnleggende demokratiske og statsrettslige emner, til forholdet mellom kjønn, spredning av kunnskap og bruk av teknologi i hjem og på arbeidsplass. Raskt kan det gis noen eksempler: Utviklingen av IKT kan endre konstitusjonelle rutiner og informasjonsprosesser i politikken og øker muligheten for direkte kontakt mellom borger og forvaltning. Kunnskapsproduksjon og informasjonstilgjengelighet påvirkes, både mht å være ressurs for deltakelse og økt demokrati, og mht å endre refleksiv og diskursiv makt i den digitale offentligheten. Utviklingen og spredningen av IKT får også virkninger i det sivile samfunnet: IKT endrer maktforholdene i organisasjonssamfunnet, forandrer organisasjonenes handlerom mellom det offentlige og det private, og muliggjør nye former for kommunikasjon og aktivisme. Og i digitale diskurser er språk og retoriske ferdigheter mulig å studere i et maktperspektiv. Hva skjer f.eks. med kunnskapsinstitusjonenes strategier når IKT gjør deltakelse i informasjonssamfunnet lettere? Hvordan bevarer eksperter, som f.eks. leger og akademikere sine tilvante posisjoner når deres tradisjonelle informasjonskontroll og autoritet forvitrer? Og hvordan forsvares de nasjonale kulturinstitusjonene i forhold til økende konvergens i den globale medieindustrien? Mye synes å være i støpeskjeen, og listen over interessante spørsmål har knapt noen grense. Leseren vil heller ikke her finne svar på alle disse spørsmålene,
men noen av dem – og dessuten bli presentert for noen andre. Kapitlene i boken springer ut av forskernes ulike forskningsinteresser, og representerer den forskningsfronten de er en del av. De representerer samtidig den tverrfagligheten som det digitale feltet naturlig gjør krav på. Det innledende kapitlet belyser hvorfor maktproblematikk knyttet til digital informasjonsog kommunikasjonsteknologi må studeres spesielt, og argumenterer for ulike måter å gjøre det på. Her plasseres også de andre kapitlene innenfor en større diskusjon av forholdet mellom IKT og makt. Utgangspunktet er at IKT både åpner for større kreativitet og fleksibilitet, og skaper nye strukturer og hierarkier i og mellom ulike sosiale formasjoner. Med utgangspunkt i Michel Foucaults begrep om mikromakt gir Gisle Hannemyr i kapittel 2 en oversikt over historiske utviklingstrekk i IKT-industriens avantgardemiljøer. Det er både liberale og radikale ideologiske strømninger som har preget kjernemiljøene i Internett-utviklingen siden 1960-tallet. Sammen har styrken i de ideologiske overbevisningene gjort deler av Internett motstandsdyktig overfor politisk og kommersielt press. Internettets desentraliserte struktur, Open Source-bevegelsen og Free Software Foundation beskrives som viktige elementer i denne utviklingen. Men i lys av senere historiske erfaringer stiller Hannemyr spørsmålstegn mht hvem som vil styre fremtidens utvikling innenfor IKT-feltet. I kapittel 3 tar Elisabeth Staksrud for seg internasjonale reguleringstendenser når det gjelder innhold på Internett. Innledningsvis gir kapitlet oversikt over hvordan regulering og sensur for tiden praktiseres i henholdsvis østlige og vestlige land. Ved særlig å fokusere på ett tiltak – standardisering og bruk av innholdsfiltre – blir ulike problemstillinger reist. Hun argumenterer for at det er viktig å analysere hvem som i dagens omskiftelige verden legger premissene for morgendagens innholdsregulering av Internett. I motsetning til hva som ofte hevdes fra internettindustriens maktsentra argumenterer kapitlet for at teknologiske filtre og internasjonale standarder ikke entydig løser problemer, men representerer en trussel mot ytringsfrihet på nettet. Det står viktige verdier på spill, og fremtidens ytringsfrihet avhenger av hvem som bestemmer hva og hvor. Ut fra et systemteoretisk utgangspunkt utfører Terje Rasmussen i kapittel 4 en diskusjon av Niklas Luhmanns begreper og modeller med tanke på hvordan digitale kommunikasjonsformer kan forstås innenfor dette perspektivet. Internett innvirker ifølge Rasmussen på systemkommunikasjonens hastighet og spredning, noe som i det lange løp får konsekvenser for funksjonssystemenes selvforståelser. Dermed kommer den digitale Forord .9 M
Page 1 and 2: Digital makt Informasjonsog kommuni
Page 3 and 4: INNHOLD FORORD.....................
Page 5: FORORD Makt- og demokratiutredninge
Page 9: En ting er hvordan teknologien bruk

0806-02 Digital makt - Gyldendal Norsk Forlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?