Kommunikasjon, trygghet og tillit

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 1 KommuniKasjon, trygghet og tillit Hvordan tror du dette barnet har det? Hva trenger det av deg? Kommunikasjonsprosessen «Jeg vet at du tror at du forstår, men jeg er ikke så sikker på at du har fattet at det du hørte, ikke er det jeg mente ...» Ragna Marie Henden, Inspirama • Hvorfor kan det være vanskelig å bli forstått? • Hvem tror du oftest er årsaken til misforståelsen – den som sender budskapet eller den som skal motta budskapet? I en kommunikasjonsprosess har vi en sender, en mottaker og et budskap. Senderen er den eller de som vil formidle budskapet. Mottakeren er den eller de senderen prøver å formidle budskapet til. Denne prosessen kan lett bli forstyrret, slik at mottakeren misforstår hva senderen ønsker å si. Senderen Det varierer hvor bevisst senderen er på budskapet sitt. Jo klarere oppfatning du har av hva du ønsker å si, desto tydeligere vil du uttrykke deg. Men kanskje du er i en spesiell stemning. Da kan budskapet ditt få en annen form og en annen styrke enn det normalt ville fått. Anna på 4 år synes selv hun har gjort seg ferdig i garderoben, og støvlene og parkdressen ligger slengt på golvet. Du ønsker å stimulere Anna til å rydde opp og ta ansvar for sitt eget tøy. Vanligvis er du oppmuntrende og minner barna på at de må rydde, men på grunn av trøtthet denne morgenen ligger det en oppgitthet og en nedvurdering av Anna i stemmen din. Når du snakker med små barn, tilpasser du budskapet til barnets tankemessige utvikling. For eksempel vet du at barn i førskolealderen tenker konkret og tolker ordene slik du bruker dem. Det betyr at jo flere konkrete eksempler du bruker for å forklare hva du mener, desto lettere er det for barnet å forstå. Istedenfor å si til barnet at vi skal gå om fem minutter, kan du vise på klokka at når langviseren står på tolv, da skal vi gå. Jo bedre senderen kjenner mottakeren, desto lettere er det å tilpasse budskapet slik at den andre forstår. ? Eksempel
10 Kapittel 1 KommuniKasjon, trygghet og tillit 11 Som sender av et budskap bør du være klar over budskapets innhold og hvem det er som skal motta budskapet. Eksempel Mottakeren vil alltid tolke det han eller hun hører – oftest ut fra tidligere erfaringer. I møte med foreldrene blir senderrollen annerledes. Dersom du faller for fristelsen til å bruke faguttrykk som for eksempel samhandling, samspill, motorikk og økologisk tankemodell i samtaler med foreldrene, vil mottakerne kunne bli usikre, og budskapet ditt blir uklart. Derimot er disse begrepene viktige å forstå når du snakker med kolleger. I alle fagmiljøer eksisterer det faguttrykk som binder miljøet sammen. Dersom du ikke kan bruke begrepene både som sender og mottaker, kan du falle utenfor fagmiljøet. Mottakeren Den som mottar budskapet, kan være i en annen stemning enn senderen og tolker budskapet ut fra denne stemningen. Som mottaker har du kanskje erfaringer med liknende budskap fra før og bruker erfaringene til å tolke også dette budskapet. Det er ikke sikkert at den tolkningen stemmer overens med det senderen prøvde å si. Du reagerer med kroppsspråk på budskapet du mottar. Senderen kan tolke for eksempel ansiktsuttrykket ditt, noe som igjen påvirker hva senderen sier og holder tilbake. Lena har hatt sin første dag på skolen. Når hun kommer hjem, blir hun spurt hvordan dagen var, og om læreren var snill. Lena sier: «Læreren min sa at hun var glad for å møte meg, men hun smilte ikke med øynene.» Hva senderen sier og hva mottakeren forstår, ligger et sted mellom disse mulighetene: • Det senderen mener å si • Det senderen virkelig sier • Det mottakeren hører • Det mottakeren tror han eller hun hører • Det mottakeren mener å svare • Det senderen tror den andre svarer Tilbakemelding Hvordan skal vi unngå misforståelser og sikre at sender og mottaker forstår budskapet likt? Det viktigste er at begge parter gir aktiv tilbakemelding underveis i samtalen. Hvis du som mottaker nikker, rister på hodet og kommer med korte oppklarende spørsmål, får du og senderen bekreftet at dere snakker om det samme. Dersom du derimot er passiv og taus i samtalen, misforstår dere hverandre lettere, og senderen blir usikker på om du har forstått budskapet riktig. Ulike former for kommunikasjon Verbal kommunikasjon Verbal kommunikasjon er å bruke ord når vi skal formidle et budskap. Jo ryddigere og tydeligere vi uttrykker oss, desto større er muligheten for at mottakeren forstår hva vi mener. Imidlertid mener kommunikasjonsforskere at bare cirka 30 % av budskapet som oppfattes, består av ord. Resten består av kroppsspråk (non-verbal kommunikasjon). Jo mer ukjente vi er for hverandre, og jo mer sårbare vi føler oss, desto større del av kommunikasjonen er non-verbal. Vi ordlegger oss forskjellig ut fra hvilken innstilling vi har til samtalen. Dersom vi ønsker å «vinne» over den andre, kan vi bli fristet til å bruke makt i språket. Vi kan for eksempel bevisst bruke faguttrykk den andre ikke forstår. Dette kan gjøre den andre usikker, slik at vi vinner diskusjonen. Vi kan også henvise til ekspertuttalelser, og dermed signalisere at saken ikke er noe å diskutere. Ca. 30 % av oppfattet budskap kommer via ordene vi bruker. Unødvendig bruk av faguttrykk gjør kommunikasjonen vanskelig.
Page 1: 1 Kommunikasjon, trygghet og tillit
Page 5 and 6: 14 Kapittel 1 KommuniKasjon, tryggh
Page 7 and 8: 1 Kapittel 1 KommuniKasjon, trygghe

Kommunikasjon, trygghet og tillit

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?