Kommunikasjon, trygghet og tillit

More documents

Recommendations

Info

16 Kapittel 1 KommuniKasjon, trygghet og tillit 17 Dobbeltkommunikasjon forvirrer mottakeren. Eksempel en arrogant kroppsholdning, et overbærende ansiktsuttrykk eller en oppgitt stemme. Dobbeltkommunikasjon Det er viktig at vi mener det vi sier. Da passer ordene sammen med kroppsspråket – stemmen, ansiktsuttrykket og så videre. Hvis du bruker ord som inviterer til samtale og samtidig har en kroppsholdning som signaliserer at mottakeren skal holde munn og være enig, dobbeltkommuniserer du. Ordene som brukes, stemmer ikke med resten av kommunikasjonsbildet, og mottakeren blir usikker og forvirret. For barn er dobbeltkommunikasjon svært vanskelig å forholde seg til. Når barne- og ungdomsarbeideren sier til et barn at hun er glad for å se det, men verken har varme i stemmen, blikkontakt med barnet eller et smil om munnen, vet ikke barnet hva det skal tro, og relasjonen mellom dem blir usikker. Barn forstår ikke ironi før i tenårene. Ironi er ikke egnet i møte med verken barn, unge eller voksne, fordi det lett kan såre og krenke andre. Berøring For å bekrefte et budskap bruker vi ofte berøring. Berøringen blir en understreking av ordene. Da presidentene i USA og det tidligere Sovjetunionen, Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov, skulle underskrive en nedrustningsavtale, la den sovjetiske presidenten hånda på skulderen til den amerikanske presidenten og sa: «Hvis vi mislykkes i dette, vil Gud aldri tilgi oss.» Den amerikanske presidenten sa mange år senere at han fortsatt kunne kjenne trykket etter den andres hånd på skulderen. Et barn har gjort en ønsket handling mot et av de andre barna. Du tar til side barnet og roser handlingen både med ord og med å ta barnet i armen, klappe det på kinnet eller liknende. Barnet vil da oppleve budskapet tydeligere enn hvis du bare hadde brukt ord. Berøring er dessuten en mulighet for å vise nærhet og godhet. For en tid tilbake ble det utgitt en bok som heter «Hvis du ikke snart tar på meg, så dør jeg». Hensikten var å gjøre oppmerksom på hvor viktig berøring er. Alle trenger å bli berørt. Berøring er viktig for barnets selvopplevelse. Når et barn blir berørt, får det en opplevelse av at det er verdifullt i den andres øyne. I tillegg fornemmer det sine egne fysiske grenser. Når et barn blir strøket over ryggen, kjenner det sin egen rygg. For et barn som for eksempel sitter fastspent i en rullestol, vil det å bli berørt og dermed bekreftet, medvirke til en god selvfølelse. Berøring er en viktig del av kommunikasjonen, men den må alltid tilpasses mottakeren. Noen barn og unge gir signaler om at de opplever berøring negativt. Da må du respektere det – hvis ikke krenker du den andres grenser. Avstand Avstanden du har til den du kommuniserer med, forteller hvor nært forhold dere har. Kjærester har ofte langt mindre fysisk avstand mellom seg når de snakker enn venner har. Når du prater med læreren din eller med rektor, er avstanden enda større enn når du snakker med vennene dine. Når vi møter barn og ungdom for første gang, bør vi være oppmerksomme på avstand. Dersom vi kommer for tett på, kan de oppleve det som ubehagelig. Det samme gjelder i møte med foreldre. De fleste regulerer avstand instinktivt. Dersom noen trer over grensene, regulerer vi dette ved å ta et skritt tilbake. Stemmeleie Også stemmen er en del av den totale kommunikasjonen. Stemmer kan være blide, sinte, harde, myke, defensive eller offensive. Stemmen kan innby til samtale, eller den kan stenge for samtale. Tempoet vi snakker i, har også mye å si. Rask tale kan tolkes som stress eller dårlig tid – eller som et stort engasjement. Langsom tale kan tolkes som at vi er triste eller lite engasjerte. «Jeg får det vondt inni meg når de kjefter, det er akkurat som de slår meg med stemmen.» Barnehagebarn
1 Kapittel 1 KommuniKasjon, trygghet og tillit 1 Test deg selv 1 Hva er en sender, og hvilke utfordringer har senderen av et budskap? 2 Hva er en mottaker, og hvilke utfordringer har mottakeren av et budskap? 3 Hvorfor er tilbakemelding viktig i kommunikasjonen? 4 Hva er verbal kommunikasjon? 5 Hva er dialogens kjennetegn? 6 Hva er non-verbal kommunikasjon? I praksis 1 Gi eksempler på hvordan senderens innstilling til mottakeren påvirker kvaliteten på kommunikasjonen. 2 Gi eksempler på hvordan dobbeltkommunikasjon gjør barn i alderen 0–2 år, 2–6 år, 6–12 år og 12–18 år usikre. 3 Gi eksempler fra SFO på at voksne tar ekspertrollen og dermed utestenger barna fra videre kommunikasjon. 4 Tenk deg at et av barna i barnehagen ikke vil kle på seg. Hvordan kan du bruke dialogen til å fremme innsikt hos barnet og forståelse mellom dere? Refleksjon og diskusjon I det siste har enkeltbarn i barnehagen blitt utelatt fra private arrangementer som kanskje burde inkludert alle. Du bestemmer deg for å ta opp temaet på et foreldremøte. Hva vil du si for å nå målet ditt om at alle barn må være inkludert i fellesskapet? Her må du tenke på følgende punkter: • Hvem er senderen? • Hvem er mottakerne? • Hva er budskapet ditt? • Står du i fare for å prøve å vinne over enkelte av foreldrene? • Hvilken kommunikasjonsform skal du velge? Trygghet og tillit • Hva er tillit? • Hvordan oppstår tillit? • Hvor viktig er tillit mellom deg og barna i barnehagen eller på SFO? • Hvilke egenskaper har du som gjør deg i stand til å utvikle tillit i ditt møte med barn, unge, foreldre og kolleger? Tillit er en tiltro til at det andre mennesket har god vilje og gode hensikter. Når vi utleverer noe av oss selv til den andre, gjør vi oss sårbare. Den andre kan ta vare på hva vi sier på en respektfull og anerkjennende måte, eller bruke det vi har sagt mot oss. Derfor er tillit den mest verdifulle gaven du kan gi. Tillit er vanskelig å beskrive, men alle vet vi hvem vi har tillit til. Tillit er noe vi som profesjonelle må gjøre oss fortjent til i møte med barn, unge og foresatte, det er ikke noe vi kan kreve. I møte med enkelte mennesker opplever vi tillit med én gang. Den andre personen har noe som gjør at vi stoler på ham, og tror at han vil vårt beste. Andre ganger må tillit bygges opp over tid. Et barn i barnehagen med lav tillit, kan lære seg å ha tillit gjennom å erfare at barne- og ungdomsarbeideren er til å stole på. Når du holder ord, er forutsigbar og opptrer respektfullt, vinner du tillit. Tilliten kan brytes blant annet ved at du sprer privat informasjon om den andre, er uforutsigbar eller ikke holder din del av avtalen. Et forhold preget av tillit, gir en følelse av å være trygg. Når et barn får tid nok til å snakke og tenke, begynner det gradvis å lytte til det det selv sier. For eksempel kan et barn som kommer for sent på skolen, svare at det ikke kan noe for at det kommer for sent, det bare er slik. Hvis barnet får nok tid til å snakke uten å bli vurdert, kan det gradvis begynne å ta sine egne tanker på alvor. Kanskje er ikke livet slik at det alltid må komme for sent? Kanskje det fra i dag kan bestemme seg for å komme tidsnok? ?
Page 1 and 2: 1 Kommunikasjon, trygghet og tillit
Page 3 and 4: 10 Kapittel 1 KommuniKasjon, tryggh
Page 5: 14 Kapittel 1 KommuniKasjon, tryggh

Kommunikasjon, trygghet og tillit

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?